Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelser iorganisk kjemi, somproteiner,nukleinsyrer,karbohydrater ogfett. Oksygen finnes også iuorganiske forbindelser som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann.Cyanobakterier,alger og planter danner oksygen, og inngår icellulær respirasjon hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig foranaerobe organismer, som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto.[1][2] Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft.[3] Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av ijordskorpen. Oksygenforbindelser, somsilisiumdioksid, utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.[4]
Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, avMichał Sędziwój, en polskalkymist ogfilosof. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmetkaliumnitrat (salpeter), og kalte den «livseliksiren».
Oksygen ble mer kvantitativt oppdaget av densvenskefarmasøytenCarl Wilhelm Scheele noen tid før 1773, men oppdagelsen ble ikke offentliggjort før etter den uavhengige oppdagelsen tilJoseph Priestley den1. august1774. Priestley utgav sine oppdagelser i1775 og Scheele i1777; følgelig har Priestley fått anerkjennelsen som stoffets oppdager. Både Scheele og Priestley produserte oksygen ved å varme oppkvikksølvoksid.
Scheele kalte gassen «brannluft», på grunn av at det var den eneste kjente gassen som kunne opprettholde forbrenning. Senere ble gassen kalt «vitalluft», ettersom den var og er livsviktig for eksistens.
Gassen er navngitt avAntoine Lavoisier, etter Priestleys utgivelse i 1775, fragreske ὀξύς (oxys «skarp»), og betyr «syredanner». Navnet gjenspeiler datidens vanlige overbevisning om at alle syrer inneholder oksygen. Dette er også opprinnelsen til det tidligere norske navnet på oksygen,surstoff.[5] I Danmark lagetHans Christian Ørsted et eget navn,ilt, avledet av ordetild.
Oksygen ligger i gruppe 16 idet periodiske system. Rent oksygen (O2) opptrer som gass i naturen, og er en forutsetning for levende organismer her påJorden. Oksygen kan også opptre i forbindelser sammen med de fleste andre grunnstoffer. På grunn av sin høyeelektronegativitet danner det lett forbindelser med metaller.
Naturlig forekommende oksygen består av 3 stabileisotoper: (99,757 %), (0,038 %), (0,205 %). I tillegg er 14 kunstig fremstilte ustabile (og dermedradioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er medhalveringstid 122,24 sekunder, med halveringstid 70,606 sekunder, med halveringstid26,91 sekunder, og med halveringstid 13,51 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 4 sekunder.[6]Atommassen varierer fra 12,034404895u for12O, til 28,05781 u for28O.
Den absolutt vanligste isotopen av oksygen (99,7 %) har 8 nøytroner.
Oksygen produseres ved å kjøle ned luft til den blir flytende. Luften destilleres, og man skiller ut nitrogen og argon i tillegg til oksygen som ved atmosfæretrykk har et kokepunkt på minus 183 grader. Oksygen lagres under 200 bars trykk[trenger referanse] som gass på flasker eller dypkjølt som flytende oksygen på vakuumisolerte tanker hos større brukere som industri og sykehus.
Oksygen er det vanligste grunnstoffet i jordens biosfære (luft, hav og landjord) målt i masse. Etter hydrogen og helium er oksygen det tredje vanligste grunnstoffet i det kjente universet.[7] Om lag 0,9 prosent avsolens masse består av oksygen,[3] det utgjør 49,2 prosent av jordskorpens masse,[4] og er det grunnstoffet som utgjør størst andel av verdenshavenes masse, med 88,8 prosent. Oksygen er det grunnstoffet man finner nest mest av i jordens atmosfære, hvor grunnstoffet utgjør 20,8 prosent av volumet, og 23,1 prosent av massen, tilsvarende 1015 tonn.
Isotopen blir brukt ipositronemisjonstomografi. Oksygen brukes i medisinsk behandling, til gassveising og -skjæring av stål, i prosessindustrien, i metallurgisk industri, i smelteverk, av fiskeoppdrettere etc.
Så godt som alt liv er avhengig av oksygen, og gassen opprettholder enhver forbrenning. Ved oksygenoverskudd fra for eksempel en oksygenlekkasje som øker luftens 21 % oksygeninnhold til 25 %, vil alt brenne raskere, tenne lettere, og være mye vanskeligere å slukke.
Oksygenunderskudd kan oppstå i forskjellige arbeidssituasjoner. Arbeid i dårlig ventilerte rom, arbeid i siloer eller gjødselkjellere er typiske steder, og ikke minst der hvor det brukes gasser som fortrenger oksygen. En enkel test på om oksygeninnholdet i luften er nede på et kritisk nivå, er å tenne et stearinlys. Hvis det brenner, er sjansene for å overleve gode. Hvis det slukner, er oksygeninnholdet i luften under 10-12 %, og det er stor fare for at hjernefunksjonene svekkes og at bevisstløshet vil inntreffe.
