| OS/2 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Utvikler(e) | IBM,Microsoft | ||
| Utgitt | desember 1987 | ||
| Nyeste versjon | 4.52 Convenience Pack 2(april 2002)[1] | ||
| Plattform | x86-arkitektur,PowerPC | ||
| Skrevet i | C | ||
| Avledede systemer | ArcaOS, eComStation | ||
| Lisens | Proprietær lisens | ||
| Nettsted | www.ecomstation. (en) | ||
OS/2 er etoperativsystem som ble utviklet avIBM. Versjon 1 av OS/2 ble utviklet i samarbeid medMicrosoft, mens versjon 2 og senere versjoner var rene IBM-produkter. Microsoft brukte enkelte kjernekomponenter fra OS/2 1 iWindows NT[trenger referanse].
OS/2 1 var i all hovedsak ettjeneroperativsystem på samme måte som Windows NT var i starten.[trenger referanse]
OS/2 2 ble fort favoritten til mangesystemutviklere av DOS-programmer, da det kjørteMS-DOS-applikasjoner raskere og mer effektivt ennMS-DOS selv. OS/2 2 var helt klart den mest populære perioden i OS/2s historie.[trenger referanse] OS/2 hadde bedre multiprosesseringsmuligheter enn Windows hadde på samme tid.[trenger referanse]
OS/2 kom med flere versjoner, menWindows vokste fortere. OS/2 er ikke lengre i særlig bruk.[trenger referanse] OS/2 ble utviklet videre avSerenity Systems under navneteComStation.
Den 12. juli 2005 kunngjorde IBM at brukerstøtten til OS/2 ville opphøre den 31. desember 2006.[2]
MS-DOS ble lansert i 1981 som et adekvat operativsystem for den opprinnelige IBM PC. MS-DOS var skreddersydd for 16-bit mikroprosessoreneIntel 8086 ogIntel 8088 som kunne håndtere 1024 Kb RAM. 640 Kb var reservert brukerprogrammer, mens minneområdet 640-1024 Kb var reservert drivere.
Allerede i 1982 – året etterpå – ble 16-bit prosessorenIntel 80286 lansert, uten at MS-DOS utnyttet dens potensial. MS-DOS kjørte ireell modus: Uansett hvor mye minne datamaskinen hadde, utnyttet MS-DOS bare 1 Mb (1024 Kb). Intel 80286 var konstruert for 16 Mb minne.
MS-DOS kunne ikke håndtere mange brukere – kun én bruker. MS-DOS kunne ikke kjøre flere programmer samtidig ibeskyttet modus – kun ett program av gangen. Ei heller utnyttet MS-DOS mulighetene forswapping ogvirtuell hukommelse i Intel 80286.
Maskinvaren utviklet seg raskere enn programvaren og menneskelig fantasi: Intel 80286 var mer avansert enn de størstestormaskinene på1960-tallet.
Av kommersielle grunner, kunne ikke Microsoft og IBM lage et helt nytt system. Det nye operativsystemet måtte kjøre MS-DOS programmer og være kompatibel med filsystemet til MS-DOS (FAT).
Utviklingen av OS/2 ble innledet av Microsoft og IBM iaugust1985 under navnetCP/DOS. Den2. april1987 ble det kunngjort at navnet på det nye operativsystemet varOS/2 –Operativsystem 2 (underforstått at MS-DOS var «operativsystem 1»). Idesember1987 ble OS/2 1.0 lansert som et tekstbasert operativsystem, uten etgrafisk brukergrensesnitt.
Det nye operativsystemet kjørte sine egne programmer ibeskyttet modus. Det utnyttet også 80286-prosessorens evne til å «simulere» 8086/8088 datamaskiner innenfor isolerte minneområder, og å kjøre MS-DOS programmer innenfor disse. Ettersom MS-DOS programmene ikke kjørte ibeskyttet modus, kunne feil i programmene føre til at hele operativsystemet krasjet.
OS/2 ble konstruert medMultics som modell. Multics benyttetsegmentering under swapping, mens etterfølgerenUNIX benyttet sideveksling. OS/2 kombinerte begge deler ved å utføre sideveksling innenfor et enkelt segment.
MS-DOS utførte systemkall ved hjelp av avbrudd. OS/2 utførte system-kall gjennom meldinger (API-kall) til rutiner som styrte skjermen, tastaturet og musen. Dermed var det unødvendig for system-programmere å sende kall tilBIOS eller benytte maskinvaren direkte.
Utviklingsverktøy inkluderte deler av API-kallene til skjerm og tastatur, i form av dynamiske link-biblioteker for programmer som kjørte under MS-DOS.
Oppgave-svitsjerenProgram Selector var tilgjengelig gjennom tastatur-snarveien Ctrl-Esc, slik at brukeren kunne velge mellom flere tekstbaserte programmer som kjørte samtidig. Brukeren kunne også velge mellom «skjerm-grupper», som hver enkelt kunne kjøre flere programmer.
I1988 ble OS/2 1.0 Extended Edition lansert, med utvidelser for datakommunikasjon og databaser. Denne utvidede utgaven hadde støtte forIBM Systems Network Architecture,X.25,IBM Advanced Program-to-Program Communication / LU 6.2 (en konkurrent tilTCP/IP),Lan Manager,IBM Query Management Facility ogStructured Query Language.
OS/2 1.1 ble lansert ioktober1988. Blant nyhetene var det grafiske brukergrensesnittetPresentation Manager, som var nesten identisk i utseende medWindows 2.1.
OS/2 1.1 Extended Edition, som ble solgt gjennom IBMs salgskanaler, introduserte distribuert databasestøtte for IBM databasesystemer og IBM Systems Network Architecture i nettverk med IBMstormaskiner.
OS/2 1.2 introduserte støtte for installerbare filsystemer, og i tillegg det nye filsystemetHPFS. HPFS inneholdt en rekke forbedringer, sammenlignet med det eldreFAT filsystemet, deriblant lange filnavn (256 tegn mot 8+3 på MS-DOS). Filer i HPFS hadde også såkalte «utvidede attributter», som gjorde det mulig for brukere å tilføyemetadata til filer.
OS/2 1.2 Extended Edition, lansert ijanuar1990, støttetTCP/IP ogEthernet.
Denne versjonen ble lansert i1991. Den inneholdt en rekke optimaliseringer i ytelsen og enkelte forbedringer av brukervennligheten. Deriblant haddePresentation Manager nesten samme utseende somWindows 3.0.
OS/2 1.3 Extended Edition ble lansert ifebruar1991.
Mellom lanseringen avWindows 3.0 i1990 og OS/2 1.3 i1991, begynte samarbeidet mellom Microsoft og IBM å vakle. I begynnelsen fortsatte riktignok Microsoft å hevde at OS/2 var fremtidens operativsystem. Microsoft og IBM hadde imidlertid forskjellige visjoner om fremtiden til OS/2: IBM ønsket å videreutvikle OS/2 forx86-arkitekturen og sine egne datamaskiner. Microsoft ønsket et portabelt system som kunne kjøre på andre mikroprosessor-arkitekturer.
Som et kompromiss ble selskapene enige om at IBM skulle utvikle OS/2 2.0 forx86-arkitekturen, mens Microsoft skulle utvikle NT OS/2 3.0 for flere arkitekturer.
I1988 ansatte MicrosoftDave Cutler, som tidligere hadde deltatt i utviklingen avVAX/VMS, til å arbeide med OS/2. Forkortelsen NT var i begynnelsen en forkortelse for «N-Ten (N-10) operativsystemet», ettersom Microsoft planla en utgave av OS/2 forRISC-prosessorenIntel i860 (med kodenavnet N10). Disse planene ble forkastet, og Microsoft fokuserte deretter på et 32-bit operativsystem forMIPS,DEC Alpha ogx86-arkitekturen.
Senere ble NT OS/2 3.0 omdøpt tilWindows NT, og Microsoft brøt samarbeidet med IBM.
Som en skjebnens ironi opphørte utviklingen av OS/2 1.x av samme årsak som den oppstod. Videreutviklingen avx86-arkitekturen gjorde OS/2 1.x stadig mer uegnet, liksom MS-DOS hadde vært det.
OS/2 kjørte i «standard modus» og utnyttet bare 16 Mb RAM, uansett hvor mye minne datamaskinene hadde. I1985 lanserte Intel prosessorenIntel 80386, og i1989 kom etterfølgerenIntel 80486, som begge var konstruert for 4 Gb (4096 Mb) minne.
Disse prosessorene var også 32-bit, mens OS/2 1.x bare kjørte 16-bit kode. På det tidspunkt da OS/2 1.x var ferdig utviklet, var også Intel 80286 i ferd med å bli avleggs.
OS/2 1.x utnyttet ikke 80386-prosessorens «flate minnemodell», som tillot bruk avpaging istedenforsegmentering til å realiserevirtuell hukommelse.
Windows var også blitt OS/2 1.x. overlegen i å kjøre MS-DOS programmer. I1988 kunneWindows/386 2.10 kjøre flere MS-DOS programmer samtidig i 80386-prosessorensvirtuelle 8086 modus. I1991 var OS/2 1.3 fortsatt bare istand til å kjøre ett enkelt MS-DOS program av gangen innenfor en «DOS-boks».
Microsoft brøt også samarbeidet med IBM av kommersielle grunner. Det ble solgt tre millioner eksemplarer av Windows 3.0 det første året. Etter at Windows 3.1 ble lansert den6. april1992, ble det solgt tre millioner eksemplarer på to måneder. MS-DOS og Windows 3.x ble solgt sammen med de fleste nye datamaskiner. OS/2 måtte kjøpes separat. Windows hadde også flere utstyrsdrivere enn OS/2.
Fra1980-tallet til2000-tallet ble det benyttet to ulike løsninger for å overvinne begrensningene til MS-DOS:
Windows 3.0,Windows 3.1x,Windows 95,Windows 98 ogWindows ME var DOS-utvidere, og selv om de var en dårligere løsning enn et nytt operativsystem, tjente Microsoft mer penger på dette en å videreutvikle OS/2.
Mens Microsoft ventet på atWindows NT skulle ferdigutvikles, kunne de dessuten fortsatt tjene lisens-penger på salget avXenix og OS/2.
OS/2 2.0 ble lansert avIBM den31. mars1992. På samme måte somWindows 95 ogWindows 98 var dette en hybrid mellom 16-bit og 32-bit kode. Operativsystemet ga utviklere tilgang til en ny 32-bit API, som gjorde det mulig å skrive 32-bit programmer for OS/2. Under kjøring ble likevel deler av 32-bit koden oversatt til 16-bit kode av operativsystemet.
Den segmenterte minnemodellen i OS/2 1.x, som var inspirert avMultics, ble i versjon 2.0 erstattet av 80386-prosessorens såkalte «flate minnemodell». LiksomUNIX benyttet OS/2 2.0paging til å realiserevirtuell hukommelse.
Det grafiske brukergrensesnittetPresentation Manager (PM) ble erstattet avWorkplace Shell. Mens PM ogProgram Manager i Windows 3.x bare sørget for program-vinduer, var Workplace Shell et objekt-orientert grafisk brukergrensesnitt der brukerne kunne håndtere programmer, filer og periferiutstyr ved å manipulere med objekter på skjermen.
OS/2 2.0 ble lansert av IBM som «en bedre DOS enn DOS og en bedre Windows enn Windows». OS/2 1.x kunne bare kjøre ett enkelt MS-DOS program av gangen innenfor enDOS-boks. Samtidig kunne MS-DOS programmer krasje hele systemet. I versjon 2.0 kunne flere MS-DOS programmer kjøre samtidig i 80386-prosessorensvirtuelle 8086 modus. Samtidig hadde OS/2 2.0 omfattende konfigurasjons-muligheter for å optimalisere MS-DOS programmenes ytelse.
OgsåXenix-programmer kunne kjøre innenforvirtuelle maskiner på OS/2 2.0.
Liksom de fleste 32-bit operativsystemer, benyttet OS/2 2.0DOS Protected Mode Interface, som ble lansert i1990 sammen medWindows 3.0 til å kjøre av MS-DOS programmer. OS/2 hadde ikke støtte for den eldreVirtual Control Program Interface spesifikasjonen.
I motsetning tilWindows NT, ga OS/2 2.0 MS-DOS programmene tilgang til å foreta avbruddshåndtering. Dette kunne i teorien føre tilvranglås. I slike tilfeller kunne imidlertid OS/2 benytte enwatchdog timer for å oppheve vranglåsen.
OS/2 2.0 kjørte en modifisert kopi avDOS-utviderenWindows 3.0. Windows 3.0 kunne kjøres over hele skjermen; alternativt kunne Windows-programmer kjøres i egne vinduer innenfor rammene av OS/2s Workplace Shell. Flere Windows-programmer kunne kjøre samtidig innenfor én enkelt Windows-prosess; i tillegg var det mulig å kjøre flere instanser av Windows 3.0. Det var mulig å foretadynamisk datautveksling mellom OS/2 programmer og Windows-programmer. OLE var også tilgjengelig mellom Windows-programmer.
OS/2 2.1 ble lansert av IBM imai1993. All 16-bit grafikk-kode (Gre) ble oppdatert med en raskere 32-bit kode. Systemet fikk også støtte forTrueType fonter, og multimedia gjennom Multimedia Presentation Manager (MMPM/2). Windows-støtten ble forbedret med en modifisert utgave avDOS-utviderenWindows 3.1.
OS/2 2.1 innførte også støtte forPCMCIA og Advanced Power Management (APM) forbærbare datamaskiner
Denne versjonen ble lansert avIBM idesember1993, for å redusere kostnadene for brukere som allerede hadde Windows installert på datamaskinen. Den kjørte ikke noen modifisert Windows-utgave, men benyttet den eksisterende Windows-installasjonen til å kjøre Windows-programmer i OS/2. Ved å foreta enkelte modifikasjoner i Windows-filene SYSTEM.INI og WIN.INI, kunne OS/2 kjøre Windows 3.1 som en virtuell maskin.
IBM unngikk på denne måten lisenskostnader til Microsoft. Dessuten fikk brukerne større valgfrihet, ved at de selv kunne velge hvilken versjon av Windows (3.0, 3.1 eller 3.11) de ønsket å kjøre.
Denne versjonen ble lansert avIBM ifebruar1994.
Denne versjonen ble lansert avIBM idesember1994. Den hadde støtte forsymmetrisk multiprosessering, og kunne kjøres på datamaskiner med inntil 16 mikroprosessorer.
OS/2 3.0 ble lansert avIBM iseptember1994 under navnet«OS/2 Warp», for å fremheve operativsystemets høye ytelse. I utviklingsfasen ble benevnelsen «Warp» brukt internt av IBM som kodenavn. Benevnelsen var hentet fra TV-serienStar Trek. IBM benyttet navn fra Star Trek som interne kodenavn på OS/2 2.x, og mente at «Warp» også var egnet som offisielt produktnavn.
I motsetning til OS/2 2.x var dette ingen hybrid mellom 16-bit og 32-bit kode. OS/2 3.0 var et rent 32-bit operativsystem forIntel 80386,Intel 80486 og deres kloner, og markerte det endelige bruddet med Intels 16-bit prosessorer.
Warp 3, som operativsystemet også ble kalt, var konstruert for å kjøre på datamaskiner med bare 4megabyte RAM. Blant nyhetene var langt fleredrivere, og innebygd støtte for de fleste former for periferiutstyr som var i salg (deriblantPCMCIA).Workplace Shell var også betydelig forbedret, både med hensyn til ytelse og funksjonalitet.
Utskrift påskrivere gikk raskere, og operativsystemet ble levert sammen med en «bonus-pakke» CD-ROM som inneholdt en rekke OS/2 programmer. Blant programmene varkontorpakkenIBM Works, som bestod av ettekstbehandlingsprogram, etregneark, etdatabaseprogram, et presentasjons-program og et program for generering av grafer(charts).
Blant nyhetene var også utvidet støtte formultimedia oginternett. ProgrampakkenInternet Access Kit bestod avnettleserenWeb Explorer, programmetUltimail for å sende og mottae-post og enFTP-klient for filoverføring.
Liksom de fleste versjonene av OS/2 2.x, kjørte også OS/2 3.0 en modifisert kopi avDOS-utvideren Windows 3.x. OS/2 3.0 ble i denne forbindelse også kalt«Blue Spine», mens OS/2 3.0 for Windows ble kalt«Red Spine» (oppkalt etter fargen på eskene de ble solgt i).
Denne versjonen ble lansert avIBM ioktober1994. Den ble noen ganger kalt«Red Spine», og ogsåFerengi – en rase avromvesener iStar Trek, på grunn av dens evne til å «utforske» eksistensen av en mulig Windows-installasjon.
Denne versjonen ble lansert avIBM i midten av1995, og hadde en innebygd modifisert kopi av Windows 3.x. OS/2 Warp Connect 3.0 var en utgave av OS/2 3.0 som kunne kjøre som klient i etlokalt datanett, og dele filer, skrivere ogmodemer med andre arbeidsstasjoner i datanettet. Nettverks-operativsystemeneIBM LAN Server 4.0 ogNetware ble benyttet av OS/2 som nettverks-servere.
Tidlig i1996 lanserteIBM OS/2 Warp Server. Den bestod av OS/2 3.0 og en rekke programmer med funksjoner som ellers måtte kjøpes separat på andre operativsystemer: IBMLAN Server 4.0,SystemView for OS/2, programvare forremote access,backup,disaster recovery, og forbedrede utskriftsmuligheter (det ble blant annet mulig å skrive ut postscript-filer påskrivere som ikke var laget for postscript). En lignende server-utgave ble samme år lansert for OS/2 4.0.
Iseptember1996 ble OS/2 4.0 lansert under navnetWarp 4, og under kodenavnet «Merlin». Warp 4 hadde innebygd støtte fortalegjenkjenning, og var verdens første operativsystem som gjorde det mulig å navigere i systemet, og å diktere operasjoner, uten tilleggsprogrammer. Det støttet ogsåOpenGL, og introduserte en nydriver-modell forskjermer kalt GRADD.
Warp 4 ble av IBM lansert som en «universell nettverks-klient». Operativsystemet hadde innebygd konnektivitet tilLAN Server, OS/2 Warp Connect, OS/2 Warp Server,LANtastic for både MS-DOS og OS/2,Novell Netware,Netware Directory Services,PCLAN Program,IPX-SPX,Windows NT Server,Windows NT Workstation,Windows 95,Windows for Workgroups, TCP/IP (inkludert DHCP, DDNS, FTP, TFTP, Telnet, SLIP, PPP, SMTP og SNMP), SNA og NetBIOS. I tillegg varprogrammeringsspråketJava innebygd, slik at man ikke behøvde å kjøpe ekstra programmer for å kjøre Java-programmer innenfor etlokalt datanett eller viainternett.
Workplace Shell var betydelig forbedret.WarpGuides sørget for en selv-konfigurerbar hjelp for vanlige oppgaver, og var ideéll for nye brukere.Skrivebordsmiljøet gjorde det mulig å få tilgang til favorittsider på internett med et enkelt museklikk.TME 10 Netfinity(SystemView) ga tilgang tilsystem management, deriblant DMI (Desktop Management Interface).LAN Distance sørget forRemote Access Services, for tilgang tillokale datanett hjemme eller andre steder og for konfigureringer avvidstrakte datanett i nødstilfeller.Mobile Office Services kunne sørge for å holde filene i enbærbar datamaskin synkronisert med filene på kontoret utenfor arbeidstid.
En personlig versjon avLotus Notes fulgte også med.
På tross av sine nye fasiliteter, kom Warp 4 i skyggen avWindows 95. I et forsøk på å kapre kunder, ble en gratis utgave av Warp 4 lagt ved på en CD-ROM iAustralian Personal Computer ijuli2000. IBM lanserte også en versjon av OS/2 for sine arbeidsstasjoner basert påPowerPC. Den ble imidlertid forkastet under en måned etter sin lansering. Den kunne ikke konkurrere medWindows NT, som allerede hadde eksistert i utgaver for PowerPC i mer enn 5 år.
Warp 4 var den siste versjonen av OS/2 med en større utbredelse, og IBM kunngjorde ganske snart at de hadde sluttet å markedsføre OS/2 for private brukere.
Denne versjonen ble lansert av IBM i1997.
Denne versjonen ble lansert av IBM i1999.
Denne versjonen ble lansert av IBM i1999.
Denne versjonen ble lansert av IBM idesember2000.
Denne versjonen ble lansert av IBM idesember2001, og var den siste utgaven av OS/2.
