Onsdag (norrønt:óðinsdagr, «Odins dag»)[1] er ukas tredje dag i land som regner mandag som ukens første dag. I Norge har onsdag vært ukas tredje dag siden 1. januar 1973[2], og den er ifølge den internasjonale standardenISO 8601 ukas tredje dag.
Inorsk,svensk, ogdansk, (onsdag)engelsk (wednesday) ognederlandsk (woensdag) har dagen navn etter dennorrøne gudenOdin,Odins dag. På de fleste språk som stammer fralatin er dagen oppkalt etterdies Mercurii, «Merkurs dag»,[1] som henviser til denromerske gudenMerkur. Påtysk heter dagen «Mittwoch», som direkte oversatt betyrmidtuke ellermidt i uka. Dette erstattet imiddelalderenWodenstag som var oppkalt etter Odin. Tilsvarende betegnelse brukes også påislandsk, «miðvikudagur», ogfærøysk, «mikudagur». I de flesteslaviske språk har dagen navn som henviser til at dagen er «i midten», for eksempelrussisk средаsredá. Påarabisk,hebraisk,persisk,gresk ogportugisisk (quarta-feira) er onsdag oppkalt etter «den fjerde». Iestisk,latvisk oglitauisk er dagen oppkalt etter dag nummer tre, noe som også gjelder kinesisk 星期三 (xīngqīsān).
Dagen blir også kaltlillelørdag. Tidligere var det vanlig at tjenestefolk fikk fri onsdagskvelden som kompensasjon for arbeid i helgene. Da arrangerte herskapet gjerne middagsselskap som krevde at tjenestefolkene var til stede. Onsdag ble dermed dagen tjenestefolk kunne gå på dans, kafé og treffe andre i hyggelig samvær, aktiviteter man gjerne forbinder med lørdagskvelden, derav navnetlillelørdag. Den samme betegnelsen brukes også iSverige (svensk:lillördag) og iFinland (finsk:pikkulauantai). Pådansk brukes «Lille lille fredag» eller «Lille torsdag» som betegnelse for en festlig onsdag.[trenger referanse]
