| Olav Andreas Eftestøl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. aug.1863[1][2][3] Fjotland | ||
| Død | 16. apr.1930[4][1][3] Kongsvinger | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,pedagog,redaktør | ||
| Parti | Arbeiderdemokratene | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Elverum kirkegård[5] | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1907-1915 | |||
| Valgkrets | Søndre Østerdalen | ||
Olav Andreas Eftestøl (1863–1930) var en norsk lærerskolerektor og politiker. Han var stortingsmann forArbeiderdemokratene iHedmark 1906-15,ordfører i Elverum 1902–1907, ogskoledirektør for Hedmark ogOppland fra 1907 til han døde.[6]
Han ble født på gården Eftestøl iFjotland iVest-Agder, der faren var gårdbruker.[7] Han tok eksamen fraHolt seminar iKristiansand i 1882. De neste åtte åra var han lærer i folkeskolen iHægebostad og iHedrum. Årene 1890 til 1894 var han lærer vedElverum privatskole; her var han styrer de tre siste åra, etter at forgjengeren (og etterhvert svigerfaren)Eivind Torp døde i 1890. I 1892 etablerte han den private lærerskolenElverum friseminar.[8][9] Han var rektor her til 1907, daOlav Schulstad overtok rektorstillingen. Fra 1907 var Eftestøl skoledirektør i Hedmark og Oppland,[10][11][12] som en av de første skoledirektørene i landet uten teologisk embetseksamen.
Eftestøl var redaktør forØstlandske Tidende fra oppstarten i 1893 til 1896.[8] I 1901 ble hanØstlendingens første redaktør, men satt bare fire måneder i redaktørstolen.[8][13]
I årene 1900 til 1906 var Eftestøl formann i Hedemarkens amts arbeiderforening. Han var ordfører i Elverum fra 1902 til 1907,[14][8] og formann i skolestyret i mange år. Høsten 1906 ble han valgt inn påStortinget fra enmannskretsenSøndre Østerdalen, som representant forArbeiderdemokratene. Han ble gjenvalgt både ved valget i 1909 og i 1912. Eftestøl var medlem avsosialkomiteen 1906-09, nestformann 1908 og formann 1908-09. De to siste treårsperiodene var han medlem avkirkekomiteen, formann i denne fra 1913. Fra 1913 var han også visepresident i Stortinget.
Eftestøl skrev mange avisartikler om skolespørsmål og ga ut bøker om folkeskolen på bygdene og om lærerutdanning. På Stortinget var han en pådriver forlandsgymnaset, og for en folkeskole som kunne føre elever helt til topps i utdanningssystemet.
Han døde påKongsvinger, på reisefot tilSkarnes.