| Norwegian Mobile Army Surgical Hospital | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Aktiv | 19 juli 1951–10 november 1954 | ||
| Land | Norge Norge | ||
| Etablert | 1951 | ||
| Nedlagt | 10. november 1954 | ||
| Størrelse | 83-105 | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Rolle | Feltsykehus | ||
| Konflikter | Koreakrigen | ||
_(15817917460).jpg)
Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (forkortetNORMASH) var det norskefeltsykehuset iKorea som fra1951 til1954 var en del av FN-kommandoens engasjement underKoreakrigen. Det norske feltsykehuset lå operasjonsmessig underUSAsåttende armé.
I alt 623 nordmenn tjenestegjorde i NORMASH. Feltsykehuset fikk en etterfølger i det skandinaviske sykehusetNational Medical Center. Dette norske bidraget regnes, sammen med bistand tilIndia i 1947, som starten på Norges internasjonale humanitære engasjement.[1]
29. desember 1950 fikkNorges Røde Kors forespørsel fra det norskeUtenriksdepartementet om å sende et hospital for å bistå de stridende styrker iKorea.[2] I løpet av de første dagene på nyåret 1951, skisserte man et opplegg med et feltsykehus etter modell av det amerikanskeMobile Army Surgical Hospital (MASH) med 60 senger og en bemanning på 83. Sykehuset var tenkt administrert avNorges Røde Kors.Stortinget godkjente opplegget for et norsk feltsykehus 2. mars 1951.
Den 16. mai 1951 forlot de første mannskapene Norge. Neste gruppe fulgte 23. mai. Reisen tok tid og gikk fraStavanger viaMünchen,Nice,Napoli,Beirut,Kairo,Karachi,Calcutta,Bangkok,Hongkong til Tokyo. Herfra tilSeoul med militærfly.
Feltsykehuset ble første gang opprettet vedUijongbu et par mil nord for Seoul, 8–16 km fra frontlinjen. Det bestod av såkalte «Nissenhytter» på ca. 140 m² samt telt. Operasjonteltet hadde 4 operasjonsbord. I løpet av de første 40 dagene ble 1 048 pasienter mottatt. Av disse var 23 sivile.
Feltsykehuset fikk sin neste lokalisering vedDongducheon. I perioder med heftige kamper ble sårede fløyet inn døgnet rundt, opptil 3-400 på en natt. Alle nasjoner var representert, også fienden.
Høsten 1951 ble det utarbeidet en ny oppsetningsplan som forutsatte at personalet ble økt fra 80 til 105.[3] 26. oktober 1951 ble det vedtatt å forlenge det norske engasjementet i Korea. Sykehuset fikk nå regulær militær status. De norske mannskapene gikk inn som en ordinær FN-feltenhet og byttet Røde Kors-uniformene med vanlige amerikanske uniformer og distinksjoner. Det norske feltsykehuset ble flyttet siste gang 4–5 km nordover i juni 1952.
Totalt tjenestegjorde 623 norske kvinner og menn vedsykehuset fordelt på i alt sju kontingenter.[4] I tillegg kom en rekke sivilt ansatte sørkoreanere.
NORMASH mottok totalt 90 000 pasienter til undersøkelse og behandling. 4 317 ble utskrevet som friske. 10 268 ble overført til andre sykehus. 150 døde på sykehuset. Enheten gjennomførte i gjennomsnitt åtte operasjoner per dag.
To nordmenn ble drept i forbindelse med NORMASH-innsatsen underKoreakrigen. En sjåfør, Arne Christiansen, ble drept i en skyteulykke i 1952 og en kvinnelig laborant, Brita Reisæter, døde etter en trafikkulykke i tjeneste i1954.
En tredje nordmann, Reidar Georg Tveit, døde også i tjeneste for FN i Korea. Han seilte på handelsskipet «Belocean», som gikk i fart for FN, ble syk og døde 23. august 1951[5][6][7]
Tjenestegjørende i NORMASH ble tildeltDen norske Koreamedalje, spesielt innstiftet for oppdraget.
Sørkoreanere som var sivilt ansatt ved feltsykehuset fikk i 1972 sørget for at det ble reist et minnesmerke for NORMASH. I dag står dette utenfor fredsmuseet iDongducheon, nord forSeoul.
