Innherred er et av landets fremste jordbruksdistrikter. Det er også mye skogsdrift og treforedlingsindustri, understøttet av stor vannkraftproduksjon. Verkstedindustrien er teknologisk avansert og for en stor del rettet mot oljeindustri og havbruk, som også er de viktigste eksportnæringene.Nord universitet har flere studiesteder.
Navnet Trøndelag betyr «trøndernes lovområde» og viser tilFrostatingslovens virkeområde.Trondhjems amt ble i 1804 delt iSøndre ogNordre Trondhjems amt, fra 1919 kalt Sør- og Nord-Trøndelag fylker. Grensedragningen fulgte langt på vei inndelingen mellom de historiskeinntrønderske oguttrønderskefylkene. I 2018 ble Sør- og Nord-Trøndelag fylker slått sammen igjen.
Landformene er sterkt preget av strøkretningen iden kaledonske fjellkjede. Sand- og leireavsetninger fraweichselistiden har dannet forholdsvis omfattende lavland, og det gode jorddekket gir mye fruktbart jordbruksland i områdene rundt indre del avTrondheimsfjorden, Inntrøndelag.[1] Namdalen er et mer skogrikt landskap. Områdene rundt Trondheimsfjorden og lavlandet i Namdalen er de nordligstekornområdene i landet.Gran- ogbjørkeskog dekker mye av Nord-Trøndelag. 49 % av arealet i det tidligere fylket ligger over grensen for produktiv skog.[1]
De største vassdragene erNamsen (229 km lang, Norges tiende lengste elv),Stjørdalselven (70 km) ogVerdalselven (21 km), som alle erlakseførende. Disse harnedbørsfelt på henholdsvis 6 272, 2 111 og 1 454 km². Andre betydningsfulle vassdrag erSteinkjerelven (5 km) ogSanddøla (114 km). Den største innsjøen er 42 km langeSnåsavatnet, som med sin vannflate på 121,58 km² er den sjette største innsjøen i Norge.Tunnsjøen (100 km²) ogLimingen (94 km²) er henholdsvis syvende og åttende største innsjø i landet. Disse to sjøene ligger påvannskillet ide skandinaviske fjellene, og har naturlig drenert henholdsvis vest- og østover, men er siden regulert sammen medNamsvatnet (39,4 km²) ogVektaren (9,2 km²) for kraftproduksjon.Salvatnet (44,8 km²) med en maksimal dybde på 482 m er den nest dypeste innsjøen i Europa. I alt utgjør ferskvann i underkant av 7 % av arealet i det tidligere fylket.[1] Det høyeste punktet på den drøyt 6 km² storeGudfjelløya i Tunnsjøen ligger 812moh., altså 454 m høyere enn innsjøen. Dette gjør Gudfjelløya til Europas høyesteinnlandsøy. Ingen fosser er blant landets høyeste. Blant fossene i Namsen er Formofoss (30,5 m) og Tømmeråsfoss (36 m).
Fongen (1 441 moh.) iMeråker er Nord-Trøndelags nest høyeste fjell.
Mellom Trondheimsfjorden og Norskehavet ligger Fosen, som skjermer mye av lavlandet. Kystlinjen utgjør 6 337 km, hvorav 1 743 km er langs fastlandet.[2] Trondheimsfjorden har flere sidefjorder, somStjørdalsfjorden,Åsenfjorden,Beitstadfjorden. Trondheimsfjorden er forholdsvis dyp,[3] og det er få øyer der de største erYtterøy ogTautra. To storeforkastninger finnes på Fosen:Verran ogHitra-Snåsa. Verranforkastningen gjør atVerrasundet går langt inn i det fjellrike landskapet på Fosen.[4]Namsenfjorden,Foldafjorden ogJøssundfjorden skjærer dypt inn i landskapet iYtre Namdalen, hvor kyststrøkene har hardere bergarter og mer sparsomt jorddekke. HavstykketFolda i Ytre Namdalen er beryktet som svært lunefullt.[5]
Fylkesstein i Nord-Trøndelag varthulitt. Store deler av berggrunnen er av helt overveiende kaledonsk opprinnelse. I Stjørdalen, Frosta, Meråker og grensetraktene mot Sverige består den hovedsakelig av leirstein ogfyllitt. På Fosen og i Ytre Namdalen dominerergranittiskgneis, med innslag avglimmerskifer,grønnstein ogamfibolitt. Strandflatelandskap er vanlig, og kan ses tydelig vedBorgan lengst nordvest iVikna, hvor skjærgården dessuten har et buemønster grunnetfoldinger og strukturer i gneisene.[4]
Kystfjellene domineres av stripet gneis, men det finnes også andre karakteristiske former.Leka er unik med sineultramafiske bergarter oggabbro, og gir fjellene en brungul farge.[4] I 2010 ble Leka kåret til Norges geologiske nasjonalmonument. I de innerste traktene av Namdalen, for det meste iRøyrvik ogLierne, er berggrunnen svært sammensatt, uten noen klart dominerende bergart. Både her og i Verdal, Steinkjer og Snåsa finnes større partier av omdannetryolitt, forutenkvartsitt ogkvartsskifer. INamsskogan er det store innslag av granitt,granodioritt ogtrondhjemitt.
I kontaktsonene mellom leirskifer, sandstein ogkalkfjell finnes flere forekomster avsvovelkis ogjernmalm, spesielt iGrongfeltet i Indre Namdalen, iMeråker og iMalm. En del sjeldnere er forekomstene avnikkel- ogkobbersulfider.[9] En av Nord-Europas største kalkforekomster av høy kvalitet finnes i Tromsdalen i Verdal.[9]
Det er betydelige variasjoner iklimaet mellom de ulike delene av Nord-Trøndelag. Innlandet er skjermet av fjell, og fjordstrøkene er skjermet fra Norskehavet av Fosen. Trondheimsfjorden demper både sommervarme og vinterkulde, slik at man i fjordstrøkene og lavlandet opplever forholdsvis milde somre og vintre. Her er det målt temperaturer på over 30 °C. I innlandet opplever man moderat nedbør og kalde vintre, og årlig nedbør er 500–750 mm.[10] De laveste temperaturene som er målt, er fra −35 til −40 °C i innlandet. I Ytre Namdalen er klimaet sterkt påvirket av Norskehavet, og årlig nedbør måles vanligvis til 750–1 000 mm.[10] Den største nedbøren kommer i kystnære fjellstrøk, hvor årlig nedbørsmengde er 1 500–2 000 mm.[10]
Høydevind kommer normalt fra sørvest, mens bakkevind om vinteren kommer fra øst eller sørøst. Om sommeren kommer gjerne fuktig og kjølig sjøvind inn fra vestlig og nordøstlig retning.[10] Forekomsten avtåke er mindre enn påØstlandet, men det kommer noe tåke i kyststrøkene om sommeren.[10] Om høsten og tidlig på vinteren opplever man også lokalstrålingståke ogfrostrøyk ved Trondheimsfjorden.[10]
Høyeste målte temperatur er 34,5 °C i Stjørdal den 17. juli 1945, og den laveste er −40,7 °C iNordli den 15. mars 1940. Den største årlige nedbørsmengden er 2 840 mm i Liafoss i Nærøy i 1983. Kraftigste vindstyrke ble målt til 45,3m/s påSklinna fyr den 12. januar 1983.
Den 1. januar 2013 hadde Nord-Trøndelag fylke 134 443 innbyggere, en økning på 5,5 % siden 1993.[12] Flertallet av innbyggerne bor langs Trondheimsfjorden på aksen Stjørdal–Steinkjer. Stjørdal er største kommune i folketall og gikk forbi Steinkjer i 2008, og i 2018 var også Stjørdalshalsen det største tettsted, etterfulgt av Steinkjer. Folketallet har steget jevnt siden 1980, men lavere enn landet som helhet.Urbanisering har redusert folketallet i en del kommuner, særlig i Namdalen.
Den 1. januar 2010 utgjorde innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 4,5 % av befolkningen, eller 5 942 personer, hvilket var den laveste andelen for noe fylke.[13] Ikke-vestlige innvandrere utgjorde 2 % av befolkningen.[13]
I 2011 var 42 % av befolkningen bosatt i spredtbygde strøk, og 39 % i tettsteder med færre enn 2 000 innbyggere.[14] De største tettsteder etter folketall per 1. januar 2023[15] er Stjørdalshalsen (13 596), Steinkjer (12 929), Levanger (10 610), Namsos (8 280), Verdalsøra (8 601),Rørvik (3 651),Skogn (1 952),Straumen (1 821) og Kolvereid (1 788),
Høgskolen i Nord-Trøndelag ble opprettet 1. august 1994, som følge avHøgskolereformen i 1994. Høgskolen i Nord-Trøndelag hadde 3 500–4 000 studenter i 2012.[16][17] Den 1. januar 2016 ble den en del avNord universitet, som har sitt sete iBodø. Lærestedet tilbyr i hovedsak tilbyr profesjonsutdannelser og har avdelinger i Stjørdal, Levanger, Steinkjer og Namsos, med lærer- og sykepleierutdannelsene på Røstad i Levanger som det dominerende studentmiljøet.
Sykehuset Levanger ogSykehuset Namsos er organisert i fellesskap som helseforetaketHelse Nord-Trøndelag, som er underlagt det regionale helseforetaketHelse Midt-Norge. Helse Nord-Trøndelag er den største arbeidsgiveren i det tidligere fylket med 2 500 ansatte.[18] Sykehuset Levanger har sentral og lokal sykehusfunksjon for kommunene i Inntrøndelag. Sykehuset Namsos betjener 14 kommuner i Namdalen, i tillegg tilOsen ogRoan kommuner[19] i Sør-Trøndelag ogBindal kommune i Nordland.
Det finnes også distriktspsykiatriske sentre i Stjørdal og Kolvereid, distriktsmedisinske sentre i Stjørdal og Steinkjer samt desentralisertepolikliniske tjenester på de nevnte steder.[20] De distriktsmedisinske sentrene er organiserte som interkommunale selskaper, og samarbeider med Helse Nord-Trøndelag.
Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT)[21] er en av verdens største samlinger av helseopplysninger om en befolkning.[22] Forskningssenteret i Levanger er organisert som en del avNTNU. Blant trendene i fylket over de siste tiårene er en bedring i selvopplevdlivskvalitet, men større forekomst avlivsstilssykdommer.[23][24]
Nord-Trøndelag har toeuropaveier, som begge er regnet til det statligestamveinettet.Europavei 6 går gjennom hele det tidligere fylket, delvis sommotortrafikkvei. Veien går fra Stjørdal til Steinkjer, videre til Grong, gjennom Namsskogan og til slutt videre inn i Nordland fylke.Europavei 14 går fra Stjørdal til Sverige via Meråker.Fylkesvei 17 (Kystriksveien), starter på Steinkjer og går videre til Namsos og Nærøy, og videre inn i Nordland. Strekningen mellom Steinkjer og Namsos er vedtatt utbedret, delvisbompengefinansiert. Den lengste veitunnelen erHelltunnelen på Europavei 6. Den frededeSkarnsundbroen var verdens lengsteskråkabelbro ibetong ved åpningen i 1991.
Fylkeskommunen hadde ansvaret for 3 000 km vei etter overtagelsen av en rekkeriksveier i 2010.[25]
Nordlandsbanen, jernbanen mellom Trondheim ogBodø, går gjennom Nord-Trøndelag, og tilbyr regional- og lokaltog, sistnevnte markedsført somTrønderbanen. Øvrige jernbanelinjer erMeråkerbanen ogNamsosbanen, hvor sistnevnte går fra Grong til Namsos og er uten trafikk. De trafikkerte jernbanelinjene utgjør således hovedakser i samferdselen sammen med europaveiene. En elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen ble påbegynt vinteren 2021 og vil være avsluttet i 2025.[26]
Hovedflyplassen for hele Trøndelag,Trondheim lufthavn, Værnes, ligger i Stjørdal. Fra 2006 er flyplassen landets fjerde største, og tilbyr reiser til de fleste hovedflyplassene i Norge, i tillegg til de to regionalflyplassene i Nord-Trøndelag,Namsos ogRørvik lufthavner. Fra Værnes går det også internasjonale flyvninger.
Fylkeskommunen hadde ansvar for busstrafikken, og organiserte billetter og planlegging. Billettsystemet (t:kort) var et samarbeid medAtB i Sør-Trøndelag. Bussruterne kjøres av private selskaper under egne varemerker, somTrønderbilene ogNettbuss. Det finnes bybuss i Namsos, Levanger, Steinkjer og Stjørdal. Buss og tog suppleres med bestillingstransport, en erstatning for rutegående trafikk i distriktene.[27] Fra 1. januar 2018 ble Sør-Trøndelag slått sammen med Nord-Trøndelag i det nye fylket Trøndelag, og AtB håndterer idag kollektivtrafikken i hele Trøndelag.
Hurtigbåtruten Namsos–Rørvik–Leka drives avFosenNamsos Sjø.Hurtigruten anløper regelmessig Rørvik i Vikna i både sommer- og vinterhalvåret.
Hurtigruten har en anløpshavn i Nord-Trøndelag, Rørvik.
Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde fylkestinget som øverste myndighet. Det bestod opprinnelig av ordførerne i kommunene, senere også av representanter valgt avformannskapene. Det første direkte valget til fylkestinget ble holdt i 1975. Fylkestinget hadde 45 representanter fra 1976 til 2003, og 35 representanter fra 2003 til 2018. Fra 2003 til 2018 ble fylkeskommunen styrt etter enparlamentarisk modell, der fylkestinget valgte et fylkesråd, som ledet den daglig driften av fylkeskommunen.[28]
Den 27. april 2016 møttes representanter fra begge fylkesting påStiklestad og vedtok en søknad om sammenslåing av de to fylkene som et ledd iregionreformen.[29][30] I Nord-Trøndelag stemte 21 av 35 representanter for sammenslåing; i Sør-Trøndelag gjorde 41 av 43 representanter det samme.[29] Søknaden om sammenslåing ble sendtkommunal- og moderniseringsdepartementet samme dag.[31] Fylkene ble slått sammen til Trøndelag fylke fra 1. januar 2018, etter vedtak iStortinget den 8. juni 2016.[32] Trøndelag tokOlavskorset som sittvåpenskjold, det samme som Nord-Trøndelag hadde.[33] Fylkestinget i det nye Trøndelag fikk 78 representanter. Etterkommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble dette tallet redusert til 59.
Etter at fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag fylke i forbindelse med regionreformen som ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017, ble det bestemt atNord-Trøndelag valgdistrikt (ogSør-Trøndelag valgdistrikt) skulle bestå som valgdistrikt under stortingsvalg.[34][35]
På 1800-tallet fikk Nord-Trøndelag tilnavnet «Det røde amt», fordi fylket valgte radikale venstremenn til Stortinget.[36] Venstre var nærmest enerådende i det meste av Nord-Trøndelag, spesielt på Innherred. Vedfolkeavstemningen om landets styreform i 1905 var Nord-Trøndelag det fylket med tredje høyest andel som stemte forrepublikk; i noen radikale venstrebastioner på Innherred og i Namdalen var det flertall for republikk.[37][38] Oppslutningen ombrennevinsforbudet i Trøndelagsfylkene var den største i landet utenombibelbeltet.[38]
Ietterkrigstiden fra 1945 til 1970 ble Venstres enerådende stilling i stor grad overtatt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Nord-Trøndelag har vært regnet til Senterpartiets viktigste bastioner i landet som sådan.[39] Ved begge folkeavstemningene om norsk medlemskap iEF/EU hadde fylket et stort nei-flertall.[38]
Fra og med 1970-årene har også partier som Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vært representert fra Nord-Trøndelag stortingsvalgkrets, og det politiske bildet har blitt mindre ensartet.[39]
Historisk representasjon på Stortinget fra Nord-Trøndelag siden 1973:
Statoils driftsadministrasjon på Tangen i Stjørdal i 2000/2001.
Foto: Arne Gunnarsjaa/NTNU Universitetsbiblioteket
Primærnæringene har tradisjonelt vært dominerende næringsveier. Urbanisering og strukturrasjonalisering har gjort dette mindre entydig, men fylket hadde likevel landets høyeste andel av sysselsatte i primærnæringene; om lag en tiendedel av de sysselsatte.[41] I 2008 stod fylket for 880 541dekar dyrket mark og 8,7 % av landets samlede jordbruksareal.[42] Litt over en tredjedel av dette disponeres til kornproduksjon, mens 550 000 og 14 500 dekar disponeres til henholdsvisgrovfôr og poteter.[42] På samme tid var det anslagsvis 5 300årsverk i jordbruket og 3 641 aktive foretak, hvorav mer enn halvparten med husdyr.[42] 55 % av sysselsettingen i jordbruket er innenfor melkeproduksjon.[42] Gårdsbrukene er gjennomgående store, men mindre i dalene og kyststrøkene. Fra 2003 til 2008 økte den gjennomsnittlige bruksstørrelsen fra 212 til 242 dekar.[42]
Densørsamiskereindrifta omfatter 6 reinbeitedistrikt[43] med 14.074 rein, 39 siidaandeler og 188 personer i siidaandelene[44], og med i alt 51 årsverk.[45]
Skogbruket har mindre betydning enn før, men Nord-Trøndelag var fortsatt landets nest største tømmerproduserende fylke etter Hedmark. 28 % av arealet er produktiv skog, for det mestegranskog.[42] I 2009 ble det avvirket 403 000 m³, tilsvarende 6,1 % av landets samlede avvirkning og mer enn halvparten av avvirkningennordenfjells.[41] Det er svært stor tilvekst av skog, mentreforedlingsindustrien i fylket sliter med råstoffmangel.[42] Mye av skogen er eid avstore aktører somMeraker Brug (1 300 000 dekar),Værdalsbruket (900 000 dekar),Namdal Bruk (713 000 dekar),Ulvig Kiær (700 000 dekar) ogAlbert Collett (570 000 dekar).[46]Statskog har hovedkontor i Namsos, men eier relativt lite produktiv skog i fylket.Sagbruk i Namsos har lange tradisjoner, menMoelven Van Severen er det eneste gjenværende.InnTre holder til i Steinkjer. PapirfabrikkenNorske Skog Skogn er en av fylkets største industriarbeidsplasser, med 410 ansatte i 2013.[47]FollaCell er landets eneste produsent av kjemisk termomekanisktremasse (CTMP).
De største aktørene ihavbruket,SinkabergHansen,Nils Williksen,Midt-Norsk Havbruk og Bjørøya Fiskeoppdrett, er konsentrert i Vikna, Nærøy ogFlatanger i Namdalen. Nord-Trøndelag var stor netto eksportør av både slaktefisk og settefisk, og oppdrettsfisk stod for ca. 40 % av det tidligere fylkets samlede eksportverdi.[48] Havfisket har ikke like stor lokal betydning som tidligere. I 2002 ilandførte båter registrert i Nord-Trøndelag fisk til en verdi av 161 millioner kroner, og de fleste leveransene fant sted i Vikna.[41]
Verdal, Levanger og Stjørdal utgjør de viktigste industrityngdepunktene.[41] En tredjedel av industrien kategoriseres som verkstedindustri.[41] Verdal, Vikna og Stjørdal er samtidig de kommunene med høyest andel sysselsatte i privat sektor. I Stjørdal finnes verkstedbedrifter somGlen Dimplex Nordic,Bewi Norplasta ogCavotec Micro-control ogoljeteknologibedrifter somStena Drilling ogAibel.Equinors driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet ligger i Stjørdal. I 2014 rommet industriparken i Verdal 165 bedrifter med til sammen 3 100 ansatte, med verftetKværner Verdal som den største arbeidsgiveren.[49] Dette gjør industriparken i Verdal til landets tredje største. På 2000-tallet har Kværner Verdal hatt rundt 750 ansatte, og er således en av Nord-Trøndelags største industriarbeidsplasser.[50] ILeksvik erLyng Gruppen morselskap for 25 industribedrifter.[51] Industriparken påSkogmo iOverhalla har 30 bedrifter med nesten 400 ansatte,[52] deriblantPharmaq, som er verdensledende innenfarmasøytiske produkter til havbruket.[53]
Fra 1600- til 1900-tallet var det bergverksdrift på Ytterøy. På 1800- og 1900-tallet var det bergverksdrift iFosdalens Bergverk i Malm, iSkorovatn ogto steder i Røyrvik. SmelteverketElkem Meråker var i drift fra 1898 til 2006. Kalkbruddet i Tromsdalen i Verdal samtHylla kalkverk påRøra drives avFranzefoss Minerals gjennom produksjonsselskapet Verdalskalk.
Det fylkeskommunalt eideNord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er et av landets største industrikonsern innen energi og telekommunikasjon med ca. 750 ansatte og hovedkontor i Steinkjer. Hovedvirksomhetene er nettdrift, produksjon og omsetting av energi, installasjon og bredbånd. NTE står for mesteparten av kraftproduksjonen i fylket, ca. 3 400 GWh i året, altså 2–3 % av landets samlede produksjon.[54] Produksjonen foregår først og fremst i Namsen- og Stjørdalsvassdragene.
Innenfor de tjenesteytende næringene har Nord-Trøndelag opplevd en særlig vekst i varehandelen. I 2003 utgjorde offentlig forvaltning og offentlig og privat tjenesteyting til sammen 39 % av de sysselsatte.[41] I de største tettstedene har dette ført til store utbygginger av kjøpesentreAmfi Steinkjer,Magneten i Levanger ogTorgkvartalet i Stjørdal. Med forholdsvis få hoteller er overnattingskapasiteten beskjeden. Av større konferansehoteller kan nevnesScandic Hell Hotel ved Værnes i Stjørdal ogScandic Rock City Hotel i Namsos. Foruten turisme knyttet til severdigheter, laksefiske og friluftsliv, er konseptet «Den gylne omvei» med mat- og kulturopplevelser i Inderøy kommune blitt utviklet.[55] Langs «Den gylne omvei» finnes ysteri, slakteri, bryggeri med videre.
Navnet Trøndelag kommer franorrøntþrœndr oglǫg, altså «trøndernes lovområde».[59] Folkenavnetþrœndr kan ha sammenheng med verbetþroásk, «vokse», og skulle dermed bety «de sterke» eller «fruktbare».[59] Det norrøneÞróndheimr, «trøndernes hjem», ble også brukt ijernalderen om bygdene rundt Trondheimsfjorden.[59]
Arkeologiske funn vitner om bosetting tilbake tilfosnakulturen, som levde somjegere og sankere.[37] Husdyrholdet er trolig eldre enn åkerbruket, og de eldste tegn etter korndyrking kan spores tilbake til 500 årf.Kr., i overgangen mellombronsealderen og jernalderen.[60] Rundt år 1000 later hele Inntrøndelag til å ha vært bosatt.[61] Gårdene i fjordstrøkene produserte også andre varer enn rene jordbruksvarer, og funn tyder på utstrakt handel med inn- og utland.[61] I førkristen tid kunne man snakke omVærnes, Skogn,Mære ogEgge som regionale maktsentre.[62] Namdalen ble vunnet vedlandnåm. En gruppe omtalt somrekstegn iFrostatingsloven kan ha værtsørsamer, som har lange tradisjoner fornomadisk livsførsel både i Namdalen og andre deler av fylket.[63]
Ivikingtiden hadde de trønderske fylkene, i tillegg til Namdalen, utviklet et rettsfellesskap.Frostatinget kan trolig spores tilbake til 400-tallet. Frostatingsloven, med sin kjente frase «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes», ble en av landets første lover. Frostatingsloven ble integrert iMagnus Lagabøtes landslov på 1200-tallet, dakristenretten ble praktisert.[64] Deler av 1200-tallets Frostatingslov henviser likevel til det som kan ha vært en førkristen rettsorden.[64] Loven regulerte typiske saker for et jordbrukssamfunn, men ogsåstrafferett.[61]
Slaget på Stiklestad i 1030 markerer innføringen av kristendommen i Norge. KongOlav Haraldsson ble drept i kamp mot den overtallige bondehæren, som opponerte mot kongens tyranniske styre og tvangskristning.Olavsarven, med sitt utspring i Trøndelag, fikk stor innflytelse i Nord-Europa, spesielt iførreformatorisk tid.Olsok ble videreført etter reformasjonen i 1537, derSteinvikholm slott påSkatval var sentrum for begivenhetene. Slottet ble oppført avNidaros' sistekatolske erkebiskop,Olav Engelbrektsson, og husetOlavsskrinet. Olavsarven spilte senere en sentral rolle inasjonsbyggingen på 1800- og 1900-tallet, og fant særlig gjenklang i den radikale delen av Venstre og folkehøyskolebevegelsen, som hadde stor oppslutning i Nord-Trøndelag.[65]
Svartedauden, sterkere kirkemakt og den etterhvert mer sentraliserte statsmakten ihøy- ogsenmiddelalderen, som introduserte en merføydalistisk samfunnsorden, medførte færre selveiende bønder enn tidligere.[66] Det hersker tvil om eiendomsforholdene førAslak Bolts jordebok fra 1432, men antageligvis var de første jordegodssamlingene etablert før svartedauden på midten av 1300-tallet.[66] Ettersomlandskylden oftest ble betalt med jordbruksvarer, gir dette en del kunnskap om jordbruket i Nord-Trøndelag i senmiddelalderen.[66] Flere av dagens småbyer i Nord-Trøndelag utviklet seg som handelsplasser fra slutten av vikingtiden. For eksempel skal det ha vært en mindre hussamling i Levanger på 1000-tallet. Levangermarkedet fikk vedvarende betydning utover middelalderen, og synes å ha vært godt innarbeidet på midten av 1500-tallet.[67] Sitt største volum hadde markedet rundt år 1750. På 1800-tallet kulminerte dette i et ønske om kjøpstadsrettigheter.[68] Steinkjer, Verdal og Stjørdal ble også utviklet rundt handel, håndverk og industri.[67][69]
Fra 1600-tallet fikk trelast og gruvedrift større betydning enn tidligere, men den økonomiske oppgangstiden fra 1500-tallet ble avbrutt av en rekke kriger i det påfølgende århundret.[37]Karl Gustav-krigene medførte sogarsvensk herredømme over Trøndelag i noen måneder. Historikere har karakterisert krigshandlingenes konsekvenser for landsdelen som «det trønderske folkemordet».[70] På 1600-tallet skal fylket ha vært preget av hyppige uår og farsotter og et belastende skattetrykk.[37] Utover 1700-tallet ble færre bønderleilendinger, men særligden store nordiske krig belastet økonomien i landsdelen.[37] Jevnt over kan man slutte at de sosiale forskjellene mellom selveiende bønder oghusmenn var mindre i Trøndelag enn annensteds.[37]
Arbeidet forfolkeopplysning med enkelte pionérer fra Nord-Trøndelag gjorde at man tidlig anla folkehøyskoler og landbruksskoler. På slutten av 1800-tallet opplevde man fremgang i jordbruket, spesielt i husdyrholdet, og større grad av mekanisering. Her spilteSelskabet for Norges Vel en viktig rolle. Samtidig var det betydelig utvandring tilAmerika, og en prosess med avvikling av husmannsvesenet begynte. I samme århundre begynte for alvor utbedringen av kommunikasjoner i landsdelen, og Nord-Trøndelag ble knyttet tettere til Trondheim og landet forøvrig.[37] Det ble etablert flere dampskipselskaper i fylket, og Meråkerbanen ogHell–Sunnanbanen ble ferdigstilt i henholdsvis 1881 og 1905. Det ble opprettetsparebanker ogsamvirkelag i et stort antall bygder. Utbedringen av kommunikasjoner og fremveksten av nye næringsveier ble gjensidig forsterkende.[37] I 1893 gikkVerdalsraset, der 112 mennesker omkom, som er den mest dødbringendenaturkatastrofen i Norge i nyere tid. Rundt år 1900 ble både Namsos, Steinkjer og Levanger rammet av bybranner. Mens både Levanger og Namsos fikk gjenoppført sin tradisjonelle trehusbebyggelse, ble Steinkjer gjenreist i en tidstypiskjugendstil.
I tiden etter denførste verdenskrig forsvant partiet Venstres politiskehegemoni i fylket, spesielt med fremveksten av klassepartiene Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Arbeiderpartiet stod ikke bare sterkt blant industriarbeidere, men også blantsmåbrukere.[39] Flere landkommuner ble etterhvert også blant kjerneområdene forNasjonal Samling. Appell til førindustriell romantikk og frykten forbolsjevistisk konfiskering av privat eiendom synes å ha vært viktige beveggrunner. Under dettyskeangrepet på Norge våren 1940 varHegra festning den befestningen iSør-Norge som holdt lengst stand mot okkupantene. 284 norske soldater og én kvinne under kommando av majorHans Reidar Holtermann kjempet mot tyskerne i 23 døgn. I april 1940 ble Steinkjer og Namsos totalskadd i tyske bombeangrep. I Steinkjer ble 80 % av bebyggelsen ødelagt og over 2 000 mennesker husløse, men ingen omkom.[71] I Namsos omkom tre sivile og en delallierte soldater.[71] Under krigen bleFalstad fangeleir etablert avGestapo i en tidligere internatskole påEkne. Minst 170 utenlandske og 34 norske fanger ble myrdet i Falstadskogen. Beryktet under krigen var også levangsbyggenHenry Rinnan, leder forSonderabteilung Lola, bedre kjent som «Rinnanbanden.»
Etter bombingen ble Steinkjer og Namsos bygd opp fra grunnen.Sverre Pedersen vedBrente steders regulering utarbeidet nye reguleringsplaner for disse to byene. Begge fremstår fortsatt som murbyer preget avfunksjonalisme i etterkrigsstil.[72] I etterkrigstiden og inn på 2000-tallet har også Nord-Trøndelag blitt mer urbanisert ogsentralisert.[73] Sentraliseringen har gjerne kommet som følge av økende omfang av, og krav til, offentlige tjenester, eller som økonomisk sparetiltak. Fra 1950- til 1970-årene rådet stor optimisme og gunstige støtteordninger i landbruket, samtidig som næringene ble sterkt mekaniserte og rasjonaliserte.[74] Fylket fikk også etter hvert en mer variert næringsstruktur, især et større innslag av tjenesteytende næringer.[75]
Steinkjer, fylkets største tettsted og nest største kommune.Stjørdal havn med Stjørdal, fylkets største kommune og nest største tettsted, i bakgrunnen.
Nord-Trøndelag kan grovt sett inndeles iFosen,Namdalen,Innherred ogStjørdalen. Innherred og Stjørdalen har delvis sammenfallende administrativ historikk under navnet Inntrøndelag.[59]
Nord-Trøndelag var i 2017 inndelt i 23 kommuner, og de seks tettstedeneKolvereid,Namsos,Steinkjer,Verdalsøra,Levanger ogStjørdalshalsen har bystatus. Av disse hadde Levanger, Namsos og Steinkjer bystatus før 1900. Levanger blekjøpstad i 1836, mens Namsos og Steinkjer bleladesteder i henholdsvis 1845 og 1857. Levanger, Namsos og Steinkjer har også de mest urbane bysentrene, det vil si regulerte bysentre med gatenett og torg fra gammelt av. Rørvik har et typisk småbypreg.
Medformannskapslovene av 1837 fikk fylket én kjøpstad og 17formannskapsdistrikter. Frem til 1950-årene førte omfattende kommunedelinger til 30 nye kommuner i fylket. DaSchei-komiteen startet sitt arbeid i 1950-årene, hadde Nord-Trøndelagbykommunene Levanger, Namsos og Steinkjer og 45landkommuner.[76] I årene 1962–1964 ble antallet kommuner halvert til 24. I 2012 bleMosvik slått sammen med Inderøy kommune.
Den nordlige delen av Trøndelag var tidligere inndelt iStjør- og Værdalen fogderi (1591-1910),Inderøen fogderi (1576-1910) ogNamdalen fogderi (1518–1910).Fogderiene ble etter hvert erstattet av politimesterembeter som følge avlov om delvis omorganisering av det sivile embetsverk som ble vedtatt den 21. juli 1894. I Nordre Trondhjems Amt foregikk denne overgangen i oktober 1910.Fra oktober 1910 frem til 2002 varpoliti- og lensmannsetaten i amtet, og deretter fylket, delt i topolitidistrikter: Namdalen politidistrikt med sete i Namsos, og Inntrøndelag politidistrikt med sete i Steinkjer. I Namdalen politidistrikt tiltrådte den første utnevnte politimester den 25. oktober 1910.[81] Inntrøndelag politidistrikt ble opprettet 1. oktober 1910.[82]
Som følge avpolitireform 2000, ble de to distriktene 1. januar 2002 slått sammen tilNord-Trøndelag politidistrikt. Distriktet omfattet alle kommunene i fylket,Bindal i Nordland, samtOsen ogRoan i Sør-Trøndelag.Politimester og administrasjon var lokalisert i Steinkjer. Nord-Trøndelag politidistrikt hadde fire sentrale enheter, én politistasjon i Steinkjer og 21lensmannskontorer.
Den 1. januar 2016 trådtenærpolitireformen i kraft. Nord-Trøndelag ogSør-Trøndelag politidistrikt ble da slått sammen tilTrøndelag politidistrikt. Det nye politidistriktet fikk 20 tjenestesteder (mot 40 i de gamle).[83] To politistasjoner (Namsos og Steinkjer) og 6 lensmannskontorer (Grong, Lierne, Nærøy, Levanger/Verdal, Stjørdal og Trondheim lufthavn) ble opprettet i det tidligere Nord-Trøndelag.
Matkulturen i Trøndelag er rikholdig og gjenspeiler landsdelens opphav som et bondesamfunn.[90] Nord-Trøndelag var særlig kjent for gårdsutsalgene med lokale spesialiteter langs «Den gylne omvei» i Inderøy kommune, mens også for de lokale variantene av den trønderske tradisjonsrettensodd. «Festsodd fra Trøndelag» er enbeskyttet geografisk betegnelse.[91] De mest kjente variantene er innherredssodd og inderøysodd. På Innherred er det vanlig å spiseskjenning, en typeflatbrød, til sodd.[92]
Det tidligere fylket har lange tradisjoner for brygging avingefærøl ogmaltøl.[93] På Innherred tok mye av denne virksomheten slutt på 1800-tallet, og man gikk over tilsirupsøl, men i Stjørdal ble bryggingen av det tradisjonellestjørdalsølet videreført.[93]Hjemmebrenning av sprit har vært utbredt.Karsk, som er kaffe blandet med sprit, ble utbredt fra slutten av 1800-tallet.[94] Enakevitt med lokalt særpreg erSteinvikholm Aquavit, som selges gjennomVinmonopolet.
«Med Hensyn til formerne maae de nordenfjeldske Sprogarter regnes til de slettere eller mere forvanskede … Fornemmelig er Vokalsystemet forstyrret ved en Mængde Lydforandringer, saa at en stor Deel af de alminnelige Ord blive derved næsten ukjendelige. Dette er dog især Tilfeldet i den indre Deel av Trondhjems Stift.»
Dialektene ertrønderske i denøstnorske dialektgruppen, og kan grovt deles inn i innherreds- og namdalsdialekter.[95] Både innherreds- og namdalsdialektene regnes således som inntrønderske dialekter. Det tradisjonelle skillet mellom inntrøndersk og uttrøndersk defineres av graden avvokalutjevning. Andre typiske kjennetegn erapokope,kløvd infinitiv, lavtone-setningsmelodi ogretroflekse konsonanter.
Forekomsten avpalatalisering er minst av alle trønderske dialekter i Lierne, og er tiltagende desto lengre sør i fylket man befinner seg.[95] Forekomsten avretrofleks flapp er omtrent like stor over hele Nord-Trøndelag.[95] Svake hankjønnsord med overvekt, for eksempel «okse» og «bakke», ender medi nord for Verdal, full apokope mellom Verdal og Stjørdal, samt den mer typiskee vest og sør for Stjørdal. Nord for Stjørdal finnes utjevning med bådeu ogo i svake hunkjønnsord med overvekt.[96] Tradisjonelt har mange inntrønderske dialekter hatt énvokallyd mer enn de fleste andre norske dialekter, en såkalt dypø (/œ/), altså enhalvåpen,fremre vokal, en mellomlyd mellomæ ogø.[95] Noen har også hattcirkumflekstonelag.[97]
Nord-Trøndelags fylkesvåpen, «på sølv bunn et gull utbøyet kors.»
Nord-Trøndelags fylkesvåpen (som i dag brukes av Trøndelag) viste iheraldisk forstand «på sølv bunn et gull utbøyet kors.»[98] Dette motivet finnes også i våpnene til Olav den hellige,paven, kongVilhelm Erobreren, keiserFredrik Barbarossa ogKongeriket Jerusalem.[99] I henhold til de heraldiske reglene av 1150 er gull på sølv ikke tillatt, men disse våpnene har vært unntak. Fylkesvåpenet spiller på Olav den helliges skjold, som han ifølgeSnorre Sturlason bar under slaget på Stiklestad. Olav den hellige skal også ha sagt: «Vi skal merke alt vårt folk og gjøre et hærtegn på våre hjelmer og skjold og male det hellige kors på dem i hvit farge.»[98]
Initiativtager til et fylkesvåpen for Nord-Trøndelag var amtmannThorvald Løchen i 1906, men forslaget ble først presentert av en nemnd under ledelse avJohan E. Mellbye iNorges Bondelag i 1928.[99] Seglet til Frostatinget var også vurdert brukt som fylkesvåpen, noe amtstinget i vedtak fra 1907 også ønsket.[99] Hovedbegrunnelsen for å avvise seglet, var dets manglende heraldiske karakter.[99] Fylkesvåpenet ble uformelt brukt av Norges Bondelag, og senere avNasjonal Samling under okkupasjonen.[99]
I midten av 1950-årene dukket spørsmålet om et offisielt fylkesvåpen opp igjen. ArkivarHallvard Trætteberg vedRiksarkivet ble ansett som landets fremste sakkyndige innen heraldikk i samtiden, og hans anbefaling ble forelagt fylkestinget. Nord-Trøndelag fylkesting vedtok fylkesvåpenet den 13. juni 1956, og våpenet ble godkjent avkongen i statsråd den 8. mars 1957.[98]
Fylket hadde lange tradisjoner innen organisert idrettsliv.Idrettslaget Sverre i Levanger ogSteinkjer Skiklubb er blant landets eldste idrettslag.Norges idrettsforbund hadde 461 idrettslag registrert i Nord-Trøndelag i 2012.[100] Den 1. januar 2012 var 47 % av innbyggerne medlemmer av ett eller flere idrettslag, hvilket er den største andelen i landet.[100] Det samlede antallet medlemskap samme dato var 76 025.[100]
Befolkningens fysiske aktivitet er godt dokumentert gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Undersøkelsen viser en positiv utvikling i fysisk aktivitet blant både voksne og ungdom, og tendensen gjelder både menn og kvinner.[101] Undersøkelsen viser også at 50–60 % av respondentene i de fleste kommunene hadde drevet med friluftsliv i løpet av de siste 6 månedene.[101] Den 1. januar 2012 ble 45 % av innbyggerne regnet som aktive i idrettslag; sammen medSogn og Fjordane den høyeste andelen i landet.[100]
Kristendommen er den dominerende religionen i Nord-Trøndelag. I 2012 var 6 116 personer i daværende Nord-Trøndelag fylke ikke registrerte medlemmer avDen norske kirke.[103] Av disse tilhørte 3 256 andre kristne trossamfunn, mens 1 779 tilhørte livssynssamfunn somHuman-Etisk Forbund, 837 varmuslimer, 190 varbuddhister, og 54 var tilknyttet andre religioner.[103] Tilslutningen til Den norske kirke som andel av fylkets befolkning var den største i landet med 84,1 % i 2016.[104] Andelen døpte i Den norske kirke var også landets høyeste med 73,2 % i 2016.[104]
På begynnelsen av 1800-tallet fikkhaugianismen mange tilhengere i herredene Stjørdal, Skatval, Frosta ogÅsen, og spredte seg deretter nordover til Innherred.[105][106] Stjørdal, Frosta og Levanger kommuner regnes stadig som kjerneområder forvekkelseskristendommen i Nord-Trøndelag.[105] Vekkelseskristendommen satte også sitt preg på Verdal, Leksvik, Mosvik og Ytterøy.[105] Tidlig på 1900-tallet kom nye vekkelser i opposisjon til Den norske kirke, men som ikke dannetfrikirker.[105] Frikirkelige miljøer finnes først og fremst midt på Innherred – i Inndal i Verdal, Mosvik,Frol og Ytterøy.[105] I Steinkjerdistriktet nord på Innherred og i mesteparten av Namdalen har Den norske kirke vært mer enerådende.[105]Indremisjonen har hatt betydning i Indre Namdalen, hvor predikanter somThomas von Westen ogHans Peter Schnitler Krag misjonerte blant samer og andre. I Ytre Namdalen fikk vekkelseskristendom noe feste, særlig i Vikna ogOtterøy.[105]
^abcDahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K. (1997).Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. s. 21–27.ISBN82-7385-170-2.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Henriksen, Petter (1998).Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. 11 (3 utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 228–230.ISBN82-573-0687-8.
^abDahl, Rolv; Sveian, Harald; Thoresen, Morten K. (1997).Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Norges geologiske undersøkelse. s. 88–92.ISBN82-7385-170-2.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^«Nord-Trøndelag».Stortinget (på norsk). 1. oktober 2021. Besøkt 10. mars 2025. «For valgperioden 2021–2025 er det valgt inn fem representanter fra Nord-Trøndelag. | Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (2), Senterpartiet (2) og Venstre (1). | I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen. Selv om Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ble slått sammen til Trøndelag fylke 1. januar 2018 er de fortsatt separate valgdistrikter.»
^«Sør-Trøndelag».Stortinget (på norsk). 5. januar 2022. Besøkt 10. mars 2025. «For stortingsperioden 2021–2025 er det valgt inn ti representanter fra Sør-Trøndelag. | Representantene er fordelt på følgende partier: Arbeiderpartiet (3), Høyre (2), Senterpartiet (2), Sosialistisk Venstreparti (1), Fremskrittspartiet (1) og Rødt (1). | I Grunnloven står det at Norge har 19 valgdistrikter. I valgloven er disse listet opp, og de samsvarer med fylkesinndelingen i Norge før regionreformen.»
^Kirkhusmo, Anders.«Anton Qvam».Norsk biografisk leksikon. Besøkt 27. januar 2013.
^abcdefghBjørkvik, Eilert (1976). «Trøndelag gjennom tusenåra». I Søraa, Gerd.Trøndelag. Oslo: Gyldendal. s. 91–131.ISBN82-05-08224-3.
^Barstad, Haakon (16. september 2012).«Her er landets største grunneiere».Nationen. Arkivert fraoriginalen 30. oktober 2012. Besøkt 30. mars 2013.Skjønt hovedtyngden ligger i Nord-Trøndelag, inkluderer tallene også selskapenes eventuelle eiendommer utenfor fylket.
^Westeren, Knut Ingar (2012).Foundations of the Knowledge Economy: Innovation, Learning and Clusters. Edward Elgar Publishing. s. 64–66.ISBN978-0-85793-771-1.
^Okkenhaug, Håkon (16. september 2017). «Ingen tjener like mye som oppdrettsbransjen».Trønder-Avisa: 6–7.
^Juul, Berit Buran og Okkenhaug, Håkon (4. oktober 2017).«Veidekke kjøper opp Grande Entreprenør».Trønder-Avisa. Arkivert fraoriginalen 21. oktober 2017. Besøkt 21. oktober 2017.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^abcdSkevik, Olav (1997).Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. s. 13–18.ISBN82-91316-28-7.
^Skevik, Olav (1997).Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. s. 43–48.ISBN82-91316-28-7.
^abcSkevik, Olav (1997).Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. s. 165–171.ISBN82-91316-28-7.
^Bull, Ida (2005).Trøndelags historie. 1. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.ISBN82-519-2000-0.
^abRøskaft, Merete (2012). «Frostatingsloven og kristenretten». I Raaen, Per Steinar; Følstad, Eskil.Mennesker, makt og myndighet. Stiklestad Nasjonale Kultursenter. s. 9–24.ISBN82-91350-13-2.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
^Langslet, Lars Roar (2011). «Hellig Olav som nasjonsbygger i det nye Norge». I Langslet, Lars Roar; Ødegård, Knut.Olav den hellige. Spor etter helgenkongen. Oslo: Forlaget Press. s. 273–286.ISBN82-7547-402-7.CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
^abcSkevik, Olav (1997).Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. s. 341–346.ISBN82-91316-28-7.
^abSkevik, Olav (1997).Folk og fylker i fjerne tider : Inntrøndelags historie før 1600. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune. s. 142–148.ISBN82-91316-28-7.
^Tromsdal, Bjørnar (22. august 1986). «Slik gikk det til at Levanger ble kjøpstad».Trønder-Avisa.
^Bull, Ida (2005).Trøndelags historie. 3. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 255–256.ISBN82-519-2003-5.
^Bull, Ida (2005).Trøndelags historie. 2. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.ISBN82-519-2002-7.
^abBull, Ida (2005).Trøndelags historie. 3. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.ISBN82-519-2003-5.
^Bull, Ida (2005).Trøndelags historie. 3. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 429–436.ISBN82-519-2003-5.
^Bull, Ida (2005).Trøndelags historie. 3. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 351–352.ISBN82-519-2003-5.
^Bull, Ida (2005).Trøndelags historie. 3. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 263–264.ISBN82-519-2003-5.
^Vinsand, Geir; Langset, Magne (2012).Alternative forvaltningsretninger i Nord-Trøndelag. NIVI Analyse. s. 13–15.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Vinsand, Geir; Langset, Magne (2012).Revidert status for interkommunalt samarbeid i Nord-Trøndelag. NIVI Analyse. s. 3–6.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Dybdahl, Audun (1992).Matstell i eldre tid. Skikker og hjelpemidler i Inn-Trøndelag. Steinkjer. s. 35.ISBN82-99-1868-3-8.
^abDybdahl, Audun (1992).Matstell i eldre tid. Skikker og hjelpemidler i Inn-Trøndelag. Steinkjer. s. 75–79.ISBN82-99-1868-3-8.
^Riddervold, Astri (1997).Drikkeskikker. Oslo: Teknologisk Forlag. s. 73.ISBN82-512-0452-6.
^abcdeDalen, Arnold (1990). «Dei trønderske dialektene». I Jahr, Ernst Håkon.Den store dialektboka. Oslo: Novus forlag. s. 119–139.ISBN82-7099-167-8.
^Dalen, Arnold (2005). «Dialekt og gardsnamn på Skatval». I Vinge, Olav.Skatval. Vår historiske arv. 4. Skatval Historielag. s. 239–260.ISBN82-995735-6-4.
^Dalen, Arnold (1970). «Målføret». I Leirfall, Jon.Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. 1. Stjørdal og Meråker kommuner. s. 148–166.
^abc«Fylkesvåpenet». Nord-Trøndelag fylkeskommune. Arkivert fraoriginalen 14. januar 2012. Besøkt 7. januar 2013.
^abcdefgKjølsvik, Idar (2009). «Det nordtrønderske religionskartet : om pietismegrense og livssynsmangfold fra Hans Nielsen Hauge til i dag».Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2009. Nord-Trøndelag historielag. s. 33–47.
^Kjølsvik, Idar (2008).Trøndertro : lærerstudenters forskning på tro og livssyn i Nord-Trøndelag. Levanger: Høgskolen i Nord-Trøndelag.ISBN978-82-7456-593-7.
Dahl, Rolv, Sveian, Harald og Thoresen, Morten K. (1997).Nord-Trøndelag og Fosen – geologi og landskap. Trondheim: Norges geologiske undersøkelse.ISBN82-7385-170-2.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Nissen, Harald August (2000).Trøndelagsbibliografien: oversikt over nyere litteratur som tematisk behandler Trøndelag i en historisk sammenheng. Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner.ISBN82-991360-4-0.
Sakshaug, Dagfinn (1996).Nord-Trøndelag fylkeskommune: oversikt for tiden etter Andre verdenskrig. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune.ISBN82-91316-27-9.
Skevik, Olav (1997).Folk og fylker i fjerne tider: Inntrøndelags historie før 1600. Steinkjer: Nord-Trøndelag fylkeskommune.ISBN82-91316-28-7.
Skjei, Jarle (1998).Uten fortid … inga framtid: ei studiebok om Nord-Trøndelags historie. Utgitt av KS i Nord-Trøndelag. Steinkjer.ISBN82-994948-1-8.
.jpg)
