Kildeløs: Denne artikkelen manglerkildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige åverifisere. Kildeløst materiale kan blifjernet. Helt uten kilder.(10. okt. 2015) |
Enpailou (kinesisk: 牌楼) er en port som utgjør et populært element i kinesiskarkitektur. Den kalles også gjerne for enpaifang 牌坊.
Ordetpailou er sammensatt av pai (牌 =innskriftstavle) og lou (楼 =fleretasjes bygg). Sluttleddetfang (坊 =kvarter) benyttes gjerne der porten går inn til et avlukket boligkvarter eller lignende.
De kan ha vært inspirert avtorana-tempelportene iIndia. UnderTangdynastiet ble de gjerne kaltwutoumen (乌头门, «svarttopport»), fordi øverste del av sidestolpene var smartmalte.
Pailouer ble oppført iKina av stein eller tre. De har bølgende tak med en rekke buer. De kan tildels sammenlignes med europeiske triumfbuer, særlig dersom de skal minne om personer eller hendelser. De kan også rett og slett være særlig seremonielle eller høytidelige inngangsmarkeringer.
Slike byggverk har også spredt seg til bruk utenfor Kina, – enhverChinatown av noen størrelse gjør sitt ytterste for å få på plass en slik inngangsmarkering inn til sitt område.
PåFolkerepublikken Kinas liste over kulturminner er det blitt oppført en rekke verneverdige pailouer, blant annet:
OrdetPai-fang (牌坊) var opprinnelig en kollektiv betegnelse på de to øverste nivåer av de administrative inndelningene og underavdelningene av en tradisjonell kinesisk by. Den største delen (avdelingen) av en by i eldre tidersKina ble kaltfang (坊). Hverfang (坊) ble avskjermet av murer ellerstakitt, og portene for hver inngjerdet/muromgitt avdelnng ble stengt hver kveld og ble befolket gjennom natten. Hverfang (坊) ble videre inndelt i flerepai (牌), og de i sin tur i flerehutonger. Dette system nådde sitt høydepunkt underTangdynastiet, og ble beholdt under de påfølgende dynastiene. For eksempel bestodBeijing underMingdynastiet av totalt 36fang (坊). Paifang er altså en sammensetning av disse två underavdelinger av en kinesisk by.
Opprinnelig ble ordetpaifang (牌坊) brukt om en port til en fang (坊) og for markeringen av en inngang til et bygningskompleks eller en by. Allerede underSongdynastiet hadde slikepaifang (牌坊) utviklet seg til å omfatte rent dekorative monumenter, en utsmykning i bylivet.