Denne artikkelen omhandler den kristne påsken. For den jødiske påsken, sepesach. For andre betydninger, sePåske (andre betydninger).
Påsken er den viktigste og eldstekristnehøytiden. Den feires til minne omJesu død og oppstandelse, med oppstandelsesfesten som selve høydepunktet. Bildet viser den korsfestede Jesus og er malt avDiego Velázquez (1599–1660).
Jødenes feiring markerer imidlertidisraelittenesutvandring fra fangenskapet i Egypt,[5] derJakob og hans tolv sønner hadde bosatt seg og etterkommerne hadde blitt slaver under faraos styre. Ordetpåske kallespascha pågresk oglatin, en forvanskning av navnet på den jødiske høytidenpesach. Ordet betyr «å gå forbi» og henviser til fortellingen omMoses som førte jødefolket ut av trelldommen i Egypt.
I den kristne allmennkulturen feiresjulen, markeringen avJesus fødsel, ofte enda bredere enn den mer religiøst pregede påsken. Den første dagen i påsken er palmesøndag, det var da Jesus red inn i Jerusalem. Folk sto og hyllet ham og viftet med palmeblader. Derfor heter denne dagen palmesøndag.
Opptakten til feiringen av påske begynner medpalmesøndag og fortsetter med den stille uke, hvor man feirerskjærtorsdag oglangfredag. Disse festene er til minne om Kristi lidelse, og feiringen bærer i de fleste kirker fortsatt preg av fastetidens enkle liturgi. IDen katolske kirke tildekkes statuer og bilder, det ringes ikke med kirkeklokkene, og det er svært lite dekorasjon i kirkene mellom skjærtorsdag ogpåskeaften.
I den norske kirke feires palmesøndag til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da folket hyllet ham med palmegrener. Torsdag i den stille uke kalles skjærtorsdag etter norrønt skira, som betyr «rense». Navnet refererer til at Jesus vasket disiplenes føtter denne dagen. Dessuten feires skjærtorsdag til minne om at Jesus innstiftetnattverden. Den påfølgende dagen, langfredag, er til minne om Jesu korsfestelse.
Det er den stille uke som også kalles påskeuken på folkemunne, men påskeuken er i kristen terminologi og tradisjon den påfølgende uken.
Påskeaften er lørdagen før påskedag. Tradisjonelt er det en dag hvor man ikke feirer noenliturgiske handlinger; i både katolsk ogortodoks tradisjon er den foreskrevet som en aliturgisk dag. Man sier gjerne at påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav. Disiplene til Jesus holdt seg denne dagen innendørs, fordi de var redde for å bli arrestert.
Påskevigilien er starten på selve påskefeiringen. Den feires normalt rundt midnatt på påskeaften eller tidligst ettersolnedgang. Man bruker i kirkelig tradisjon ofte den gamle definisjonen på et døgn, som man også finner i jødisk liturgi, nemlig frasolnedgang til solnedgang, hvilket vil si at det uansett er på søndagen man begynner feiringen, uavhengig av det verdslige døgnets gang.
I vest er det tradisjon for at liturgien begynner med tenning avpåskelyset, som er et symbol på Kristus; han kalte seg «Verdens lys». Liturgien er markant forskjellig fra den som har vært i de foregående dagene; kirkene er pyntet, prestene har gjerne de flotteste messeklærne og korsangen er lovsang i stedet for de mer avdempede salmene som brukes i fasten og den stille uke. Det er også tradisjon for å lese Påskelovsangen, en høytidelig proklamasjon av påskeunderet.
I protestantisk liturgi har man mange steder ikke feiret påskevigilie, men i senere år har vigiliefeiring også blitt mer utbredt i disse kirkesamfunnene. Det vanligste er at feiringen av påskeuken begynner med påskemorgens gudstjeneste og uken frem til 1. søndag etter påske er kirkeårets høydepunkt.
Påpåskedagen, ofte kalt første påskedag, fortsetter feiringen av Kristi oppstandelse på morgenen, og dagen innleder tradisjonelt enoktav, det vil si en åttedagersperiode der alle dager regnes som festdager på linje med søndager.
Påskedagen er den dagen som forklarer hele kristentroen. Selv disiplene skjønte ikke hele Jesu budskap før på påskedag og dagene etter. Thomas, den av disiplene som tvilte aller mest, trodde ikke på sine venner da de fortalte ham at Jesus var stått opp. IfølgeBibelen fikk han også møte Jesus, lys levende, i kjøtt og blod, ikke som et spøkelse eller en ånd. De første som fikk se Jesus levende, var kvinnene. De forskjellige evangeliene forteller historien litt ulikt, men de er samstemte i at det var kvinnene som gikk til graven først, ogMaria Magdalena møtte Jesus i hagen. De mannlige disiplene fikk møte Jesus senere.
Andre påskedag, som også er helligdag i Norge, er første mandag etter første påskedag.
For mange kristne er påsken, religiøst sett, en viktigere høytid ennjulen.
Dekorering avpåskeegg har lange tradisjoner fra Sentral-Europa. Bildet visersorbiske påskeegg.Påskeferie i det norske «påskefjellet» er preget avskiturer og hytteliv. Bildet viser skilek påsken2005.
Påske er i utgangspunktet en religiøs høytid som blir markert med en rekkehelligdager, religiøse skikker ogsymboler. I tillegg har feiringen fått flere verdslige innslag og folkelige uttrykk. Det gjelder alt fra gamletradisjoner som bruken avpåskeegg,påskeharer oggule påskekyllinger til nyere tiderspåskeferie,påskekrim,påskenøtter og påsketre.
Markeringen av «den stille uke» og helligdagene i påsken, har variert en del i folketradisjonen. Spesielt langfredag har vært preget av alvor, stille kontemplasjon og medfølelse med denlidende Jesus på korset. Tidligere var det ikke vanlig med slitsomt bondegårdsarbeid på langfredag, og i Norge var det lenge strengelukketidsbestemmelser og forbud mot servering,musikk ogdans. Skjærtorsdag, som er fridag i Norge, men ikke for eksempel i Sverige, har for mange nordmenn utviklet seg til en fridag med uteturer, begynnende hagearbeid og kanskje handletur, såkaltharrytur, til svenske kjøpesentre nær norskegrensen, særlig iStrömstad.
Fordi påskehøytiden inneholder flere fridager, særlig i Norge, har påskeferien for mange blitt en tid for familiesamvær og reising. I Norge har utfart til «påskefjellet», det vil si tilski- oghytteferie i det norske høyfjellet, vært utbredt, særlig blant veletablerte grupper av befolkningen med tradisjon for og råd og mulighet til å reise. Denbrune hudfargen man får etter lange utedager ogsoling i tynn høyfjellsluft og snerike omgivelser, kalles gjerne «påskebrun», mens den økte biltrafikken til og fra fjellet først og sist i ferien kalles «påsketrafikk». «Påskeføre» brukes vanligvis om skiføret i påsken, da sneen ofte er gammel, grov og kornete, våt om dagen og skarp om kvelden. De aller fleste feirer imidlertid «hjemmepåske», det vil si at de ikke reiser bort. Ellers blir det flere steder arrangert ulike tilstelninger i påsken, alt fra lokale påskeskirenn til for eksempelThe Easter Parade iNew York City, et spektakulært, årlig påskeopptog som begynte som en offentlig spasertur på midten av1800-tallet, men som har røtter til den katolske kirkes tradisjonelle påskeopptog og folkereligiøsitet. I enkelte byer i Norge arrangeres det etter katolsk mønster såkaltekorsvandringer til kirken på langfredag.
Påskeformelen er en akseptert metode for å beregne det årlige tidspunktet for påskehøytiden. Påsketiden varer frem tilpinse.
Iden gregorianske kalenderen gir påskeformelen enperiodisksyklus på 5 700 000 år (eksakt). Påskedagen kan falle på 35 forskjellige datoer;22. mars er den tidligste, og25. april er den seneste datoen. Sistnevnte dag var fra gammelt av enmerkedag som kaltesgangdagen ellermarkusmesse. Ikke siden1818 har påskedagen falt på den tidligst mulige dagen, og den vil ikke gjøre det igjen før i 2285. I1913 og2008 falt imidlertid påskedagen på23. mars, neste gang det skjer er i2160. Påskedagen var på den senest mulige dagen i1886 og1943, neste gang det skjer er i2038.19. april er den vanligste datoen, i løpet av syklusen faller påskedagen på denne datoen hele 220 400 ganger, dette tilsvarer 3,87 % av alle gangene (gjennomsnittet for alle datoene er 2,86 %). 22. mars er den sjeldneste datoen, den forekommer bare 27 550 ganger (0,48 %), dernest følger 25. april som forekommer 42 000 ganger (0,74 %) i løpet av 5 700 000 år.
Imiddelalderen hadde kongene iFrankrike for skikk å regne året fra påske til påske, mednyttår ved påsketider, rundt tre måneder etter nabolandene. Slik er et brev datert «31. mars1362», mens et brev skrevet den følgende dag, ble datert «1. april1363», da det nye året etter derestidsregning tok til.[7]
Påskelilje (Narcissus pseudonarcissus) er en blomst inarsissfamilien med gul, trompetformet blomsterkrone. Den blomstrer ved påsketider i haver og parker flere steder i Norge.Pinseliljene (Narcissus poeticus) er hvite og kommer noe senere.
Påsken pleier å være høysesong forinnbrudd, særlig i privatboliger.[8]
