Odelstinget var det ene av to avdelinger som det norskeStortinget ble delt i under behandlingen av lovforslag. I tillegg var det Odelstinget som reiste tiltale iriksrettssaker (Grl. § 86). Odelstinget besto av tre fjerdedeler (127) avStortingets 169 representanter (Grunnloven § 73).
Med unntak av lovforslag og riksrettssaker ble Stortingets saker behandlet i plenum. Odelstingets behandling av lovforslag foregikk i stortingssalen.
20. februar 2007 vedtok Stortinget et grunnlovsendringsforslag om å oppheve ordningen med Odelsting ogLagting. I stedet skal alle saker behandles av Stortinget i plenum. Endringen trådte i kraft 1. oktober 2009.
De fleste lovforslag kommer fraregjeringen, men også det enkelte medlem av Odelstinget kunne fremme lovforslag. Før forslaget ble behandlet av Odelstinget, ble det sendt til en komité for behandling. Hvilken komité som skulle behandle forslaget var fastsatt iStortingets forretningsorden.Lagtingets medlemmer kunne ikke selv fremme lovforslag, men de satt i komiteene som laget innstilling til lovforslag, slik at de uansett hadde mulighet til å påvirke lovforslagene der.
Komiteen laget så en innstilling som Odelstinget tok stilling til. Hvis Odelstinget sluttet seg til innstillingen, eventuelt endret den, gikk beslutningen videre til behandling i Lagtinget (Grl. § 76).
Normalt ble lovforslaget godkjent i Lagtinget, som så ble sendt til Kongen forsanksjon (Grl. § 77). Når Kongen hadde undertegnet, og et medlem av statsrådet – normalt statsministeren – hadde kontrasignert, ble lovforslaget til gjeldende lov.
Odelstingets president og visepresident inngikk som en del avStortingets presidentskap. Presidentskapet består av seks personer; tidligere (inntil 2009) president og visepresident i Stortinget, Lagtinget og Odelstinget; etter 2009 Stortingspresident og fem visepresidenter.
Siste periode (2005–2009)
Forrige periode (2001–2005)
| Fagkomiteer | .svg) | |
|---|---|---|
| Andre komiteer | ||
| Organer | ||
| Historikk | ||