Nukualofa,tonganskNukuʻalofa, er hovedstaden iTonga og landets største by. Byen ligger på nordkysten av øyaTongatapu. Hovedstadsområdet Nukualofa dekker et område på 34,82 km² og hadde ved folketellingen i 2011 36 045 innbyggere.[1]
Byen vokste fram fra to landsbyer, Kolomotuʻa og Kolofoʻou.[3] Den eldste av disse er Kolomotu'a, som på 1800-tallet var tilholdssted for ledende høvdinger i det vestlige Tongatapu. Kolomotuʻa ble i 1829 gjort til hovedkvarter avmetodistmisjonærer.Misjonærene etablerte skole på stedet.George Tupou I, som ble konge i 1845, valgte Kolomotuʻa til sin hovedstad. Stedet fikk betydning som makt- og administrasjonssentrum. Havnen ble utbygd og handelen økte.
Kongepalasset ble reist 1865–1867.[4] Et kongelig gravkammer ble bygget etter kong George Tupou Is død i 1893.[5]
I 1936 hadde Nukualofa 4 000 innbyggere.[3] Nye områder langs sjøkanten til Touliki i øst og Sopu i vest ble bebygget og byen spredte seg sørover innover i landet til den nådde lagunen Fanga Kakau. Senere er Tofoa og det attraktive boligområdet Maʻufanga innlemmet i hovedstadsområdet. Etter at syklonen Isaac ødela boligområder i 1982, ble det sumppregede området Popua åpnet for bebyggelse.[3]
I 2006 ble store deler av forretningssentrum i Nukualofa, samt offentlige bygninger, ødelagt i opptøyer, der seks mennesker døde.[6] Et gjenoppbyggingsprogram der nye bygninger ble reist og infrastruktur oppgradert fulgte. Gjenoppbyggingen var ferdig i mars 2012.[7]
Nukualofa har en dypvannshavn beskyttet av rev og er Tongas viktigste havneby.[4] Byens viktigste eksportvarer erbananer,kopra,vanilje ogsquash. I tillegg produseres det håndverksprodukter, hovedsakelig til salg på markedet. Nukualofa er det viktigste markedet for fisk i Tonga og havnen benyttes av en fiskeriflåte som fangertunfisk ogsnappere. Staten har etablert et industriområde for å fremme småindustri.[4]
^Room, Adrian:Placenames of the World. Origins and Meanings of the Names for Over 5000 Natural Features, Countries, Capitals, Territories, Cities and Historic Sites, 2. utgave, Jeffewrtson, North Carolina: McFarland, 2006, s. 275.
^abcLal, Brij V. og Kate Fortune (red.):The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 100.
