| Nydalsbakken | |||
|---|---|---|---|
 Hopprenn i Nydalsbakken 1926 Langberg, Esther / Oslo Museum | |||
| Sted |  Oslo | ||
| Åpnet | 1914 | ||
| Siste større ombygging | 1929 | ||
| Ute av bruk siden | 1953 | ||
| Revet | 1957 | ||
| Anerkjent bakkerekord | 53,5 m -Egil Lærum, 1947[1] | ||
| Mesterskap, viktige renn | NM | ||
 Nydalsbakken 59°57′31″N10°45′55″Ø | |||
 Nydalsbakken på Commons | |||
Nydalsbakken var enhoppbakke noen hundre meter nord forNydalsdammen ogNydalsfossen vedAkerselva iOslo. Området kan i dag anses som et skogsområde sør påBrekke, og ligger ibydel Nordre Aker. Her ble det prestisjefylteNydalsrennet arrangert fra 1914 til 1953. Spesielt kan man merke seg at i 1921 deltok kronprinsOlav, og i 1931 de to kvinnelige hopperneJohanne Kolstad ogHilda «Nusse» Braskerud. Bakkerekorden var på 53,5 meter, satt avEgil Lærum i 1947.[1]
For at bakken skulle kunne brukes, måtte sletta legges på bru over Akerselva. Tømmeret fra skogen som ble hugget da bakken ble bygget, ble brukt til å bygge brua. Lengste hopp i det første rennet i bakken i 1914 var på 32 meter. Fra 1922 ble tilløpet i bakken forlenget med et stillas som ble tatt ned hvert år. Brua i tre over Akerselva ble i 1925 erstattet av ei ny bru i jernbetong. Et permanent stillas ble bygd i 1929, og da ble også hoppet trukket noe tilbake. Dermed kunne det hoppes vel 50 meter i bakken. Nydalsbakken ble revet i 1957.[2]
Nydalsbakken var arena da det i 1933 for første gang ble arrangert spesialhopprenn i hovedlandsrennet (NM) på ski.
| Dato | Vinner | Andre | Tredje | Type renn |
|---|---|---|---|---|
| 1933 | Eistein Raabe | Reidar Andersen | Kåre Walberg | Hovedlandsrennet (NM) |