«Rajneesh» Chandra Mohan Jain (hindi रजनीश चन्द्र मोहन जैन; født11. desember1931 iKuchwada i fyrstestatenBhopal State iBritisk India, død19. januar1990 iPune), som også var kjent somAcharya Rajneesh fra 1960-årene og framover og som kalte seg forBhagwan Shree Rajneesh i løpet av 1970- og 1980-årene og tok navnetOsho i 1989, var enindiskmystiker,guru og åndelig lærer.
Chandra Mohan Jain var den eldste av en tøyekjøpmanns elleve barn, og ble ble født hjemme hos sine morforeldre landsbyen Kuchwada i det som senere er blitt den indiske delstatenMadhya Pradesh.[7][8][9] Hans foreldre Babulal og Saraswati Jain varraranpanthi-jainister, og de lot han bo hos mortoreldrene til han ble åtte år gammel.[10] De gav ham en god og fri barndom.[11]
Da morfaren døde kom han tilGadarwara og bodde sammen med sine foreldres.[7][12] Rajneesh vardypt preget av bestefarens død, og sener av barndomsvenninnen Shashis død avtyfus da han var femten år, og han grunnet meget over døden under barndommen og ungdomstiden.[12][13] Han var en begavet men opprørsk skoleelev og student, og fikk ry som en ivrig debattant.[14] Rajneesh ble kritisk til tradisjonell religion, og ble opptatt av bevissthetsutvidende metoder, sompustekontroll, yoga-øvelser, meditasjon, faste, det okkulte og hypnose. Han leste meget,[15] og etter å ha fattet interesse forMarx' ogEngels' skrifter ble han oppfattet som kommunist og truet med utvisning fra skolen. Ved hjelp av venner bygde han opp et lite bibliotek med hovedsakelig kommunistiske skrifter. Rajneesh dannet også en gruppe unge mennesker som diskuterte kommunistisk ideologi og deres egen opposisjon mot religion.[15]
Han var også en kort tid opptatt av sosialismen og to indiske nasjonalistiske organisasjoner:Indian National Army ogRashtriya Swayamsevak Sangh.[14][17][18] Men hans medlemsskap i disse ble kortvarig, han kunne ikke underkaste seg deres eksterne disiplin, ideologi eller system.[19]
Osho ble professor ifilosofi. I 1960-årene reiste han over hele India og holdt offentlige taler og ble da omstridt for snakke motsosialisme,[15]Mahatma Gandhi, og institusjonelle religioner. Han fremmet en mer åpen holdning tilseksualitet, en holdning som ga ham betegnelsen «sexguru» i indisk og senere internasjonal presse.[20] I 1970 bosatte han seg i Bombay, hvor han tok til seg disipler og rollen som åndelig lærer. I 1974 flyttet han tilPune i India, hvor han etablerte etashram (form forhinduistisk kloster). Her ble det tilbudtterapier, noe som falt i smak hos et publikum fra Vesten, men fikk etterhvert problemer med de indiske myndigheter.
Grunnet dårlig helse, sammen med økende spenning, kritikk og mulige rettslige undersøkelser fra de indiske myndighetene, flyttet Osho i 1981 tilUSA, hvor han sammen med sine tilhengere etablerte et samfunn kjent som «Rajneeshpuram» iOregon. I løpet av ett år befant samfunnets ledelse seg i konflikt med lokalbefolkningen, hovedsakelig over bruk av tomtearealer. I denne tiden fikk Osho mye oppmerksomhet for sine 74Rolls-Royce-biler.[21] Samfunnet kollapset i 1985, da det ble avslørt at lederskapet hadde begått et antall alvorlige lovbrudd, blant annet angrep medbioterror mot beboerne i byenThe Dalles iOregon. Kort tid etter, ble Osho arrestert og tiltalt for brudd på immigrasjonsloven. Han ble dømt en tiårs betinget dom med femårs prøvetid og 400 000 amerikanske dollar i bot og saksomkostninger og samtykket til å forlate USA.[22][23]
Deretter prøvde han å slå seg ned i flere land, men 21 nasjoner nektet ham innreise, så han dro tilbake til Pune, hvor han døde i1990 avhjertesvikt.[24]
Hans ashram er blitt kjent som «Osho International Meditation Resort».
^abEncyclopædia Britannica Online, oppført somBhagwan Shree Rajneesh, Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Bhagwan-Shree-Rajneesh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Carl A. Latkin (1992). «Seeing Red: A Social-Psychological Analysis».Sociological Analysis: 257–271.
^Carter, Lewis F. (1990).Charisma and Control in Rajneeshpuram: A Community without Shared Values. Cambridge: Cambridge University Press.ISBN0-521-38554-7.
