| ORF | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Offisielt navn | Österreichischer Rundfunk | ||
| Type | Offentlig kringkastingsselskap | ||
| Org.form | Statlig selskap | ||
| Grunnlagt | 1. august 1955; 69 år siden (1955-08-01) | ||
| Eier(e) | Østerrikes regjering | ||
| Datterselskap | Austrian Broadcasting Services | ||
| Eierandel i | |||
| Hovedkontor | Wien | ||
| Land | Østerrike | ||
| Medier | Radio,fjernsyn,nye medier | ||
| Daglig leder | 13 oppføringer Oskar Czeija (1924–1938) Karl Cejka (1958–1960) Josef Scheidl (1960–1967) Gerd Bacher (1967–1974) Otto Oberhammer (1974–1978) Gerd Bacher (1978–1986) Thaddäus Podgorski (1986–1990) Gerd Bacher (1990–1994) Gerhard Zeiler (1994–1998) Gerhard Weis (1998–2001) Monika Lindner (2002–2006) Alexander Wrabetz (2007–2021)[1] Roland Weißmann (2022–)[2] | ||
| Nettsted | der.orf.at/index.html | ||
Österreichischer Rundfunk (ORF) (norsk:østerriksk kringkasting) erØsterrikes offentligeallmennkringkaster forradio ogfjernsyn, grunnlagt i 1955. ORF er den største medieleverandøren i Østerrike og har hovedkontor iWien. I tillegg har selskapet regionalkontor i hver av de niøsterrikske delstatene og et kontor i italienskeBolzano iSør-Tirol. ORF har fire riksdekkende tv-kanaler samt tre riksdekkende og ni regionale radiokanaler. Selskapets finansieres av enkringkastingsavgift (50 prosent) og reklameinntekter (50 prosent).[3]
ORF har røtter tilbake til 1924, da det statlige selskapetRadio-Verkehrs-Aktiengesellschaft (RAVAG) fikk tillatelse til å drive med radiosendinger fra Wien.[4] Faste sendinger startet 1. oktober 1924 somRadio Wien, og året etter hadde kanalen 100 000 lyttere. Ti år senere var sendernettet utbygget til hele landet, og alle østerrikere kunne motta Radio Wiens sendinger mot en månedlig avgift på toschilling.[5]
I 1934 ble RAVAGs studioer angrepet underoppstanden i Wien og siden rasert underjulikuppet samme år. Et nytt kringkastingshus ble reist fra 1935 til 1939, og østerrikske myndigheter brukte radiokanalen til propagandaaktiviteter i tett samarbeid med tyske myndigheter. EtterAnschluss i 1938 ble RAVAG oppløst og erstattet avReichssender Wien som var underlagt den stortyske kringkasterenReichs-Rundfunk-Gesellschaft iBerlin. Under krigen var den østerrikske kringkasteren viktig for å varsle befolkningen om de alliertesstrategiske bombetokt, og kringkastingshuset ble selv delvis ødelagt under et alliert bombetokt vinteren 1945 – etterfulgt avden røde armés Wien-offensiv.Reichssender Wien hadde sin siste sending 6. april 1945, daSS-tropper sprengteBisamberg-senderen like ved Wien.[5]
Etter beseiringen avWehrmacht gjenoppsto RAVAG som et uavhengig selskap og startet radiosendinger idet alliert-okkuperte Østerrike 24. april 1945 ved å kunngjøre etableringen av en ny statsregjering ledet avKarl Renner. Sendingene utviklet seg til nyeRadio Wien som sendte fra Funkhaus i den sovjetisk-okkuperte sonen avWien. De sovjetiske okkupasjonsmyndighetene la imidlertid press på kringkasteren, og de vestlige allierte etablerte derfor egne radiokanaler som britiskeAlpenland og amerikanskeRadio Rot-Weiß-Rot. RAVAG-stasjonen sendte hovedsakelig i den sovjetiske sonen, og med fremveksten avden kalde krigen anså mange østerrikere kanalen som en propagandakringkaster.[5]
En rekke radiostasjoner ble etablert i de ulike okkupasjonssonene utover i 1950-årene, og i 1955 ble de slått sammen tilÖsterreichisches Rundspruchwesen (østerriksk kringkastingsvesen). Samtidig startet det nye selskapet prøvesendinger med fjernsyn. Tre år senere, i 1958, ble selskapet omstrukturert og skiftet navn tilÖsterreichischer RundfunkGmbH, forløperen til dagens ORF.[5] Österreichischer Rundfunk var tett bundet til staten, og landets partier var blant annet representert i selskapets styre.
Det nye kringkastingsselskapet bygget ut sitt sendenett for fjernsyn mot slutten av 1950-årene. ORF var fremdeles under statlig kontroll, og i 1964 tok nyhetsredaktører og journalister i landet initiativ til en folkeavstemning. Målet var å gjøre ORF fri fra statlig kontroll og fjerne den politiske representasjonen i kringkasterens styre. Med over 832 000 stemmer ble østerrikske myndigheter tvunget til å endre loven, og i 1967 kom en ny lov som fjernet båndene mellom ORF og de politiske partiene.[3]
Oversikt over ORFs radiokanaler:[6]
Medlemmer avDen europeiske kringkastingsunion | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Aktive medlemmer |  | ||||||
| Partnere og deltakere |
| ||||||
