_(14763536725).jpg)
Ogdoaden (fragresk ογδοάς, «de åttefoldig»;gammelegyptisk:Khemenu, Ḫmnw) var iegyptisk mytologi åtte opphavelige guddommer som representerte verden før skapelsen. De ble dyrket i byenHermopolis (Khemenu, Ḫmnw, «åttebyen»),[1] lokalisert på grensen mellomØvre ogNedre Egypt, i løpet avDet gamle rike (i tiden mellom rundt 2686 og 2181 f.Kr.).
Mens det er ingen tvil om at allerede iantikken var denne gruppen med guder blitt avleggs og i stor grad glemt, selv i sammensetningen av de konservativepyramidetekstene mot slutten avDet gamle rike var de på vei ut av den offentlige oppmerksomhet, unntatt for religiøse eksperter. De eldste kjente visuelle representasjoner av gruppen er ikke fra før tiden til faraoSeti I. Tekster frasenepoken i Egypt beskrev dem ved at de mannlige guddommene hadde froskehoder og de kvinnelige slangehoder, og de er ofte beskrevet på dette viset i relieffer i gresk-romersk tid.[2]
Den engelske egyptologenE. A. Wallis Budge (1904) har sammenlignet konseptet med en gruppe av fire par av opphavelige guder omtalt ibabylonskeEnûma Eliš.[3] Budge argumenterte også at Ogdoaden er det opprinnelige «selskapet av guder», paut neteru, representert av hieroglyfen øksen, sammensatt til ni økser. De ble opprettet som gruppe i den opprinnelige Ogdoaden fra den fremste lokale guden iHeliopolis,Tem, av forfatterne av det teologiske systemet som er reflektert i pyramidetekstene.[4]
De åtte guddommene ble arrangert i fire grupper, hver gruppe bestående av ett par med en mannlig og kvinnelig guddom. Annet enn deres kjønn var det lite som skilte den mannlige guden i et par fra den kvinnelige gudinnen, og navnene på mennene er da også bare maskuline former av det feminine navnet. Gruppen er fordelt som følgende:[5]
Nun
| Nut
| |||||||||||||
Ḥeḥu
| Ḥeḥut
| |||||||||||||
Kekui
| Kekuit
| |||||||||||||
Qerḥ
| Qerḥet
|
I all vesentlighet representerer hvert par det maskuline og feminine aspekt ved ett av fire konsepter, nemlig urvannene (Nun/Nut eller Naunet), luft eller usynlighet (Amon/Amaunet), mørke (Kek/Kauket) og evighet eller uendelig rom (Heh/Hauhet):
Navnene på Nun og Nut (Naunet) er skrevet med bestemmelseordet for himmel og vann, og det synes åpenbart at de representerer det opphavelige urvannene fra før skapelsen.[6][7]
Ḥeḥu (Heh) og Ḥeḥut har ingen direkte identifiserbar bestemmelseord; i henhold til et forslag fra den tysk egyptologenHeinrich Karl Brugsch (1885) er navnet assosiert med et begrep for et udefinerbart eller ubegrenset nummer,ḥeḥ, noe som antyder til konsept tilsvarende til det greskeaion.[8] Dog, fra konteksten av et antall avsnitt hvor Ḥeḥu er omtalt, foreslår Brugsch at han kan ha vært personifiseringen av atmosfæren (luft) mellom himmelen og jorden (sammenlign medShu).
Kekui (Kek) og Kekuit er skrevet med et bestemmelseord kombinert med hieroglyfen for himmel sammen med stav eller et septer. Det er benyttet for ord knyttet til mørke og ubemerkethet, og kkw som et vanlig ord betyr «mørkhet», noe som antyder at disse gudene representerte det opphavelige mørket, sammenlignbar med det greske konseptetErebos (gresk: Ἔρεβος, «dypt mørke, skygge»), men i en del aspekter synes det å representere dagen like mye som natten, eller kanskje særskilt endringen fra natt til dag og fra dag til natt.
Det fjerde paret opptrer med en rekke navn, tidvis er navnet Qerḥ erstattet med Ni, Nenu, Nut, ellerAmun, og det kvinnelige navnet Qerḥet med Ennit, Nenuit, Nut, Nit, ellerAmaunet. Den vanlige betydningen for qerḥ er «natt», men bestemmelseordet (D41 for «å stoppe, nekte») antyder også prinsippet om inaktivitet eller hvile.[9]
Det er ingen åpenbar måte å tilskrive fire funksjoner for de fire parene med guder, og det synes også som at «oldtidens egyptere selv ikke hadde en klar ide» angående slike funksjoner.[10]
Det finnes to hovedvarianter av karakteren til den entiteten som inneholder Ra:
Den opprinnelige versjonen av myten beretter at entiteten som steg opp fra vannene etter samhandlingen var en haug med jord,Melkeveien, som ble guddommeliggjort avHathor. I myten la en himmelsk fugl et egg i denne haugen. Egget inneholdtRa. I den opprinnelige versjonen av denne varianten blir egget lagt av en kosmiskgås. Etter atThoth-kultusen oppstod ble egget imidlertid sagt å ha vært en gave fra Thoth, og lagt av enibis, den fuglen han ble assosiert med.
Siden, etter atAtum var blitt assimilert i Ra somAtum-Ra, ble forestillingen om at Atum oppsto fra en(blå) lotusknopp, ienneade-kosmogonien, adoptert og knyttet til Ra. Lotusen ble sagt å ha kommet opp fra vannene etter den eksplosive samhandlingen, som en knopp, som fløt på overflaten og sakte åpnet sine kronblader slik at billenKhepri inni ble avdekket. Khepri som er et aspekt av Ra som representerer dengryende sola, forvandler seg umiddelbart til en gråtende gutt –Nefertum (unge Atum) – hvis tårer danner jordas skapninger. I senere egyptisk mytologi, etter hvert som guden Khepri ble fullstendig innlemmet i Ra, sies lotusen å ha avdekket Ra, gutten, med den gang, heller enn at Ra midlertidig var Khepri. Noen ganger blir gutten identifisert somHorus, selv om dette skyldes sammensmeltningen av mytene om Horus og Ra til én gud,Ra-Harrakte, senere i egyptisk historie.
(en)Ogdoad (Egyptian – kategori av bilder, video eller lyd påCommons
