Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

PHP

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«PHP» harflere betydninger.
PHP
Tilblivelse8. juni 1995
Paradigme
Designet avRasmus Lerdorf
Utviklet avRasmus Lerdorf,Andi Gutmans,PHP Group,Zend Technologies,Zeev Suraski
Siste versjon(er)8.5.2 / 15. jan. 2026
Versjon(er) i utvikling
17 versjoner
7.4.0 beta 1, 7.4.0 beta 2, 7.4.0 beta 4, 8.1.0 Beta 1, 8.1.0 Beta 2, 8.1.0 Beta 3, 8.2.0 Beta 1, 8.2.0 Beta 2, 8.2.0 Beta 3, 8.3.0 Beta 1, 8.3.0 Beta 2, 8.3.0 Beta 3, 8.4.0 Beta 3, 8.4.0 Beta 4, 8.4.0 Beta 5, 8.5.0 Beta 1, 8.5.0 Beta 2, 8.5.0 Beta 3
Typetildeling svak, dynamisk, gradvis
Filendelse(r).php, .phar
OSLinux,Mac OS X,Windows, med flere[1]
LisensPHP-Lisens
Implementert i
C
Påvirket av
C++,Perl,C,Programmeringsspråket Java,Tcl,HTML,JavaScript

PHPPHP:HypertextPreprocessor») er et dynamisk, tolket ogløst typetskriptspråk hovedsakelig brukt for å utvikle dynamiskenettsider. PHPssyntaks lignerC ogPerl. Den vanligste implementasjonen av PHP er enfri ogåpen versjon skrevet i C og distribuert av The PHP Group viaphp.net ogSourceForge.

PHP distribueres underPHP-Lisensen.

Historie

[rediger |rediger kilde]

I1995 skrevRasmus Lerdorf et settskripter iPerl for å holde øye med besøksstatistikken på sinCV som lå tilgjengelig påInternett. Senere skrev han om pakken iC, og PHP 1 ble utgitt det samme året underåpen kildekode-lisensenGPL (PHP1 finnes i PHPs museum). Pakken ble kaltPersonal Homepage Tools, og en liten gruppe samlet seg om prosjektet.

Da PHP 2 – kalt PHP/FI (Form Interpreter) – kom, ble en del nytt lagt til, som f.eks. støtte for kommunikasjon motdatabaser. Språket lignet nå litt påPerl, men med en mindre konsistent og mer begrensetsyntaks og mindre funksjonalitet. Senere sluttetAndi Gutmans ogZeev Suraski seg til prosjektet og skrev om PHP fra bunnen av. Resultatet var PHP 3, som bl.a. var mye raskere enn de tidligere versjonene. Samtidig endret man hva PHP sto for, tilPHP:HypertextPreprocessor, etrekursivt akronym.

PHP opparbeidet seg etter hvert en stor brukerbase, og ble snart ansett som en standard installasjon på flere avvevtjenerne på Internett. Så kom PHP 4 med den nyeZend Engine, som ligger til grunn for selve språket.

Versjoner av PHP

[rediger |rediger kilde]

Første utgave av PHP 4 kom i mai 2000[2], og var under utvikling fram til versjon 4.4.9 ble sluppet 7. august 2008. Denne versjonen markerte slutten på PHP 4s livssyklus.[3][4]

PHP 5 hadde sin første stabile versjon 13. juli 2004, og introduserte bedre støtte forobjektorientert programmering ogSimpleXML for enklere manipulering avXML. PHP 5.1 introduserte et nyttgrensesnitt for generisk kommunikasjon meddatabaser for å gjøre det enklere å kunne støtte flere forskjellige databasesystemer. PHP 5.2 introduserte betydelige forbedringer innen minnehåndteringen som forbedret ytelse og ressursbruk i forhold til eldre versjoner.

PHP 7.0.0 ble lansert1. desember2015.[5]

Bruksområder

[rediger |rediger kilde]

Selv om det finnes grensesnitt mot forskjellige løsninger for grafiskebrukergrensesnitt, brukes PHP som oftest til utvikling av det underliggende på dynamiskenettsider, den delen av en applikasjon som behandler informasjonen påtjeneren og sender dem tilklienten.

PHP har støtte for mange forskjelligedatabasesystemer, manipulasjon av bilder, jobbe med filer, datautvekslingsformater som f.eksJSON ogXML, behandling av tekst,PDF og så videre. EksempelvisMediaWiki, som er applikasjonen somWikipedia kjører på, er utviklet i PHP.

KombinasjonenLinux,Apache,MySQL,PHP kalles ofteLAMP, og har blitt et utbredt uttrykk for denne samlingen av fri programvare som til sammen er alt som behøves for å drive et websted (envevtjener).

Syntaks

[rediger |rediger kilde]

PHP tolker kun kode som er i mellom <?php og ?> eller kortversjonen <? ?>, selv om kortversjonen ikke er anbefalt å bruke.[6]

Eksempler

[rediger |rediger kilde]

Hello, world

[rediger |rediger kilde]
<?phpecho"Hello world!";?>

Eller

<?phpprint"Hello world!";?>

Både "print" og "echo" er innebygde funksjoner (language constructs) for å skrive ut data til standard output. Begge gjør akkurat det samme, men før PHP4 var "echo" raskere.

If / Else

[rediger |rediger kilde]
<?php$var=true;if($var){// $var er definert}else{// $var er ikke definert}$var_status=($var?'variabelen finnes':'variabelen er ikke definert');echo$var_status;// variabelen finnes$var='Hello World';if($var=='Hello World'){// var er definert som Hello World}elseif($var=='Goodbye'){// var er definert som Goodbye}else{// var har en annen verdi eller er ikke definert}?>

Switch

[rediger |rediger kilde]
<?php$num=5;switch($num){case'5':// $num er 5break;default:// $num er ikke definert eller har en annen verdi enn 5}?>

Tilfeldig

[rediger |rediger kilde]
<?php$var=mt_rand(1,9);// Velger et tilfeldig tall mellom 1 og 9.echo$var;?>

Funksjon

[rediger |rediger kilde]
<?phpfunctionnavn($navn){return"Hei, jeg heter ".$navn;}echonavn("Ola Nordmann");// Denne vil kjøre funksjonen navn(), du vil få ut "Hei, jeg heter Ola Nordmann" ettersom det er lagt inn i funksjonen.?>

Objektorientering

[rediger |rediger kilde]
<?phpclassPerson{public$first;public$last;publicfunction__construct($f,$l){$this->first=$f;$this->last=$l;}publicfunctiongreeting(){return"Hei, jeg heter{$this->first}{$this->last}.";}publicfunctionstaticGreeting($first,$last){return"Hei, jeg heter$first$last.";}}$him=newPerson('John','Smith');$her=newPerson('Sally','Davis');echo$him->greeting();// sender ut "Hei, jeg heter John Smith."echo'<br />';echo$her->greeting();// sender ut "Hei, jeg heter Sally Davis."echo'<br />';echoPerson::staticGreeting('John','Smith');// sender ut "Hei, jeg heter John Smith."?>

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Downloads - php.net
  2. ^PHP 4 ChangeLog
  3. ^News Archive – 2007
  4. ^PHP 4 ChangeLog
  5. ^PHP 7.0.0 Released
  6. ^PHP tags

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
A# ·ActionScript ·Ada ·Alef ·ALGOL ·ALGOL 58 ·ALGOL 60 ·ALGOL 68 ·ALTRAN ·APL ·AppleScript ·Argus ·Assembler ·Autokode ·awk ·B ·BASIC ·BCPL ·BETA ·BitC ·BLISS ·Bourne Shell ·Bourne Again Shell ·C ·C++ ·C-- ·CHILL ·C# ·C shell ·Caml ·Ch ·Cilk · Cilk++ ·Cilk Plus ·Clarion ·Clipper ·CLISP ·Clojure ·CLU ·COBOL ·COMAL ·Common Lisp ·Concurrent C ·Concurrent Euclid ·Concurrent Pascal ·D ·Delphi ·Dylan ·ECMAScript ·Eiffel ·Emacs Lisp ·Erlang ·Euclid ·F* ·F# ·Forth ·Fortran ·GNU Common Lisp ·GNU Pascal ·Go ·Haskell ·HyperTalk ·Incr Tcl ·INTERCAL ·Interlisp ·Java ·JavaScript ·JRuby ·KornShell ·LaTeX ·Legoscript ·LilyPond ·Limbo ·Lisp ·LPC ·Lua ·Lynx ·Mary ·MATLAB ·Mesa ·ML ·MML ·Modula ·Modula-2 ·Modula-2+ ·MUMPS ·Objective-C ·Objective-C++ ·OCaml ·OpenVera ·O'Haskell ·Pascal ·Perl ·PHP ·Pike ·PL/I ·Plankalkül ·PLEX ·Prolog ·Protel ·Pure Data ·Python ·R ·Ratfor ·REXX ·RTL/2 ·Ruby ·Rust ·SAS ·Scala ·Scheme ·Scratch ·Simula ·SML ·Smalltalk ·SNOBOL ·Tcsh ·Tcl ·TECO ·TOM ·Turbo C ·Turbo C++ ·Turbo Basic ·Turbo Modula-2 ·Turbo Pascal ·Verilog ·Visual Prolog ·Turing ·TypeScript ·Vala ·VHDL ·Visual Basic
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=PHP&oldid=25400543»
Kategori:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp