Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Oskar Schindler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oskar Schindler
Født28. apr.1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Svitavy[3]
Død9. okt.1974[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (66 år)
Hildesheim[6]
BeskjeftigelseGründer, industrieier,selger,forretningsdrivende,motstandskjemper, fabricator Rediger på Wikidata
EktefelleEmilie Schindler
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1939–)
Sudettyske parti
NasjonalitetNazi-Tyskland
Vest-Tyskland[3]
GravlagtSionfjellet
UtmerkelserRettskaffen blant nasjonene (1993) (statsborgerskap:Tyskland)[2]
Sankt Sylvester-ordenen (1968)
Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1965)
Jan Karski Courage to Care Award
Sankt Gregor den stores orden

Oskar Schindler (født 28. april 1908 iZwittau iMähren iØsterrike-Ungarn, død 9. oktober 1974 iHildesheim iVest-Tyskland) var ensudettyskforretningsmann som ble kjent for sin innsats for å redde sinejødiske arbeidere fraholocaust.

Emaljefabrikken i Kraków, før den ble ombygget til museum

Hans arbeid er gjenfortalt i romanenSchindlers Ark, skrevet avThomas Keneally, og en påfølgende film,Schindlers liste (1993), regissert avSteven Spielberg.Det amerikanske filminstituttet har kåret Schindler tilfilmhistoriens 13. beste helteskikkelse.[7]

Liv og virke

[rediger |rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger |rediger kilde]

Schindler ble født den 28. april 1908 inn i enetnisk tysk (sudettysk[8]) og velstående kjøpmannsfamilie iZwittau, daværendeØsterrike-Ungarn (nå Svitavy,Tsjekkia). Han giftet seg 6. mars 1928 medEmilie Pelzl i hjembyenZwittau.[9] Han fikk enkatolskoppdragelse, men fjernet seg tidlig fra denne. Den fromme moren hans skal ha gremmet seg over at han - som sin far - gikk mindre og mindre i kirken.

Utover på1930-tallet hadde han ulike jobber, men gikkkonkurs underden store depresjonen. Schindler ble medlem av det sudententyske partiet i 1935. Selv om han var entsjekkoslovakiskstatsborger, begynte han å arbeide forAbwehr (tysketterretning) og ble arrestert for dette i juli 1938, men ble etterMünchenavtalen i september samme år løslatt som politisk fange.

I 1939 sluttet Schindler seg tilNSDAP, og det hevdes at han fortsatte å arbeide forAbwehr og tilrettelegge forden tyske invasjonen av Polen samme året.[10]

Som enopportunistisk forretningsmann var han blant de mange tyskerne som søkte muligheter iPolen etter det tyskefelttoget i Polen i 1939.

Andre verdenskrig - etablering i Kraków

[rediger |rediger kilde]

Oskar Schindler fikk kjøpt emaljefabrikkenPierwsza Małopolska Fabryka Naczyń Emaliowanych[11] iKraków billig i1939 og gav den navnetDeutsche Emailwaren-Fabrik («Tysk emaljevarefabrikk»).[12] Fabrikken produserte emaljevarer og seinere krigsmateriell. Han skaffet rundt 1 300 jødiske slavearbeidere til å arbeide på fabrikken. I starten var han motivert av penger, og skjulte velstående jødiske investorer blant arbeiderne mot betaling; men senere skjermet sine arbeidere mer aktivt. Han påstod blant annet at ufaglærte arbeidere var av stor viktighet for fabrikken, og skulle de bli skadet, kom han til å påklage det og kreve erstatning fra myndighetene.

Hanbestakk SS-offiserer for å skaffe ham gratis jødiskarbeidskraft. Hans kone Emilie sa om ham: «Oskar lyktes ikke med særlig mye før krigen, og enda mindre etter krigen. Menunder krigen var han slett ikke så verst.»[13] Schindlers samvittighet ble vekket da han ble vitne til grusomhetene under likvidasjonene av den jødiskeghettoen iKraków i1942. Han var en dyktigdiplomat og etter likvidasjonen stadig mer innstilt på å gjøre alt han kunne for å redde sineSchindlerjuden («Schindler-jøder»).

Schindlers fabrikk i Brnenec, 2004.

I 1943 blePłaszów konsentrasjonsleir opprettet, ledet av den beryktedeAmon Göth. Schindler fikk hindret at hans arbeidere ble hentet dit, ved å bygge sin egen leir ved fabrikken, der hans ansatte fikk skikkelig kost og losji, og levde etter jødisk skikk.[14] Han verken forstod eller tolererte ondskap. Om han skaffet fangene ekstra rasjoner, var de likevel kronisk underernærte; så han nektet konsekvent SS adgang til fabrikken, slik at fangene slapp å mishandles og kunne arbeide i sitt eget tempo.[15]

Fangene mintes hvordan Schindlers kone Emilie matet utmattede fanger medsemuljegrøt og fikk dem på fote igjen. Schindler behandlet ikke henne spesielt pent, men nektet henneskilsmisse. Han anførte at det at han var gift, holdt elskerinnene hans på avstand.[16]

Daden røde hær rykket nærmere, og tyskerne planla å henrette samtlige fanger, klarte Schindler å flytte 1 200 jødiske arbeidere til en fabrikk vedBrunnlitz (Brnenec) iTsjekkoslovakia ioktober1944. Da en gruppe med «hans» arbeidere ble feilsendt tilAuschwitz, klarte han å få dem sendt tilbake. Brunnlitz ble frigjort imai1945.

Etterkrigstiden

[rediger |rediger kilde]

Mot slutten av krigen emigrerte Schindler tilArgentina. Han gikk konkurs og vendte tilbake til Tyskland i1958. Han startet en serie mislykkede forretningsforetak.

I 1957 forlot han sin kone, som ble sittende tilbake med stor gjeld. ForfatterenThomas Keneally som skrev romanen om ham,Schindlers liste, møtte aldri selv Schindler; men etter å ha truffet Emilie, sa Keneally at hadde han møtt henne før, ville han nok ha beskrevet Schindler annerledes i boken. Enken fortsatte å bo i Argentina.[17] I etterkant har mange uttrykt undring over at Oscar Schindler fikk så mye ærefull omtale, mens han kone som var vel så aktiv, nærmest var ukjent.[18]

Schindler døde den 9. oktober 1974 av hjertekomplikasjoner iHildesheim. Kostnadene til begravelsen ble dekket av byens sosialkasse.[19] Selv skal han ha ønsket å bli begravet iJerusalem.[20]

I 1962 ble han æret iIsraelsYad Vashem,minnesmerket forholocaust, som en «rettskaffen blant nasjonene».[21][8] I 1992 ble også hans enke Emilie tilsvarende æret.[22]

Det er satt opp en minneplate for ham i Hildesheim, på huset der han bodde etter å ha dradd tilbake til Tyskland.[23] Han ble gravlagt på detkatolske gravfelt påSionfjellet i Jerusalem.[24]

Museum

[rediger |rediger kilde]
Modell av museet i emaljefabrikken i Kraków.

Den tidligere fabrikkbygningen i Kraków ble i 2010 åpnet som museum for å dokumentere det som skjedde. Det har tatt tre år å bygge, til en kostnad på rundt 30 millioner kroner.[25]

Museet presenterer krigstiden ved hjelp av et stort multimedierom, med 30 ulike datastasjoner, 15 prosjektører, over 100høyttalere og 40 kameraer.[25]

Film

[rediger |rediger kilde]

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abGemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^abcThe Righteous Among the Nations Database[Hentet fra Wikidata]
  3. ^abcRecords of persons of interest,svazky.cz[Hentet fra Wikidata]
  4. ^abGeneaStar, GeneaStar person-IDschindlero[Hentet fra Wikidata]
  5. ^Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-idschindler-oskar[Hentet fra Wikidata]
  6. ^Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^«AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS».Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fraoriginalen 23. oktober 2007. Besøkt 1. juni 2018. 
  8. ^abHayden, R. M. (1996). Schindler's fate: Genocide, ethnic cleansing, and population transfers.Slavic Review, 55(4), 727-748.
  9. ^Crowe, David M. (2004).Oskar Schindler: The Untold Account of His Life, Wartime Activities, and the True Story Behind the List. Cambridge, MA: Westview Press. s. 6.ISBN 0-8133-3375-X. 
  10. ^Jitka Gruntová,Legendy a fakta o Oskaru Schindlerovi. Naše vojsko, 2002 (ISBN 80-206-0607-6).
  11. ^Brzoskwinia, Waldemar (19. juni 2008).«Spacerownik. Zabłocie: chłodnia i fabryki».Gazeta Wyborcza. Kraków. Arkivert fraoriginalen 18. april 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. april 2010. Besøkt 21. juni 2010. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
  12. ^«Oskar Schindler: An Unlikely Hero».U.S. Holocaust Memorial Museum. Arkivert fraoriginalen 19. juli 2006. Besøkt 29. mai 2008. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. juli 2006. Besøkt 21. juni 2010. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
  13. ^Om Oskar Schindler,Bergens Tidende 25. februar 1994
  14. ^Dypvik, Astrid Sverresdotter: «Oskar Schindler» iStore norske leksikon på snl.no. Hentet 31. mars 2025 fra[1]
  15. ^Eric Silver: «Reddet av Schindler»,Dagbladet 6. mars 1994
  16. ^Eirik Alver: «I skyggen av sin mann»,Dagbladet 6. mars 1994
  17. ^Eirik Alver: «I skyggen av sin mann»,Dagbladet 6. mars 1994
  18. ^«Schindler's widow left to die in bitterness and poverty».The Guardian. 29. juli 2001. 
  19. ^«Hildesheims byarkiv (tysk)». 2. oktober 1999. Besøkt 21. juni 2010. 
  20. ^«Biografi». Arkivert fraoriginalen 23. oktober 2007. Besøkt 30. juni 2004. 
  21. ^Oskar Schindler -Yad Vashem(en)
  22. ^«Oskar and Emilie Schindler»,yadvashem.org
  23. ^Minneplate i Hildesheim
  24. ^Foto av graven hans i Jerusalem
  25. ^ab«Schindlers krigsdåd er blitt museum» Aftenposten 21. juni 2010. Besøkt 21. juni 2010

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
  • Thomas Keneally:Schindlers Ark (SeinereSchindlers liste).
  • Erika Rosenberg (Hrsg.):Ich, Oskar Schindler (Jeg, Oskar Schindler). De personlige nedbetegnelsene, brev og dokumenter.

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]


Oppslagsverk/autoritetsdata

Portal:Andre verdenskrig

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Oskar_Schindler&oldid=25060313»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp