| St. Palladius Biskop og misjonær | |||
|---|---|---|---|
| Født | 408–431 Gallia | ||
| Død | 457–461 | ||
| Beskjeftigelse | Prest  | ||
| Embete | |||
| Helligkåret | 11. juli1898 | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 6. juli | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
Palladius (født mellom408–431, død mellom457–461) var den første biskop påIrland før St.Patrick. Det er store usikkerheter i informasjonen om livet til Palladius.
Det er antatt at denne Palladius er den samme som er tidligere beskrevet som diakon for St.Germanus av Auxerre. Om dette er tilfellet var han sønn avExuperantius av Poitiers som den samtidige hedenske poetenRutilius Claudius Namatianus skrev: «Exuperantius underviser nå innbyggerne av kystområdene avArmorica (Bretagne) til å elske gjenreisingen av freden; han har gjeninnført lovene, fremmet frihet, og hindret herrene fra å bli slaver for sine egne tjenere». Exuperantius var øyensynligpraefectus praetorio Galliarum, pretoriansk prefekt av de galliske provinser, som ble drept i opprør i hæren i Arles i 424.
Palladius ble gift og hadde en ung datter. Han er beskrevet som en venn og en ung slektning av poeten Rutilius, engallisk-romersk aristokrat. Da Palladius kom inn under innflytelsen av den asketiske munkenPelagius iRoma kysset han sin familie farvel lik apostlene og levde som en asket påSicilia en gang rundt408–409. Sin datter skal han ha gitt til et kloster på denne øya. I denne epoken er han blitt tilskrevet forfatterskapet til seks pelagianske dokumenter. Han synes å ha blitt ordinert som prest rundt 415, antagelig etter å ha avsverget Pelagius’ lære. Han levde i Roma mellom418–429 og synes å være den «diakon Palladius» ansvarlig for å be paveCelestinus I om å sende biskop Germanus av Auxerre tilBritannia hvor han ledet «britonene tilbake til den katolske tro».
Det er et åpent spørsmål om Palladius er den samme som i431 ble sendt som den første biskop for de kristne påIrland: «Palladius, etter å ha blitt ordinert av pave Celestinus, er sendt som den første biskop til irene som tror på Kristus».[1]
Palladius er assosiert medLeinster, spesielt medClonard iMeath. Det er også gruppe dedikasjoner iMearns iSkottland hvor landsbyenAuchenblae er antatt å være hans gravsted. Så sent som under kongedømmet tilJakob V av Skottland ble kongelige midler gitt til fabrikasjon av et nytt relikvieskrin for kirken der, og et årlig marked, «Paldy Fair», ble holdt der fram tilreformasjonen. Skotsk kirketradisjon hevder at han ledet et kristent samfunn der for i tyve år. Hans dødsdato er ikke kjent, menUlster-annalene har følgende referanser:
Det er således mulig at senere skrivere forvekslet Pallidius og Patrick. Om de tidligere dato av457/461 faktisk viser til ham synes det som om den egentlige St. Patrick døde langt senere, omtrent492/493. Patricks misjon var hovedsakelig i Ulster og Connacht mens Palladius synes å ha vært mest aktiv i Leinster, hovedsakelig i området rundt Clonard.
Vita tripartita Sancti Patricii, et manuskript påirsk oglatin, hevder at han døde ved Cell Fine, kanskje dagensKilleen Cormac i grevskapetKildare, hvor han etterlot sine bøker sammen med sitt skrivebrett og påståtte relikvier av Peter og Paulus.