Interessen forveteranbiler kan være uttrykk for en nostalgisk lengsel etter «gode, gamle dager». Her fra et veteranbilløp i London 2005.
Nostalgi benyttes i dag som uttrykk for enromantisk, oftevemodig eller «bittersøt» lengsel tilbake til tidligeretider, gjerne i ens eget liv.[1] Opprinnelig betegnet nostalgi en medisinsk diagnose,følelsen av sykelig hjemlengsel, myntet av den sveitsiske medisinstudenten Johannes Hofer i 1678. Det er en rekkekulturfenomener knyttet til nostalgiske følelser, alt fra gjenforeningsfester ogveteranbilklubber til spesielle radioprogrammer ogretromote.
Ordet nostalgi er dannet av detgreskenostos (νόστος), det vil si «hjemkomst», ogalgos (ἄλγος), «smerte» eller «lengsel», og betyr egentlig «sykelig hjemlengsel». Pålatin ogengelsk brukes begrepetnostalgia.
Ordet ble opprinnelig tatt i bruk av den sveitsiske legenJean-Jacques Harder i1678 ogJohannes Hofer i1688 for å beskrive «den smerten et sykt menneske føler fordi det ikke er i hjemlandet sitt eller frykter aldri mer å få se det igjen.» Det nye begrepet ble enmedisinskdiagnose, i første rekke blantsoldater, en yrkesgruppe som var hardt rammet av sykdom og død på grunn avunderernæring,betennelser ogsmitte. Tilstanden skal opprinnelig særlig ha blitt observert blant unge menn fra trange daler i Sveits som ble sendt ut i krigen på de åpne slettene i Tyskland. Nostalgien ble ansett som dødelig hvis den ikke ble behandlet. En av måtene å helbrede soldatene på, var å sende dem hjem. Alvorlig grad av nostalgi ble kaltnostomani.
Etter hvert ble den opprinnelige betydningen av ordet endret, og nostalgi som medisinsk diagnose forsvant i første halvdel av 1800-tallet. FilosofenImmanuel Kant var den første som hevdet at nostalgien mer var lengsel etter etda enn etter etder. Det er med denne tidsoritenterte betydningen ordet vanligvis brukes i dag. «Nostalgi» blir således brukt om å lengte etter en spesiell tidsepoke eller å dyrke ting fra denne tida, sommusikk,moter og annet.
