Oktogonale kirker i Norge ble vanlige fra omkring 1700.Hospitalskirken iTrondheim er den eldste eksisterende i landet. En oktogonal kirke, eller «åttekantkirke», er enkirkebygning der skipets grunnplan inkluderer enoktogon. Det finnes varianter av planformen ved at åttekanten er påsatt armer i lengderetning (som enlangkirke) eller på tvers (somkorskirke). De fleste åttekantkirkene ble oppført avlafta tømmer.

Det var innenfor det daværendeNidaros bispedømme den oktogonale formen først ble vanlig i Norge, og det største antallet er iMøre og Romsdal,Trøndelag ogNordland fylker. Det har blitt oppført over 80 kirker med denne formen, de fleste står fortsatt. I perioden 1800–1850 ble omkring en firedel av nye kirker oppført med oktogonal form.

Blant åttekantkirkene finnes noen av landets største kirkebygg, for eksempelRøros kirke med 1 640 sitteplasser ogVang kirke iRidabu med 1 000 plasser. Planformen har blant bakgrunn i den protestantiske gudstjenestes vekt på prekenen og ønsket om et åpent kirkerom med gode tilhørerforhold. Åttekantformen gir også mye gulvareal i forhold til medgått material. Tømmerstokkenes lengde kan ha begrenset muligheten til å sette opp store rektangulære bygg. De opprinnelig forbildene finnes trolig lenger sør i Europa, men overføringen til norske forhold ga en egen norsk stil.

I omtalen av de oktogonale kirkene nevnerNorges kunsthistorie de store steinkirkene iSør-Fron og Vang spesielt, og beskriver Røros kirke som 1700-tallets mest monumentale kirkebygg:

«Dette er klassisismens lyse og høytidsfulle kirkerom, enten det nå er slike storbygg eller de beskjedne landsens tømmerkirker, fylt og sammenbundet som interiøret alltid er av rokokkoens muntre farger i marmorering og takets skyhimling, det er i grunnen for lang tid fremover vår siste selvstendige innsats i den kirkelige arkitektur.»

Østby:Norges kunsthistorie^[1]

Karakteristisk for åttekantkirkene er atskipets grunnplan inkluderer enoktogon.^[2]

Den oktogonale kirken er en videreutvikling av idéen bak sentralkirkeformen med menigheten samlet i ett rom omkring alteret.^[3][4] Åttekantkirker kan ha form som en sentralkirke ved at bygget er symmetrisk omkring en vertikal akse midt i bygget (tårnet)^[5] som iTrefoldighetskirken i Oslo med sin kuppel midt over det åttekantede/korsformede.

Åttekantformen finnes også i andre bygningselementer. Avslutningen avNidarosdomen mot øst er åttekantet og blir omtalt som «oktogonen», men Nidarosdomens grunnplan er korsformet og domen ble trolig reist sombasilika.^[4] Åttekantet koravslutning finnes i andre kirker, blant annetVoll kirke. ILavik kirke er både taket og takrytter med spir åttekantet som skipet. I Lavik er også døpefonten åttekantet.^[6] I Trefoldighetskirken er inngangen flankert av to åttekantede tårn og skipets form gjenspeiles i kuppelens åttekant.^[7]

Åttekantformen kan ha symbolsk betydning ved siden av byggtekniske og praktiske hensyn. Åttetallet er det symbolske tallet for dåpsvannet, og Jesus skal ha stått opp fra de døde åtte dager etter palmesøndag.^[6] Åttekanten kan symbolisere en mellomting mellom jorden (firkanten) og himmelen (sirkelen), og formen kan symbolisere både dåp og gjenfødelse.^[8] Formen er velegnet for lafting av store åpne rom uten tverrvegger.^[9] Formen gir størst gulvareal i forhold til medgått tømmer i laftingen. Den rene åttekantformen gir også kirkerommet et intimt preg.^[10]

En del av de norske åttekantkirkene er bygget uten kor og har i stedet alteret i samme rom som menigheten, dette gjelder for eksempelStøren kirke. En rekke åttekantkirker har ogsåprekestolalter der prekestolen er satt over alterbordet og over et eventuelt alterbilde som i Hadsel, Klæbu og Tynset kirker. Dette arrangementet er typisk for det åpne kirkerommet der alter og menighet er i samme rom.^[11] En sentralkirke, særlig de store oktogonale kirkene, er dominerende i omgivelsene. Eksempler på dette er Sør-Fron og Støren kirker som med sine kraftige former og markante tårn er landemerker.^[12]

Åttekantkirkene finnes i tre hovedvarianter:^[2]

• Ren åttekant. Hele bygget er en ren oktogon der koret er plassert i åttekanten og ikke i et tilbygg. Oktogonen kan være regulær (likevinklet og likesidet) som Hadsel kirke,^[13] utstrakt i lengderetningen som Klæbu kirke der prekestol og alter er ved kortveggen eller utstrakt i bredden som i Sør-Fron kirke der prekestol og alter står ved langveggen. Med denne varianten er alter, prekestol og menighet samlet i samme rom.^[12]
• Langstrakt bygg og kirkerom.Skipet er en åttekant med armer i lengderetning for kor og våpenhus somNorddal kirke ogFlekkefjord kirke. I Flekkefjord og Norddal er koret i et tilbygg utenpå selve åttekanten og menigheten er orientert i lengderetningen som i enlangkirke.^[14][15] Vang kirke fikk en mer langstrakt form da koret ble lagt til et tilbygg utenpå selve åttekanten.^[16] Bygget kan også få en langstrakt form ved at skipets åttekant er strukket i lengden mellom kor og våpenhus som i tidligereKirkenes kirke.^[17]
• Kombinasjon med korsform. Med armer i begge retninger blir det en kombinasjon mellom åttekant ogkorsform.Dolstad kirke^[18] er et av flere eksempler. Den store Dolstad kirke skal opprinnelig være laget for 700 sitteplasser og særpreges av at åttekanten er kombinert med tverrarmer som i enkorskirke.^[19][20][21] OgsåHidra,Rødøy ogHemnes kirker har tverrarmer eller korsform i kombinasjon med åttekant. Den storeTrefoldighetskirken kombinerer også åttekantformen ogkorsformen.

Samnanger kirke er en langkirke medbasilikapreg. Sideskipene har avkuttede hjørner slik at bygget samtidig får et åttekantet grunnplan.^[22] De avkuttede hjørnene har gjort det mulig å oppføre veggene i laftet tømmer uten å skjøte stokkene på lengden. Ifølge Lidén er åttekantformen i Samnanger valgt av byggetekniske grunner.^[23]

Noen åttekantkirker har klokkene i takrytter midt over skipet. Taket over skipet kan være utformet som ettelttak med fall i alle retninger, som Grytten kirke. GamleVrådal kirke hadde også slik takrytter og klokkene ble betjent med en snor som hang ned i midtgangen. I Stordal gamle kirke går også et tau fra klokkene gjennom himlingen til midtgangen. Andre har tårnet for enden av skipet og sammenbygget med våpenhuset, for eksempelRøros kirke.

Den åttekantede formen på skipet kan gi stor avstand mellom ytterveggene som iVang kirke. Blant annet iStordal gamle kirke, iNorddal kirke^[15] og i Dolstad kirke^[18] understøttes tak og tårn av søyler som går ned i kirkerommet.Domenico Erdmann beskrev Tresfjord kirke som teltarkitektur der tempelteltet børes av fire søyler.^[24]

Tangen kirke har en form for kuppel eller krone på toppen av telttaket og denne bæres av åtte søyler i kirkerommet. I Vang kirke er det ikke søyler som understøtter det lange spennet og som gir et rom på 500 m² uten søyler.^[25] Lønset kirke har et spenn på opp mot 15 meter uten støtte av søyler.^[26] Gamle Vrådal kirke hadde heller ikke søyler.

Mansardtak har vært brukt, blant annet på Sør-Fron kirke.^[27]Valmtak finnes blant annet på Tynset kirke. Takformen med et lite knekk mellom den bratteste nederste flaten og den litt slakere øverste mot møne eller takrytter er sjelden i Norge og stort sett bare brukt på oktogonale kirker. Eksempler på kirker med slik knekk på takflaten er Røros, Sør-Fron, Klæbu og Støren.^[28]

Harry Fett omtaler iNorsk kunsthistorie den oktogonal kirken som klassisistisk kirkearkitektur med et sluttet, sentralt kirkerom som gir en god og høytidelig romvirkning:

«Klassicismens egentlige kirkeform blev imidlertid den ottekantede kirke, snart ovalt utstrakt, snart som markeret centralanlæg. Her skaptes en ny grundplan, som i mange retninger maa sies at være en betydelig kunstnerisk erobring og som i vort land har efterlatt sig en række interessante arbeider. Slik som denne grundplan har slaat an i vort folk kan den sies at være blit helt national. Her er selvstændig til vort træmateriale overfært europæiske tanker og her er skapt verker som maa regnes til virkelig helt monumentale indsatser i vor arkitektur. Som vore stavkirker i middelalderen blev en fri utfoldelse av vor gamle reisverksteknik med en fast og sterk konstruktion, saa blev disse svære tømmerkirker monumenter over vor laftebygningskunst med en følelse for rummets værdighet, høihet og helt, som var klassicismens egen. Denne indsats er ikke paa langt nær tilstrækkelig værdsat eller blit ordentlig undersøkt.»

Harry Fett (1927)^[29]

De oktogonale kirkene er oppført i ulike perioder og er utformet i ulike stilretninger. For eksempel ble de tre steinkirkene Sør-Fron, Røros og Vang oppført innenfor en relativt kort periode og med Svend Aspås involvert. Ifølge Hosar har likevel stilidealene forandret seg tydelig i perioden for eksempel ved at Røroskirkens tunge og svulmende barokkformet interiøret er erstattet avnyklassisismens oglouis-seize-stilens slankere og enklere former i Sør-Fron. Nyklassisismen preget også Vang kirke.^[28] Andre eksempler er Flekkefjord kirke (1833) som regnes som et godt eksempel påempirestil.^[14]

Mo kirke i Nord-Odal (1864) omtales som nygotikk. Klæbu kirke (1790) omtales som senbarokk med Louis-seize, mens Hospitalskirken (1705) betegnes som barokk. Rasmussen omtalerOtterøy kirke (1858) og Tangen kirke (1861) som eksempler på «stavkirkestil».^[30] En av Grosch' typetegning av trekirke er åttekantet med stavkirkepreg, blant annet med tårn strukket i høyden,^[9] og tidligereKirkenes kirke (1862) hadde Grosch gitt et stavkirkeinspirert tårn.^[17]

Særpreget for de oktogonale kirkene i Norge er at byggemetoden oftest er laftet tømmer^[3] selv om forbildet er stein og mur.^[31] Unntakene er blant annetSør-Fron kirke,Vang kirke iRidabu ogRøros kirke, som er av stein.Trefoldighetskirken i Oslo er en av de få oppført i teglstein. Disse steinkirkene er også de største blant åttekantkirkene. Den kortlivede forrige inkarasjonen avTrefoldighetskirken i Arendal (1836–1888) var bygget i utmurt bindingsverk kledd med panel.^[32]Digermulen kirke i Lofoten er en av de få bygget i betong.

Hopsitalskirken i Trondheim var trolig planlagt oppført i stein, men dette ble for dyrt og Hempel bestemte seg for å reise samme bygg i tømmer i stedet.^[33] Ved planlegging av Røros kirke omkring 1780 var det stor motstand mot verksdirektørens ønske om å bygge i stein, blant annet fordi mur ble regnet som en langt mer kostbar og arbeidskrevende byggeteknikk. Det tok fire år å bygge Røroskirken.^[34]

Sør-Fron kirke var en av de få bygdekirkene oppført i stein på den tiden og avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen.^[3] Bøndene var ikke ukjent med murbygning og opplysningsprestenHugo Friderich Hiorthøy hadde bygget i et stort steinfjøs på prestegården i Fron.^[35]Tolga kirke ble bygget av tømmer på tre måneder i 1840. Hospitalskirken kom under tak i løpet av et par måneder i 1705.

På grunn av mange ulike vinkler ved lafting er åttekantkirker mer krevende for tømreren sammenliknet med langkirker og korskirker med rettvinklede hjørner.^[36] For eksempel måtte tømreren iNorddal kirke lafte sammen tre stokker med ulike vinkler i overgangen mellom skip og våpenhus. Dessuten var det vanskelig å få laftingen i de butte vinklene til å gripe.^[31] Vinklene i laftehuggene skulle i en likevinklet åttekant være 135° som tømmermennene på 1700-tallet ikke var kjent med.^[33] Da åttekantformen kom i bruk på 1700-tallet varkorsformen det dominerende. Det åttekantede grunnplanet gir bedre synskontakt mellom «tverrarmene» og koret enn i de korsformede kirkene. Tverrarmene i korskirkene hjelper til å avstive laftekonstruksjonen slik at kirkerommet kan bygges større enn laftekonstruksjon medrektangulært grunnplan.^[3] Korskirkene ga større gulvflate uten å ta i bruk annen takkonstruksjon som når man øker bredden. Åttekantformen gir større spenn mellom veggene og støttes i noen kirkebygg av søyler i kirkerommet.^[26] Hospitalskirken,Stordal gamle kirke og flere av de tidlige åttekantkirkene i tømmer har klokkene i takrytter midt over skipet og søyler i kirkerommet ble satt inn for å bære klokketårnet.^[33] I tidligereVrådal kirke ble det ikke brukt søyler og tak og tårn ble båret av store bjelker lagt i kryss over skipet.

Åttekantformen gjorde det mulig å bygge temmelig store kirkerom fordi de åtte veggene avstiver hverandre, ogHåkon Christie tror at dette er en grunn til at kirketypen ble vanlig i Norge.^[3][4] Den store eksporten av treverk blant annet til Holland på 1600-tallet gjorde at det var mest smått hustømmer igjen rundt 1700, men det var nok til 5-6 meter lange vegger.^[37] Rasmussen tror at de mange planformene som ble tatt i bruk på 1600-1700-tallet var ulike tilpasninger til tømmerstokkenes lengde da de fleste kirkene ble laftet.^[30] Pedersen antar at utprøving av nye planformer i Sverige/Finland på 1700-tallet også hadde bakgrunn i ønsket om å bygge store kirker i laftet tømmer.^[38] Samnanger kirke har sideskip med avkuttede hjørner som gir et åttekantet grunnplan. Ifølge Lidén ble avkuttede hjørner valgt for å kunne oppføre veggene i laftet tømmer uten å skjøte stokkene på lengden.^[23] Jacobsen skriver om kombinasjonen av korsform og åttekant (som iHemnes kirke) at tverrarmene ble satt på for å gi bedre plass fordi åttekanten er vanskelig å bygge over en viss størrelse i lafteteknikk.^[39] Tynset kirke er liten kopi av Røros kirke, men er mindre langstrakt enn Røroskirken trolig for å unngå lange vegger i laftet tømmer.^[38]Vinne kirke hadde opprinnelig klokkene i en takrytter som presset veggene utover, disse ble forsterket av vertikale bjelker samt støtter. Vinne kirke fikk senere klokketårn over våpenhus slik at taket over skipet ble avlastet.kirken.^[40]

Oktogonale, polygonale eller runde former for kirkerom har vært brukt i svært lang tid, særlig førmiddelalderen og iøstkirken. Dåpskapeller, baptiserium, innenfor katolske kirke er ofte mangekantet eller åttekantet.^[8]San Vitale fra 547 i Ravenna er åttekantet og skiller seg på den måten ut fra den tids kirker som helst var treskipede basilikaer.^[41] Den forsvunne åttekantede kirke med kuppel, kalt Domus Aurea eller Octagon, iAntiokia (oppført fra år 327) var trolig modell for San Vitale i Ravenna (de første biskopene i Ravenna var syriske) og forSimeon Stylitt-kirken oppført på 400-tallet vedAleppo.^[42][43][44]

Aachenkatedralens åttekantede kapell ble på samme måte som San Vitale inspirert av audienshallen iDet store palasset iKonstantinopel.Klippedomen iJerusalem er eksempel på et ikke-kristent bygg med åttekantform. I Norge har åttekantformen vært brukt i blant annetValbergtårnet, et vakttårn i Stavanger.

I siste halvdel av 1400-tallet ble kirker med sentralplan vanlig i Nord-Italia og utgjør ifølge Kari Hoel et høydepunkt i renessansearkitekturen.Leon Battista Alberti beskrev ni basisfigurer for idealkirken, åttekanten var en av disse sammen med firkanten, sekskanten, tikanten og tolvkanten. Sebastiano Serlio beskrev flere kirker med sentralplan og åttekantformen var blant disse sammen med sekskant og symmetrisk (gresk) korsform.^[45] Da Firenzes arkitekter på 1400-tallet ville gjenopplive idealene fra antikken tok de utgangspunkt i den åttekantede, strengt symmetriske sentralbygningenBattistero di San Giovanni.^[46]

Fra middelalderen og utover har langkirker eller korskirker vært nesten enerådende i vestkirken. I barokktiden åpnet man kirkerommet arkitektonisk og runde, ovale eller polygone former ble brukt.Martin Luther innredet selv det første lutherske kirkerommet i slottskapellet iTorgau i 1544 og plasserte der prekestolen på langveggen hevet over forsamlingen.^[12] Åttekantformen passet godt til den reformerte kirkes krav om et åpent kirkerom med menigheten samlet omkring alteret.^[3] Leonard Christoffer Sturm, professor i arkitektur i Frankfurt, argumenterte i 1712 for at i lutherske kirker burde hele menigheten se og høre presten godt. Kirkerommet burde være uten søyler. Sturm foreslo å plassere prekestolen rett over alteret og orgel over der igjen midt på langsiden i et rektangulært kirkerom. Kongsberg kirke fulgte som den første i Norge dette prinsippet men innenfor et korsformet plan. Flere åttekantkirker ble senere oppført etter samme prinsipp med åpne kirkerom og prekestolsalter.^[30] Den tidligere Hopen kirke på Smøla hadde prekestolen over alteret på en av kortveggen og var trolig den første i Norge med slikt arrangement.^[38] I Grytten kirke er alteret med prekestol rett over satt på samme gulvplan som tilhørernes stolerader og med disse tett inntil slik at prest og menighet samles bedre enn med mange andre kirketyper.^[26]

Inspirasjonskilden til de første oktogonale kirkene i Trondheim er trolig andre steder i det lutherske Europa der åttekantformen var tatt i bruk. I Nederland ble den reformerte kirken i Willemstad,Noord-Brabant, det første protestantiske kirkebygg i Nederland, oppført i åttekantform med utgangspunkt i kalvinismens vekt på prekenen.^[48] Fra 1597 og utover ble det bygget flere slike kirker i det protestantiske Nederland.^[28]

Innenforde reformerte kirkesamfunn på kontinentet var det vanlig at koret ble avstengt og at nye kirker ble bygget uten kor, og menigheten samlet seg om prekestolen. De lutherske kirkebyggene inntar i denne perioden en mellomstilling mellom katolske og reformerte bygg, og i de lutherske kirkene var fortsatt alteret og alterringen viktig.^[12]

Plantypen kom til Danmark ved atFrederiksberg kirke ble bygget av hollenderenFelix Dusart - Dusart etterlignet en kirke i sin nederlandske hjemby (Pedersen oppgir at det var St.Anna-Paroiche i Friesland oppført i 1682, som i sin tur hadde kirken i Willemstad som utgangspunkt^[38]). Frederiksberg kirke regnes i sin tur som forbilde for blant annet den åttekantede sentralkirken iRellingen (Kreis Pinneberg), et av de viktigste barokkbyggene iSchleswig-Holstein. Rellingen kirke har prekestolsalter som flere av de norske åttekantkirkene.^[49] På 1700-tallet ble det bygget flere åttekantkirker i Tyskland.^[28]

Johan Christopher Hempel som bygde Hospitalskirken var trolig hollender og det var fra Nederland åttekantformen spredte seg til protestantisk kirkearkitektur i Nord-Europa. Grankvist mener at åttekantformen er i tråd med hollandske tradisjoner etter reformasjonen.^[33] Nederland var omkring 1600 og senere et sentrum for reformert kirkebygging.^[50]

Den første oktogonale kirken i Sverige ble oppført i 1717 etter de to kirkene i Trondheim. Åttekantformen kom til Nord-Sverige fra Finland ogHospitalskirken var trolig ikke inspirasjon for den svenske kirkebyggerenHans Biskop som introduserte formen i Sverige, ifølge Grankvist. De tidlige mangekantede kirkene i Sverige hadde klokkestøpul, mens Hospitalskirken fikk klokkene i en takrytter.^[33]

I England ble noen få åttekantedeanglikanske kirker oppført på 1700- og 1800-tallet. Blant annet St Martin's Church (1758),Stoney Middleton (Derbyshire), og St. James (1821) iTeignmouth (Devon).^[51]

I Norge slo de polygone formene gjennom etter byggingen avHospitalskirken i Trondheim med en oktogonal grunnform. Ved planleggingen av Hospitalskirken ble ulike varianter av både korsplan og åttekantplan vurdert, men kildene gir ikke nærmere informasjon om argumentene for og mot forslagene.^[49] Etter kort tid ble Bakke kirke oppført med lignende fasong. Den lutherske liturgis krav til bedre tilhørerforhold var trolig en vesentlig grunn for valg av åttekantformen. De mange oktogonale kirkene på 1700- og 1800-tallet i Norge er trolig oppført helt eller delvis etter mønster av Hospitalskirken.^[52] Bare en liten prosent av kirkene fra 1700-tallet ble oppført med åttekantet grunnplan, men ingen planform avspeiler så klart tidens strømninger og gudstjenestidealet ifølge Sørmoen.^[53]

I de neste 200 år ble en serie kirker oppført i oktogonal form medbarokk ellerneoklassisistisk stil, for det meste i Midt-Norge. Ved siden av den generelle moten på den tiden kan oktogonen iNidarosdomen ha hatt betydning for denne trenden. Det var særlig innenfor Nidaros bispedømme/Trondheim stift åttekantformen (og den eldre Y-formen) ble tatt i bruk først.^[3] Trondhjems stift omfattet frem til 1804 Nord-Norge, Trøndelag,Romsdal ogNordmøre (Sunnmøre ble overført til Bjørgvin i 1622). Med den religiøse vekkelsen og romantikken på 1800-tallet ble den tradisjonelle langkirken på nytt et ideal.^[11] På 1800-tallet var åttekantformen en hovedtype ved siden av langkirke og korskirke.^[54]

I 1724 ble det bygget en oktogonal kirke påØye i Surnadal. Kirken er borte men blir beskrevet som en langaktig åttekant om lag somÅlvundeid kirke.^[56] I 1749 kom en lignende kirke iHopen på Smøla etter ønske av godseieren i Trondheim. Åttekantkirken i Hopen var trolig uten separat kor og hadde som den første i Norge prekestolen over alteret.^[38]Vassås ogDolstad kirker på Helgeland er blant de eldste utenfor Trondheim og begge ble oppført av Nils Bech (Beck) fra Trondheim.^[31] Dolstad skal være bygget etter mønster avBakke kirke i byggmester Bechs hjemby – «Bakke kirke har tjent som mønster såvel for byggverk som for tårn, som hadde sitt egenartede utseende».^[20]

Norddal kirke fra 1782 var den første åttekantkirken påSunnmøre. Byggmesteren (som trolig var arkitekt for kirken) reiste til Trøndelag for å se på aktuelle kirkebygg som mønster for ny kirke i Norddal. I «nærheten» av Trondheim fant de en kirke de likte godt og som byggmesteren tegnet et grunnriss av. Det var troligHospitalskirken de kopierte, men det kan også ha værtBakke kirke som da lå iStrinda. I årene etter ble flere kirker med samme fasong oppført i nærheten av Norddal, på Sunnmøre (for eksempelStordal gamle kirke), i Nordfjord (Innvik kirke), og iTresfjord i Romsdal.^[57]Grosch' utkast tilUlstein kirke (1848) hadde åttekantet grunnplan med stavkirkeformer. Grosch kopierte ifølge Eldal den oktogonale planformen fra den lokale tradisjon på Nordvestlandet slik den fremgikk av forslag han fikk tilsendt.^[9]

Røros kirke (1784) var en ny type åttekantkirke. Røros kirke er den første bygget i stein, den er mye større enn de eldre og åttekanten er mer langstrakt. Røros kirke har dessuten tårn for enden av skip med våpenhus i tårnfoten (i stedet for takrytter).^[49] Kirken på Røros haddeKongsberg kirke som klart forbilde.^[58]

Sør-Fron kirke avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen både i form og i materiale.Byggmester Aspaas kom fra Røros der han medvirket i bygging av kirken et par år tidligere. Froninger som hadde deltatt i krigen om Slesvig-Holstein, andre bereiste bønder, prester og offiserer med tysk bakgrunn kan også ha bragt nye ideer til Gudbrandsdalen.^[59] Hosar konkluderer med at ideene til de ulike elementene i Sør-Fron kirke er hentet utenfra, men at sammenstillingen til et helhetlig bygg har skjedd lokalt.^[28]

Klæbu kirke ble oppført i tømmer 1789–1790 og ifølge Hosar på grunnlag av inngående kunnskap om Røros og Sør-Fron kirker. Vang kirke har likhetstrekk med Røros kirke, men med mindre utpreget langstrakt form.^[49] Ifølge Fett ble en del senere kirker i Oppland (Jevnaker,Åmot ogHunn) påvirket av Vang kirke.^[29]Svend Aspaas laget trolig den modellen som ble «sendt i en sekk» til Torpa da Åmot kirke skulle bygges. Samme modell skal ha blitt brukt for Hunn og Jevnaker kirker.^[60]Grytten kirke iRauma skal ha hatt Sør-Fron kirke som modell. Munch mener at det var Røros kirke som for alvor introduserte den oktogonale formen og Røroskirkens form ble overført til trekonstruksjon i bygdene rundt, i Trøndelag, på Møre, i Nord-Norge og på Sørlandet.^[31] I Tynset kirke er Røroskirkens form overført til tømmer og i mindre skala,^[38] kirker med denne formen omtales som Røros-typen.^[26] Svend Aspås tegnet Stor-Elvdal kirke og denne dannet trolig mønster forTolga kirke som sønnen Rasmus Aspås tegnet i 1840.^[38]

Med unntak av den første oktogonale kirke iFlekkefjord (1790), ble kirkeformen tatt sent i bruk i Agder og da med et tydelig særpreg.^[29] Etter 1825 ble det reist 10 åttekantkirker i de indre bygdene i Agder.Hornnes kirke (1828) ble bygget med utgangspunkt iLars Larsen Forsæths tegning av Klæbu kirke. Hornnes kirke ble deretter forbilde for flere av de andre kirkene der. Blant annet erÅrdal (Bygland),Hægeland ogMykland kirker oppført etter mønster av Hornnes eller etter samme tegning, men byggmesterne gjorde til dels sine egne endringer.^[61][62]

De eldre kirkene har ofte ukjente arkitekter eller de ble utformet av byggmesteren som «bygde etter eget hode».^[2][61] Det var kongen som kirkens overhode som formelt skulle godkjenne kirkebygging, men søknaden inneholdt vanligvis lite eller ingenting om byggets utforming, den handlet mest om finansiering og materialbruk. Kirkebyggeren, presten og den som finansierte bygget bestemte i stor grad byggets utseende. Sørmoen antar at byggmestrene, som var spesialisert på den en kirketype, ble valgt etter at byggets utforming var avgjort. Etter 1814 ble saker som gjaldt kirkebygg flyttet fra kanselliet i København til kirkedepartementet i Christiania, og godkjenningsprosessen ble mer byråkratisk og utformingen av kirkene i større grad styrt av embetsverket.^[12] Utover på 1800-tallet kom det profesjonelle arkitekter inn i norsk kirkebygging, medHans Ditlev Franciscus von Linstow som en av de første. Arkitektenes mønstertegninger ble brukt over hele landet.Grosch tegninger ble blant annet brukt forBegnadalen,Hval,Rogne og flere andre kirker. Midt på 1800-tallet ble også åttekantkirkene påvirket avhistorismen, enkelte åttekantkirker var inspirert av stavkirker.^[9]

Kirkeloven fra 1851 krevde at hvert kirkebygg skulle romme minst 30 % av innbyggerne i soknet. De mange hundre kirkene fra andre halvdel av 1800-tallet er derfor relativt store. Det ble bygget mange åttekantkirker etter 1851, men kirkebyggingen på siste halvdel av 1800-tallet var ellers dominert av de norske enskipede langkirkene.^[2]

Etter andre verdenskrig ble det oppført noen få åttekantede kirker,^[30] blant annetHasvik kirke til erstatning for den som blebrent under evakueringen. Den oktogonaleSørreisa kirke som brant i 1987 var oppført etter mønster avDverberg kirke. Nye kirke ble oppført i 1992 der det kvadratiske grunnplanet omslutter et åttekantet kirkerom som gjenspeiler den tapte kirken..^[63]

Alt i 1686 ble det påRoholt i Vrådal oppført en åttekantkirke (før Hospitalskirken fra 1705), det var en laftet kirke som erstattet en stavkirke fra middelalderen.^[64] Vrådal gamle kirke var en ren åttekant i tømmer med påbygd våpenhus og senere utvidet med påbygg for kor. Den hadde et bratt åttekantet tak med åttekantet takrytter og høyt spir. Det var ingen søyler ned i kirkerommet, slik at spiret ble støttet av svære bjelker som hvilte på ytterveggene og var lagt i et stort kryss midt over kirkerommet. Det er uvisst hvordan denne uvanlige formen kom til en liten bygd i øvre Telemark.^[65] Kirken i Vrådal skal ikke ha påvirket senere åttekantede kirkebygg.^[59] Ifølge Grankvist har kirken i Vrådal blitt omtalt både som åttekantet og sekskantet, og Grankvist tror den kanskje var sekskantet slik at Hospitalskirken likevel er den første med denne formen i Norge.^[33]

Bilder avNamsos første kirke kan vise et åttekantet bygg. «Viks kirke i Fosnes» (Otterøy kirke) tegnet av Grosch skal ha vært nokså lik. Menigheten tok seg ikke råd til arkitekt og brukte Linstows tegninger som utgangspunkt Det halvferdige bygget ble ødelagt av orkan i 1858, fullført i 1869 og bygget gikk tapt ved bybrannen i 1872.^[66][67] Ifølge Sigurd Muri var den første kirken i Namsos en langkirke.^[68]

Werner Hosewinckel Christie oppførte en åttekantet kirke (ferdig 1796) på sin eiendomWernersholm sør for Bergen. Bygget hadde murer av gråstein som var dekket av en blanding av papir og kalk (en slagspappmasjé), dekorasjoner innvendig var også av dette materialet. Kirkebygget forfalt og ble revet tidlig på 1800-tallet av neste eier.^[69] Christies privatkirke var 13 meter i tverrmål skal ha hatt plass til 800 personer.^[70] Øvrige tapte bygg fremgår av tabellen der den siste som ble ødelagt var Sørreisa kirke som brant i 1987.

Revne eller ødelagte åttekantkirker^[3]

Sted	År oppført	År tapt	Fylke	Bilde	Nåværende bygg	Merknad
Vrådal iKviteseid	1686	1887	Telemark		Vrådal kirke	Kan ha vært sekskantet[33], ny langkirke ble satt annet sted
Øye iSurnadal	1724	1871	Møre og Romsdal		Øye kirke	Beskrevet som «tønnebygning»[71] eller langaktig åttekant med takrytter (sentraltårn).[72] Revet.
Undrumsdal	1730	1882	Vestfold		Undrumsdal kirke	Enkel åttekant med takrytter, revet på grunn av størrelse og tilstand
Hopen påSmøla	1749	1891	Møre og Romsdal		Hopen kirke	Det var en tømmerbygning med svakt langstrakt åttekant, prekestolalter.[38] Skadet lynet og forfallen, revet.[73]
Flekkefjord	1790	1833	Vest-Agder		Flekkefjord kirke	Erstattet av ny åttekantkirke fra 1833. Takrytter og tilbygg for kor.[74]
Fana	1796	1830	Hordaland		Wernersholm	Privatkirke i stein og kalk
Tiller i Klæbu sogn	1801	1816	Trøndelag		Tiller kirke	Tømmer, nokså lik Klæbu kirke. Tatt av jordskred 7. mars 1816.
Hareid	1807	1877	Møre og Romsdal		Hareid kirke	Tømmer, langaktig somUlstein kirke trolig takrytter, revet på grunn av ustabil grunn/fundament.
Smedhaugen iSvorkmo[75][76]	1816	1866	Trøndelag		Moe kirke	Revet.
Målselv	1820	1883	Troms		Målselv kirke	Avløst av ny kirke på samme sted.
Tiller i Klæbu sogn	1820	1901	Trøndelag		Tiller kirke	Langstrakt åttekant, overflødig på grunn av ny kirke i sognet og revet.[38]
Gamle Hunn kirke	1821	1881	Oppland		Gjøvik kirke	Revet på grunn av ny kirke på nytt sted
Arendal	1836	1888	Aust-Agder		Trefoldighetskirken	Den andre trefoldighetskirke på stedet, tegnet avGrosch. Utmurt bindingsverk. Separat klokketårn.[32]
Sørreisa	1844	1987	Troms		Tømmervik kirke	Tømmer, enkel åttekant somDverberg kirke, brant 1987,[77] den nye kirken har et kvadratisk omriss som omslutter et åttekantet skip på gamlekirkens plassering.[63]
Kjelvik	1851	1882	Finnmark			Enkel åttekant etter lett bearbeidet versjon av tegningene forDverberg kirke (Grosch),[17][78][79] blåste ned og kirkestedet flyttet tilHonningsvåg.[80]
Namsos	1859	1872	Trøndelag		Namsos kirke	Åttekantet med tårn i sørvest. Tapt i bybrann 27. juni 1872.
Begnadalen	1859	1957	Oppland		Begnadalen kirke	Tømmer, med takrytter, tegnet av Grosch, bygget over samme lest som Rogne kirke. Brant ned 1957.
Kirkenes	1862	1944	Finnmark		Kirkenes kirke	Tømmer, langstrakt åttekant, tårn, tegnet av Grosch, brant ved bombing før frigjøringen.
Hov iSunndal[81][82]	1864	1885	Møre og Romsdal		Hov kirke	Det var «avlang åttekant, like som den iKleve utsokn til Bolsø»,[81] takrytter. Blåste ned.[83]
Plassen iTrysil	1879	1904	Hedmark		Plassen kirke	Tømmer, tegnet av Nordan, brant ned etter lynnedslag.

Johan Christopher Hempel, Trondheims «Byg- og Murmester», sto for Hospitalskirken ogBakke kirke, de to eldste åttekantkirkene. Omkring 80 norske kirker ble oppført etter typetegning avLinstow, blant disse er flere kirker i Agder (Flekkefjord,Hylestad, Sandneskirke ogkapell, ogKvinesdal) åttekanta.Wilhelm von Hanno fullførteTrefoldighetskirken med utgangspunkt i tegninger avAlexis de Chateauneuf. Blant arkitektene for de andre kirkene er kjente arkitekter som Grosch og dessuten byggmestre, sogneprester ogeidsvollsmenn.

Grosch' utkast til Ulstein kirke hadde høye, slanke takrytter etter mønster avBorgund ogHeddal stavkirker på et oktogonalt grunnplan. Grosch' tegning ble ikke brukt for det endelig bygget, men forsøkene med stavkirkeformer ble gjenbrukt i mønstertegning laget for departementet i 1851 (utgitt 1854). De trykte mønstertegningene inneholdt også konstruksjonstegninger. Ifølge Eldal ble disse tegningene brukt 10-15 forskjellige steder hovedsakelig Vestlandet og Trøndelag.^[9]

Svend Aspaas fra Røros ledet murarbeidet ved fullføringen av den store åttekantede kirken på Røros (1779–1784). Etter suksessen med Røros kirke sendte bergverket ham i 1784 tilFalun for at han skulle lære mer om byggeteknikk.^[34] Deretter bygget Aspås Sør-Fron (1786–1792) og han tegnet den åttekantede trekirken iStor-Elvdal. Den store steinkirken iVang ble tegnet av sogneprestenAbraham Pihl og arbeidet fullført av Svend Aspås. Hans sønn, Rasmus Aspaas tegnetTolga kirke. Peder Ellingsen medvirket sammen med Svend Aspaas til Røros kirke og bygget et par år senere Tynset kirke.^[29]

Ulstein kirke ogStordal gamle kirke ble tegnet av de respektive sogneprester. MensInnvik kirke ble tegnet av byggmesterElling Olsson Valbø,^[84] eidsvollsmannen fraØrskog. I Ørskog var deten åttekantkirke fra 1807 (flyttet til Herøy i 1872), Elling Valbø regnes som arkitekt for dette bygget og var dessuten byggmester for den tidligereHareid kirke (som skal ha blitt tegnet av sognepresten). Bonde og håndverker Ole Pedersen Tøfte var byggmester forRomfo ogÅlvundeid kirker iSunndal.^[85][86]

Anders «Kirkebygger» Syrtveit bygde blant annet åttekantkirkeneHylestad,Hægeland,Sandnes ogÅrdal i Agder.Hægebostad kirke ble planlagt av sogneprest Hald og tegningene godkjent av Grosch med mindre merknader.

Den senere eidsvollsmannenLars Forseth var arkitekt forKlæbu kirke og er sammen med Svend Aspås oppført som opphavsmann tilStøren kirke. Forsæths tegninger av Klæbu kirke var også grunnlag forHornnes kirke, som i sin tur var modell for flere åttekantkirker i Agder.^[61]

I perioden 1750–1830 ble det oppført 230 kirker i Norge. Av disse var 35 åttekantede, 62 hadde langplan og 110 hadde korsplan. Halvparten av åttekantkirkene (17) ble oppført i daværende Trondheim stift. Senere ble planformen også vanlig i Agder.^[49] Av 13 kirkebygg oppført i Møre og Romsdal i perioden 1800–1850 er 11 oktogonale.^[87]

Blant åttekantkirkene er tre steinkirker blant landets største kirkebygg:Røros (1640 sitteplasser),Trefoldighetskirken (1 000 plasser, tidligere 1 200), ogVang (1 000 plasser).Tynset kirke er med 700 plasser^[88] den største blant trekirkene.Flekkefjord ogStor-Elvdal kirker er også oppgitt til over 600 plasser. Harry Fett antar atÅmot kirke er tømmerarkitekturens største bygg.^[29]

Listen her omfatter 80 eksisterende oktogonale kirker og 14 som er borte. Disse fordeler seg slik på fylker med antall nåværende og totalt medregnet tapte bygg:

Liste med fylke, arkitekt og årstall for oppføring av bygget. For bygg som er flyttet gjelder årstallet første oppføring. Opplysningene er hentet fra artikkelen for det enkelte kirkebygg.

Liste over eksisterende bygg etter år og fylke.

Bygg	År oppført	Fylke	Bilde	Arkitekt	Merknad
Trefoldighetskirken i Oslo	1858	Oslo		Chateauneuf/von Hanno	Korskirke/åttekant, mur/tegl
Tynset kirke	1795	Hedmark		Ellingsen	prekestolalter
Vang kirke	1810	Hedmark		Pihl	Aspaas byggmester. Mur
Stor-Elvdal kirke	1821	Hedmark		Aspaas
Tolga kirke	1840	Hedmark		Aspaas, Rasmus/Berg, John E.	prekestolalter
Åsmarka kirke i Ringsaker	1859	Hedmark		Nordan
Mo kirke i Nord-Odal	1864	Hedmark		Grosch
Tangen kirke	1862	Hedmark		Grosch
Sør-Fron kirke	1792	Oppland		Aspaas?	Mur; Aspaas var byggmester; prekestolalter
Åmot kirke i Nord-Torpa	1823	Oppland		Pihl	prekestolalter
Jevnaker kirke	1834	Oppland		Pihl/Aspaas?	prekestolalter
Rogne kirke iØystre Slidre	1857	Oppland		Grosch
Svatsum kirke i Gausdal	1860	Oppland		Friis
Nordberg kirke iSkjåk	1864	Oppland		Nordan
Bøverdal kirke	1864	Oppland		Rusten
Nes kirke iÅdal	1860	Buskerud		Grosch
Hval kirke	1862	Buskerud		Grosch	typetegning som Rogne?
Langestrand kirke i Larvik	1818	Vestfold		Lind
Kilebygda kirke	1859	Telemark		Grosch
Årdal kirke iBygland	1828	Aust-Agder		Syrtveit	prekestolalter
Hornnes kirke	1828	Aust-Agder		Forsæth
Mykland kirke	1832	Aust-Agder		Olsen
Hylestad kirke i Valle	1838	Aust-Agder		Syrtveit	«Linstow type»
Sandnes kirke i Bygland	1844	Aust-Agder		Syrtveit	typetegning avLinstow
Herefoss kirke i Birkenes	1865	Aust-Agder		Nordan
Sandnes kapell i Bygland	1949	Aust-Agder		Tallaksen
Hægeland kirke i Vennesla	1830	Vest-Agder		Syrtveit (byggmester)	Hornnes kirke som mønster
Flekkefjord kirke	1833	Vest-Agder		Linstow
Kvinesdal kirke	1837	Vest-Agder		Linstow
Hægebostad kirke	1844	Vest-Agder		Grosch, Hald
Hidra kirke iFlekkefjord	1854	Vest-Agder		Grosch	korsform/åttekant
Skjold kirke	1998	Rogaland		Nils Vikanes	betong
Skåre kirke i Haugesund	1858	Rogaland		Grosch
Samnanger kirke	1851	Hordaland		Grønning	basilikapreg
Innvik kirke	1822	Sogn og Fjordane		Valbøe
Loen kirke	1838	Sogn og Fjordane		ukjent?
Lavik kirke	1865	Sogn og Fjordane		Grosch
Tjugum kirke	1868	Sogn og Fjordane		Grosch
Norddal kirke	1782	Møre og Romsdal		Døving (byggmester)	trolig etter modell av Hospitalskirken
Stordal gamle kirke	1789	Møre og Romsdal		Tønder (sogneprest)
Leikanger kirke iHerøy	1807	Møre og Romsdal		Valbøe	Flyttet dit 1873
Sandøy kirke	1812	Møre og Romsdal		ukjent
Romfo kirke i Sunndal	1821	Møre og Romsdal		Tøfte (byggmester)	prekestolalter
Tresfjord kirke	1828	Møre og Romsdal		Kroken
Grytten kirke	1829	Møre og Romsdal		Aspaas?
Aukra kirke	1835	Møre og Romsdal		ukjent
Stranda kirke	1838	Møre og Romsdal		ukjent
Haram kirke	1838	Møre og Romsdal		ukjent	mulig kopi av tidligere Hareid kirke
Geiranger kirke	1842	Møre og Romsdal		Klipe
Ålvundeid kirke	1848	Møre og Romsdal		Tøfte (byggmester)
Ulstein kirke	1849	Møre og Romsdal		Wraamann (sogneprest)	flyttet 1878
Kleive kirke	1858	Møre og Romsdal		ukjent	typetegning avGrosch?
Sira kirke	1869	Møre og Romsdal		ukjent	muligens etter typetegning
St. Sunniva kirke i Molde	1957	Møre og Romsdal			katolsk
Hospitalskirken i Trondheim	1705	Trøndelag		Hempel
Bakke kirke i Trondheim	1715	Trøndelag		Hempel
Røros kirke	1784	Trøndelag		Neumann(?) Hiorth?	Aspaas og Ellingsen murmestre; prekestolalter
Klæbu kirke	1790	Trøndelag		Forsæth
Støren kirke	1817	Trøndelag		Aspaas/Claus Forsæth	prekestolalter
Hemne kirke	1817	Trøndelag		«Jakob Kirkebygger»
Buvik kirke	1819	Trøndelag		ukjent?	arkitekt Aspaas eller Forsæth? prekestolalter
Vinje kirke iHemne	1824	Trøndelag		Konstum
Lønset kirke	1863	Trøndelag		Rønningen
Stoksund kirke	1825	Trøndelag		Collett	ombygget til delvis korskirke
Titran kapell	1873	Trøndelag		ukjent	opprinnelig bedehus
Vinne kirke i Verdal	1817	Trøndelag		ukjent?	«Oluff kirkebygger»?
Otterøy kirke	1858	Trøndelag		Grosch
Kristi krybbe kapell	1959	Trøndelag		Helland-Hansen	privat i Røyrvik
Vassås kirke	1733	Nordland		Ryjord
Dolstad kirke	1735	Nordland		Bech (byggmester)	Korskirke/åttekant
Nesna kirke	1880	Nordland		Eckhoff	Korskirke/åttekant
Sandnessjøen kirke	1882	Nordland			Korskirke/åttekant
Ankenes kirke i Ofoten	1842	Nordland		Julin
Dverberg kirke	1843	Nordland		Grosch
Hadsel kirke	1824	Nordland		ukjent	prekestolalter
Hemnes kirke	1872	Nordland		Eckhoff	korsplan med åttekant
Rødøy kirke	1885	Nordland		Grenstad, Digre	korsform/åttekant, brannskadet 2009
Digermulen kirke	1951	Nordland		Nygaard og Schyberg	Betong
Røssvoll kirke	1953	Nordland		Nygård og Skyberg
Bardu kirke	1829	Troms		Lundberg	en mindre kopi avTynset kirke; prekestolalter
Hasvik kirke	1951	Finnmark		Hansteen
Børselv kapell	1958	Finnmark		Hansteen og Sørensen
Øvretana kapell	1956	Finnmark		Dancke og Dervo

• Rasmussen, Alf Henry (1993).Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag.ISBN 82-7527-022-7. 

• (en)Octagonal churches in Norway – kategori av bilder, video eller lyd påCommons
• (en)Octagonal churches – galleri av bilder, video eller lyd påCommons

• Kirkearkitektur
• Oktogonale kirker i Norge
• Norske kulturminner

• Artikler som mangler utsagn om kirkesøk på Wikidata
• Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil
• Sider som bruker magiske ISBN-lenker
• Artikler med offisielle lenker fra Wikidata
• Anbefalte artikler
• Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata