Samisk offerplass,HelgelandEn hinduistisk prest fra India kaster offer i en innviet ildOfring av frukt i IndiaOfring av en geit,SaharaRituell Azteker menneskeofring
Ofring (norrøntoffr) er enreligiøs handling som består i å gi en gave til engud ellerovernaturlig makt, uten samtidig å (hverken implisitt eller eksplisitt) fremme noe krav om å få noe tilbake. Likevel blir offerhandlinger, naturlig nok, ofte utført ihåp om at guden eller den overnaturlige makten derved skal bli blidgjort slik at man likevel i praksis faktisk får noe igjen for det man har gitt bort. Ofring er kjent fra kulturer og religioner over hele verden.
En ofring kan utføres av privatpersoner alene, men utføres som oftest av spesialister (for eksempelprester) på vegne av et heltsamfunn eller enmenighet. Ofring skjer som regel på bestemte steder, enten i friluft eller i religiøse bygninger (for eksempeltempler).
Man ofret for å beskytte mot sykdom, farer, god avling, fruktbarhet og for å skape samhørighet.
Menneskeofring har forekommet i visse kulturer og religioner. For eksempel ofretaztekerne mennesker til solgudenHuitzilopochtli som en del av deres religiøse praksis.
Etreligiøst offer kan bestå av gjenstander, mat eller levende vesener. Fra arkeologiske funn i Danmark kjenner man for eksempel store mengder våpen nedsenket i myrer og ødelagt på en slik måte at det må ha skjedd som etrituale. Dyr blir vanligvis drept når de ofres. I mange tilfelle blir de deretter brent. På en lignende måte ble det også frembåretmenneskeoffer i tidligere religioner. Miniatyrfremstillinger av en kroppsdel som har en forbindelse med tro på helbredelse, har i noen tilfelle blitt gitt somvotivoffer.[1]
Ofringer kan ses på som en form for kommunikasjon mellom mennesker og guder. Skikken med å ofre gjenstander går helt tilbake tilsteinalderen. I steinalderen ble våpen og redskaper avflint lagt ned i myrer. Ibronsealderen begynte man også å ofre gjenstander avmetall. Det er gjort flere funn fra bronsealderen påVestlandet som trolig stammer fra ofringer, for eksempelBlindheimsverdet ogRevheimfunnet.[2]
Ivikingtiden ble ofringer til denorrøne gudene utført både lokalt, hjemme på gården, og sentralt, hoshøvdingene i bygda. Høvdingen ofret gaver til gudene på vegne av bygdesamfunnet.[3]
IBibelen kan man lese om en rekke forskjellige typer ofre somisraelittene frembar, deriblantbrennoffer,fellesskapsoffer,takkoffer,syndoffer,skyldoffer,grødeoffer ogdrikkoffer. Offer kan være knyttet tilbønn. IMosebøkene står det mange instrukser i forbindelse med ofringer og andre handlinger i tempelet.
Abraham adlød Guds befaling om å ofre sin sønn Isak og tok han med seg til fjellet Moria, bygde et alter og forberedte seg på å ofre sønnen. Men i siste øyeblikk grep Gud inn og stoppet ham. Abraham hadde vist sin lydighet og tillit til Gud.
I samisk tradisjon ernaturforståelse viktig og alt i naturen har en forbindelse til forfedrenes ånder og til guder.Noaidi var de samiskesjamanene som utførte religiøse ritualer og ofringer. Ofring var viktig i samisk kultur og man kunne ofre som enrituell handling hjemme eller i naturen uten hjelp fra noaid. Verdien på offeret var tilpasset hvem man ofret til og hva man ofret for, vanlige offergaver var kjøtt, blod, fiskerester, tran men også metall og mynter ble ofret. Var situasjonen så spesiell at man ofret mer verdifulle ting, som reinsdyr eller hester, ble offerseremonien ledet av en noaide. Noaidiens ofringer foregikk på religiøse steder i naturen som ved offersteiner,sieiddit.[5]
Det viktigste redskapet for noiaden var en tromme,runebomme, som var sentral i mangeritualer og for å komme itranse.
Ved brennofering brant man offeret som en gave til ilden, som et symboliserte guddommen, eller for at det skulle forsvinne fra denne verdenen ved å gå opp i røyk og på den måten gå over i en annen verden. Brennofring har lang tradisjon innen mange religioner og er fremdeles i bruk innen noen som tradisjonell kinesisk religion.
Væsker somvann,olje,vin ogblod er brukt som offergaver. Den kan helles på ilden, bakken, på en stein eller i en bergsprekk. Væsken kan også drikkes, drikkeofring. Ulike typer væske kunne drikkes, for eksempelmelk, vin,mjød,honning ellerghi. Grekerne og romerne brukte en hellig vin,libatio, som drikkeoffer. Hovedelementene inattverden inkluderer frembæring av offergavene, brød og vin.[7]
Matvarer er en vanlig offergave. Det kan bli fortært av ilden eller bli spist av prester eller de som står bak ofringen eller av andre. Maten kan være kjøtt, frukt eller brød. Maten blir velsignet ved et ritual. Matoffring foregikk i jødedommen, som for eksempelPesach ogSukkot. UnderId al-adha, enIslamsk høytidelighet, blir det ofret dyr, som regel sau, og man deler kjøttet med naboer, slekt eller fattige.[8]
Slakteoffer hvor et dyr blir slaktet under et ritual for å spises, brennes eller graves ned. Slike ofringer er kjent fra en rekke kulturer, somEgypt, Hellas, Romarriket og norrøn tid. Den var en viktig del av jødedommen frem til ødeleggelsen avDet andre tempelet i Jerusalem. Muslimer ogSamaritanere utfører fremdeles med slakteofring under enkelte høytider, også innen noen former for hinduisme og tradisjonelle afrikanske og afrikanskætta relgioner slakter man offerdyr.[9]
Innen flere religioner har det foregått menneskeofring. Det kunne være i forbindelse med bygging av templer,uår ellerkatastrofer hvor ofringen skulle blidgjøre maktene. Rituellkannibalisme foregikk i noen kulturer i forbindelse med menneskeofring. I samband med høytstående personer sin død kunne mennesker og dyr bli ofret for å bli med over i dødsrike.
Blant religiøse kulturer iMellom ogSør-Amerika var menneskeofring utbredt. Hosaztekerne var det normalt med omtrent 15 000 menneskeofre hvert år, enkelte år langt høyere. Aztekerne mente at siden de var sønner og døtre av solen, måtte de mate solen med sitt eget blod, og for å få tak i ofre måtte de krige og ta mange krigsfanger. Når høvdingene og lederne formongoler,skytere,tidlige egyptere og ulike folk iMesoamerika døde kunne de ta med seg tjenere og konkubiner til den neste verden. Menneskeofring er omtalt blantgermanske folk ogkeltere.
Det har blitt gjort en rekkearkeologiske funn som påviste sannsynlige bevis på menneskeofring i Danmark, Norge og Sverige. PåÖland ble restene fra minst førti mennesker funnet, det var menn, kvinner og barn som ble funnet i det store offerstedet. Liknende funn er gjort påGotland,Skåne ogNärke hvor hester, mennesker og våpen som kan skyldes kalendariske ofringsritualer, har blitt dokumentert av arkeologene. PåSjælland ble rester etter fire voksne menn, to barn og fem spedbarn funnet, analyser avslørte at de var fra tidsperioden mellom 500 og 830 e.kr. og at de fleste ikke kom fra disse traktene, en av mennene var endog ikke fraskandinavia. Dette skaper spekulasjoner om at dette var ofredeslaver. Et mulig funn var registrert i Norge, da ethodeskalle etter en kvinne var oppdaget i en myr iVea,Trøndelag. Den har tilhørt en ung kvinne i 20-30 år som hadde levd iromersk jernalder. Liknende omstendigheter var også oppdaget omkring et skjelett iSkorpa,Nordland. Også iNorden har man tatt med tjenere til dødsriket, da arkeologene gravde utOsebergskipet iTønsberg i 1904, ble det funnet kvinnelik igravhaugen, som kan ha blitt ofret.
Begrepet ofring brukes også i overført betydning omverdslige handlinger der man på kort sikt taper noe av verdi, men der man med vilje gjør dette fordi det på litt lengre sikt kan føre til at man totalt sett vinner/tjener på det. For eksempel det å ofre enbrikke i spilletsjakk.
.jpg)
.jpg)