AZD1222, tidligereChAdOx1 nCoV-19, er enCovid-19-vaksine utviklet avOxford University ogAstraZeneca, Vaksinen gisintramuskulært i to doser med bruk av envektor som er et modifiertsjimpanse-adenovirus kaltChAdOx1.[1] Vaksinen kallesCovishield i India.
Forskningen ble utført avJenner Institute ogOxford Vaccine Group ved Oxford University. Forskningslaget ble ledet avSarah Gilbert,Adrian Hill, Andrew Pollard, Teresa Lambe, Sandy Douglas og Catherine Green.[2] AZD1222 var en av 58 vaksinekandidater som gjennomgikk kliniske forsøk i 2020.[1]
The Lancet publiserte den 8. desember 2020 resultater fra Fase III-studien.[1][3] Dette var den første publiserte artikkelen om resultat av Fase III-studier for en vaksinekandidat mot Covid-19.
Den 7. desember 2020 ble det avNational Health Service i Storbritannia på basis av en såkalt akuttlisensiering påbegynt vaksinering mot sykdommen, men dette skjedde medPfizer/BioNTechs vaksinbekandidat.[4][5]
Fra januar 2020 arbeidet Jenner Institute under Sarah Gilbert med utvikling av en Covid-19-vaksine i et prosjekt finansiert av den britiske regjering. Forskerne i Oxford gjorde bruk av den SARS-CoV-2-genomet som var blitt sekvensifiert iWuhan. Det modifiserte sjimpanse-adenoviruset kan ikke mangfoldiggjøre seg selv; således avstedkommer det ikke ytterligere infeksjon, men fungere i stedet som bærer av SARS-CoV-2-spikeproteinet.[6]
Allerede før det ble påbegynt fase III-studier ble det forberedt produksjon også for utviklingsland ved en avtale mellom Oxfords universitet og Astra Zeneca i april.[7] Astra Zeneca inngikk også i sin tur produksjonsavtale medSerum Institute of India om en milliard doser på årsbasis.
I juni 2020 bekreftet det amerikanskeNational Institute of Allergy and Infectious Diseases at en fase 3-studie skulle påbegynnes i juli 2020.[8] Astra Zeneca meddelte den 31. august at selskapet hadde begynt å innrullere voksne amerikanere for tester på 30 000 personer.[9]
Den 23. november 2020 offentliggjorde Oxford University og Astra Zeneca interimsresultater fra fase 3-studien.[10]
Den 27. november 2020 anmodet Storbritannias regjering hos britiskeMedicines and Healthcare products Regulatory Agency at myndigheten skulle bedømme AZD1222-vaksinen for nødlisens («temporary supply»).[11]
Vaksinen er stabil ved normal kjøleskapstemperatur.[12]
I løpet av andre halvår av 2020 hadde Astra Zeneca inngått leveranseavtaler med en rekke land. Den 13. juni 2020 ble det inngått avtale med den europeiske «Inclusive Vaccines Alliance», en gruppe dannet av Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland, om å levere oppimot 400 millioner doser til samtlige medlemsstater iDen europeiske union.[13]
Vaksinen ble den 30. desember 2020 godkjent for bruk i Storbritannia,[14] og iArgentina.[15],El Salvador,[16] og dagen etter iDen dominikanske republikk[17]. Vaksinen ble den 29. januar godkjent avDet europeiske legemiddelbyrået for personer fra 18 års alder og oppover.[18] Men i blant annet Norge ble den ikke godkjent for personer over 65 år.
Vaksinen, som går under navnetCovishield i India, ble godkjent av indiske myndigheter den 1. januar 2021.[19][20][21]. Den 4. januar fulgteBangladesh[22], og 7. januarMexico[23].
I mars 2021 oppstod det mistanke om mulige, alvorlige bivirkninger. Flere personer som hadde fått vaksinen, ble rammet av en sjelden kombinasjon avblodpropp, blødninger og lavt antallblodplater, og noen av dem døde. Alle de nordiske landene stoppet vaksineringen midlertidig. Den 7. april 2021 føydeDet europeiske legemiddelbyrået til blodpropp som en mulig bivirkning av vaksinen.[24]
