Nut, himmelgudinne, medankh, symbolet på livet, i hånden.
Nut (gammelegyptisk:Nwt; også transkribert somNunut, Nenet,[1]Naunet, Newet) er i henhold tiloldtidens egyptiske religion ogmytologi en himmelgudinne innenforEnneaden. I kunsten ble hun framstilt naken, stjernedekket kvinne strukket i en bue over jorden,[2] eller som en ku.
Uttalen avgammelegyptisk er usikker ettersom vokaler ble utelatt i egyptiskehieroglyfer, skjønt hennes navn omfattet ofte den ikke uttaltedeterminative hieroglyfen for «himmel». Hennes navn,Nwt, har også betydningen «himmel»,[3] Hun opptrer i de hieroglyfiske nedtegnelsene med en rekke titler, og ikke alle disse er forstått.
Hennes hodekledning var hieroglyfiske delen av hennes navn, en rundkeramisk potte, som også symbolisertelivmoren. Hun ble hovedsakelig avbildet som en naken kvinne, tidvis med blå hud som var dekket av stjerner. Hun holder himmelen opp mens hun står i en bue og hvor hennes armer og bein var himmelens søyler. Geb ble tidvis avbildet under henne, slik himmelen hvelver seg over jorden. Hun ble tidvis framstilt i formen av en stor ku som utgjorde himmelen, som etfikentre, eller som en enormpurke mens mange grisunger ammet henne (representasjon av stjernene).[4]
Nut var iegyptisk mytologi datter avShu, guden forluft og tørke, ogTefnut, gudinne for fuktighet, og var selv himmelens gudinne, søster og hustru til gudenGeb, jorden, som hun hadde barnaOsiris,Isis,Set ogNefthys med. Hun er betraktet som en av de eldste guddommer i den egyptiske gudeverden.[5] Hennes opprinnelse er en del av skapelsemyten iHeliopolis («Solbyen»). Hun var opprinnelig en gudinne for natthimmelen, men ble til sist referert til som ganske enkelt himmelgudinnen. Et sagn forteller at solgudenRa går inn i hennes munn om aftenen og han gjenfødes av henne den neste morgen.[4]
Den store gudinne Nut med hennes vinger strukket over en gravkist.
Et av de hellige symbolene til Nut var den stige som Osiris benyttet for å komme til hennes guddommelige himmel. Dette stige-symbolet ble kalt for maqet og ble plassert i gravene for å beskytte de avdøde, og påkalle støtte fra gudinnen for de døde. Nut og hennes bror Geb kan bli betraktet som en gåte i mytologiens verden. I direkte kontrast til de fleste andre mytologier som vanligvis utviklet en himmelfar tilknyttet enmodergudinne (som befruktet henne slik en bonde sådde sin frø i jorden), er Nut himmelen og Geb jorden.[6]
Nut opptrer i skapelsemyten til Heliopolis som involverer flere gudinner som har viktige roller:Tefnut som personifiserer fukten og er gemalinne avShu, luften, og deretter fødte himmelen i form av gudinnen Nut, som deretter ble gemalinne til sin bror Geb, jorden. Fra unionen med Geb og Nut kom blant andre de mest populære egyptiske gudinnene,Isis, mor tilHorus, og hans fortelling er sentral i Osiris-myten, med Isis’ bror-ektemann, den gjenfødte gudenOsiris. Han ble drept av sin brorSet og hans lemlestede lik ble spredt over jorden i mange deler, som Isis samlet opp og satte sammen igjen. Osiris klatret deretter opp en himmelstige til sin mor Nut for trygghet og til sist bli hersker over de døde i underverden.[7]
En stor kult utviklet seg rundt Osiris som varte godt inn iromersk tid. Isis var hennes ektemanns dronning i underverden og det teologiske grunnlaget for rollen som dronning av jorden. Hun fikk også aspektene til gudinnenHathor, og som Hathor var hun ikke bare tilknyttetdød og gjenfødsel, men var også en beskytter av barn og gudinne for barnfødsler.[7]
Nut svevende over Geb.Himmelgudinnen Nut i rolle som en ku.
Ra var den andre guden som hersket over verden, i henhold til gudenes styre. Ra var en sterk hersker, men han fryktet at andre skulle overta hans trone. Da han oppdaget at Nut var gravid, ble han rasende. Han bestemte at «Nut skal ikke føde på noen dag i året.» På den tiden hadde året kun 360 dager. Nut snakket medTot, visdommens gud, og han hadde en plan. Tot sammensverget seg medKhonsu, månens gud, og hvis lys var rival til Ra, solguden. Hver gang Khonsu tapte rivaliseringen måtte han gi Tot noe av sitt månelys og til sist hadde Tot fått nok månelys at han hadde fem ekstra dager. Ettersom disse dagene ikke var en del av året, kunne Nut føde sine barn. Hun fikk fem barn, et for hver av de ekstra dagene: Osiris, senere hersker av gudene og deretter av de døde;Horus den eldre, krigsgud,Set, ondskapens gud og av ødemarken og ørkenen,Isis, magiens gudinne, ogNefthys, vannets gudinne. Da Ra oppdaget dette ble han rasende. Han skilte Nut fra hennes ektemann Geb for resten av evigheten. Hennes far Shu fikk oppdraget med å holde dem adskilte.[8][9]
En del av Nuts titler var:
«Himmelens dekke»: det ble sagt at Nut var dekket av stjerner på ulike steder av hennes kropp.
«Hun som beskytter»: blant hennes arbeid var å innhylle og beskytte Ra, solguden.[5]
«Alles herskerinne» eller «Hun som fødte gudene»: det ble sagt at Nut lå over Geb i et kjønnslig samvær. I løpet av denne tiden fødte hun fire barn: Osiris, Isis, Set, og Nefthys.[10] Et femte barn, Arueris, er omtalt avPlutark.[11] Han ble forstått som en egyptisk motpart til den greske gudenApollon, som blesynkretisk likestilt med Horus i den greske tidsalder i form av Horus den eldre og der ble han omtalt som sønn av Nut og Geb, bror av Osiris, og den eldste sønn av Geb.[12]
«Hun som holder et tusen sjeler»: grunnet Nuts rolle gjenfødselen til Ra hver morgen da solen steg opp og i hennes sønn Osiris’ gjenfødsel, ble Nut en nøkkelguddom i mange myter om etterlivet.[5]
Himmelgudinnen Nut, støttet av luftens gud Shu, og Heh-guddommer med værhoder, mens jorden Geb ligger under.
Himmelgudinnen Nut er støttet av Shu, luftens gud, mens jordguden Geb ligger under. Nut var herskerinne av himmelen og alle guddommelige legemer, et symbol på beskyttelsen av de døde da de ankom etterlivet. I henhold til egypternes forståelse, reiste alle guddommelige legemer, som solen og månen, over hennes kropp i løpet av dagen. Deretter, ved skumringen ville de bli svelget, reise gjennom hennes mave i løpet av natten, og født på nytt om morgenen.[13]
Nut var også barrieren som skilte kaoset krefter fra det ordnete kosmos i verden. Hun ble avbildet som en kvinne som dannet bue ved å strekke seg fra tærne og til fingerspissene over jorden; hennes kropp var framstilt som en stjernefylt himmel. Nuts fingre og tær ble antatt å berøre de firehimmelretningene, nord, sør, øst og vest.
Grunnet hennes rolle i å redde Osiris ble Nut forstått som en venn og beskytter av de døde som anket til henne slik et barn påkaller sin mor: «Å, min mor Nut, strekk deg over meg, slik at jeg kan bli plassert blant de iforgjengelige stjerner som er i deg, og at jeg ikke skal dø.» Nut ble antatt å trekke de døde til sin stjernefylt himmel, og gi dem mat og vin: «Jeg er Nut, og jeg har kommet slik at jeg kan omfavne og beskytte deg fra alt som er ondt.»[14]
Hun ble ofte malt på innsiden av lokket tilsarkofager for å beskytte de døde. Taket på gravene var ofte malt i mørk blå farge med mange stjerner som en representasjon av Nut.Den egyptiske dødeboken fortalte «Være hilset, du fikentre til gudinnen Nut! Gi meg det vann og luft som er i deg, jeg omfavner tronen (...), og jeg holder vakt over egget til Nekek-ur. Det er blomstrer, og jeg blomstrer; det lever og jeg lever; det puster luften, og jeg puster luften, jeg er Osiris Ani, hvis ord er sannhet, i fred.»[14]
Nuts bok er en moderne tittel på det som i antikken var kjent som Det grunnleggende i stjernenes kurs. Det er en viktig samling av astronomiske tekster fra oldtidens Egypt, kanskje den eldste av flere tilsvarende tekster, og har opprinnelse tilbake til minst rundt 2 000 f.Kr. Nut, som himmelgudinnen, spiller en stor rolle i teksten. Teksten forteller også om ulike andre guddommer knyttet til himmelen og jorden, slik som stjerneguddommer og bakiu, sistnevnte er 36 grupper med stjerne (småstjernebilder) iegyptisk astronomi. Sjernene og planetenes syklus, og tidsovervåking er dekket i boken.[15]
Billing, Nils (2002):Nut, the Goddess of Life: In Text and Iconography. Department of Archaeology and Ancient History, Uppsala universitet.ISBN 91-506-1653-6.
Billing, Nils (2004): «Writing an Image—The Formulation of the Tree Goddess Motif in the Book of the Dead, Ch. 59».Studien zur Altägyptischen Kultur.32. JSTOR 25152905.
Budge, E.A. Wallis (2007):Papyrus of Ani: Egyptian Book of the Dead. NuVision Publications. s. 57.
Collier, Mark; Manley, Bill (1998):How to Read Egyptian Hieroglyphs: Revised Edition. Berkeley: University of California Press.
Leeming, David (2004):Egyptian goddesses: The Oxford Companion to World mythology. Oxford University Press.
Lesko, Barbara S. (1999):The Great Goddesses of Egypt. University of Oklahoma Press.ISBN 0-8061-3202-7.
Lesko, Leonard H. (2001):The Oxford Encyclopaedia of Ancient Egypt.
Hollis, Susan Tower (1987):Women of Ancient Egypt and the Sky Goddess Nut.
Roberts, Alison (2000):My Heart My Mother: Death and Rebirth in Ancient Egypt. NorthGate Publishers.ISBN 0-9524233-1-6.
Willems, Harco (1988):Chests of Life. A Study of the Typology and Conceptual Development of Middle Kingdom Standard Class Coffins, Ex Oriente Lux, s. 131–144, 165, 168, 174, 194–196, 243.
