| Noregs Mållag | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Forening/lag/innretning | ||
| Org.nummer | 970205942 | ||
| Stiftet | 1906 | ||
| Land | Norge | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Styreleder | Knut Markhus(1936; 1946),Peder Lofnes Hauge(2020)[1] | ||
| Tjenester | Norsk Tidend,Nynorsk litteraturpris,Nynorsk barnelitteraturpris, Nynorsk næringslivspris,Målprisen | ||
| Avis | Norsk Tidend Norsk ungdom | ||
| Ungdomsorg. | Norsk Målungdom | ||
| Antall medlemmer | 15 682[2] (2023) | ||
| Nettsted | nm (nn) | ||
 Noregs Mållag 59°54′39″N10°45′42″Ø | |||
| År | Bef. | ± % |
|---|---|---|
| 1918 | 8 730 | — |
| 1925 | 11 055 | +26,6 % |
| 1931 | 9 280 | −16,1 % |
| 1954 | 12 981 | +39,9 % |
| 1959 | 15 921 | +22,6 % |
| 1964 | 15 802 | −0,7 % |
| 1969 | 13 320 | −15,7 % |
| 1974 | 15 415 | +15,7 % |
| 1979 | 19 164 | +24,3 % |
| 1980 | 18 625 | −2,8 % |
| 2013 | 12 164 | −34,7 % |
| 2014 | 11 726 | −3,6 % |
| 2015 | 12 022 | +2,5 % |
| 2016 | 12 411 | +3,2 % |
| 2017 | 13 240 | +6,7 % |
| 2018 | 13 050 | −1,4 % |
| 2019 | 13 581 | +4,1 % |
| 2020 | 14 104 | +3,9 % |
| 2021 | 15 483 | +9,8 % |
| 2022 | 15 046 | −2,8 % |
| 2023 | 15 682 | +4,2 % |
| Kilde:[3][4] | ||
Noregs Mållag ble stiftet på et stevne 4.–5. februar 1906 iKristiania (somNorigs Maallag) for å fremmelandsmål (senerenynorsk), etter benkeforslag fraJohannes Lavik, og medMarius Hægstad som første formann. Dagens navn på laget er fra 1922. Hovedkravet fra stiftelsesmøtet var at «den eine skriftlege prøva tilartium skal vera på nynorsk (landsmål)». Tidspunktet var ikke tilfeldig, for dagen etter åpnet landsmøtet til partietVenstre, der forslaget fikk flertall.
Ett år senere fikk organisasjonen gjennomslag, ogStortinget vedtok ordningen med obligatorisk sidemålsstil til artium med over to tredels flertall. Selv om målsak tradisjonelt var en venstresak, stemte 13 av 31Høyre-representanter iOdelstinget for forslaget.
I arbeidsprogrammet fra 1921 ble det slått fast at «Det norske målet skal verta atterreist til einaste riksmål i landet», noe som var offisielt standpunkt for målbevegelsen til innpå 1970-tallet.[trenger referanse]
Målloven vedtatt i 1930 sikret nynorskens juridiske grunnlag ved å vedta at alle statsansatte født etter 1. januar 1905, skulle beherske både bokmål og nynorsk.[5] Underkrigen ble både mållaget ogRiksmålsforbundet utsatt for press om nazifisering, men løste problemet ved å gå idvale. I1944 forsvant helearkivet til Noregs mållag, som dermed stod nærmest på bakke da freden kom.[6]
I 1975 startet aksjonene for dialekt underslagordet «Snakk dialekt, skriv nynorsk!»[7]
Organisasjonen utgir medlemsbladetNorsk Tidend og deler utNynorsk litteraturpris,Nynorsk barnelitteraturpris, Nynorsk næringslivspris,Målprisen og målblomen.[8] Noregs Mållag haddeca. 15 682 medlemmer i2023.
Direkte innmeldte lag, eller rett og slettinnmeldte lag, er lag som er med iNoregs Mållag uten å være med i et fylkesmållag. I2004 hadde disse lagene 103 medlemmer.Norsk Målungdom har rettigheter som et fylkeslag.
I 1982 ble «formann» endret til «leiar». Ettersom leder velges på alle ordinære landsmøter, har perioden fram til 2014 vært på ett år. Da ble styret og leder for første gang valgt for to år.
