Radcliffe Camera, en av de mest kjente av universitetets bygninger
University of Oxford (norsk: Universitetet i Oxford) ligger i byenOxford iEngland og er det eldste universitetet i den engelsktalende verden. Ved siden avUniversity of Cambridge, er Oxford et av Storbritannia fremste universiteter. De to rivalene har konkurrert med hverandre i lang tid, men er samtidig på mange måter så like at de ofte går under fellesnavnetOxbridge.
Det er usikkert når universitetet ble grunnlagt, og det kan vel være at det skjedde som en kjede av begivenheter og ikke som en enkelthendelse. Det er historiske indikasjoner på at det ble undervist i Oxford så tidlig som i1096. Det er etkollegieuniversitet, hvor studentene ikke er direkte tilknyttet universitetet sentralt, men i stedet er underlagt ett av de mange kollegiene som ble opprettet på forskjellige tider og med forskjellige formål.
Det er ikke mulig å tidfeste grunnleggelsen sikkert, og mye tyder på at den ikke skjedde som en enkelthendelse. Det første beviset for at det ble gitt undervisning på høyt nivå i Oxford er fra1096. I1167 forbødHenrik II engelske studenter å studere iParis, og Oxford begynte da å vokse raskt som læresenter. De første studenthallene, som senere ble kollegier, er fra denne perioden.
I1209 ble universitetet oppløst, som en følge av drapet på to studenter. Dette førte til grunnleggelsen av universitetet i Cambridge.20. juni1214 ble det gjenopprettet, etter at den pavelige legatenNicholas de Romanis hadde forhandlet frem et charter. Den formelle statusen som universitet ble bekreftet først i1571, underAct for the Incorporation of Both Universities. Det formelle navnet bleThe Chancellor, Masters and Scholars of the University of Oxford.
En kjent hendelse i universitetets historie erSt. Scholasticas dag-opptøyene den10. februar1355. Etter en disputt om øl mellom studenter og borgere på et skjenkested, forekom det flere væpnede sammenstøt mellom de to gruppene de neste to dagene. 63 studenter og forskere og omkring 30 borgere ble drept. Disputten ble avgjort rettslig, i universitetets favør. Den 10. februar hvert år måtte byens borgermester og rådmenn gå barhodet gjennom byen, og betale enpenny for hver av de 63 drepte universitetsmennene. Denne boten ble avskaffet i1825, da borgermesteren nektet å utføre seremonien.
Oxford er et kollegieuniversitet og har en sentralenhet med forskjellige fakulteter og avdelinger, som tar seg av administrative oppgaver, inkludert drift av biblioteker og forskningslokaler, samt 39 kollegier og 4 «permanente private haller» (PPH'er). Alle studenter må tilhøre et kollegium eller en PPH, og det er disse enhetene som har hovedansvaret for selve læringen for laveregradsstudenter. All eksaminasjon foregår imidlertid på universitetsnivå, og det er også universitetet som tildeler gradene. Kollegiene har forskjellige nivåer, slik at noen bare tar imot studenter på mastergradsnivå eller høyere. I dag er alle kollegiene for både kvinner og menn.
Sentralenheten har en oppbygning som ligner andre universiteters struktur. Den er inndelt i avdelinger etter studieemne, og disse har en viktig rolle i utdanningstilbudet på flere nivåer, spesielt i forhold til organisering av forelesninger og klasseundervisning, og eksaminering av studentene. De er også viktige forskningsenheter, ofte finansiert av eksterne enheter.
Den lovgivende forsamlingen erHouse of Congregation («Forsamlingshuset»), som omfatter alle akademikere som underviser. En annen forsamling,Convocation of the University of Oxford, omfatter alle studenter, og var tidligere en lovgivende forsamling. I dag er dens funksjon sterkt begrenset, og den viktigste oppgaven er å velge universitetetskansler. Den utøvende myndigheten ligger hosUniversity Council, og består av visekansleren, avdelingsoverhodene og valgte medlemmer av Congregation, samt observatører fra studentunionen. Det finnes også etAncient House of Congregation, som overlevde moderniseringen i det19. århundre, men hvis eneste oppgave er å tildele grader.
Det akademiske året består av tretrimestre, hver på åtte uker. Trimestrene har navn etter religiøse fester ved begynnelsen av hver periode, en levning fra universitetets religiøse opphav.Michelmas Term varer fra tiden rundtmikkelsmesse i begynnelsen av oktober til begynnelsen av desember;Hilary Term normalt fra tiden rundt festen forHilarius av Poitier den13. januar til rett før påske (den flyttes nå ofte slik at avslutningen ligger kort tid før påske), ogTrinity Term fra tiden rundtTreenighetssøndag etter påske, til juni. Dette er de korteste studieperiodene blant britiske universiteter, noe som medfører et enormt arbeidspress. Det forutsettes at studentene bruker de lange feriene til å forberede seg på neste trimester.
University of Oxford ble rangert som nummer 2 av 126 britiske universiteter påComplete University Guides liste for 2016[2] og som nummer 2 av 119 britiske universiteter påThe Guardians 2016-liste.[3]
