Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Helgeland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Nord-Helgeland»)
Sju søstre er et av de mest kjente landemerkene på Helgelandskysten. Her fotografert fraAlstenfjorden.
Regionrådene iNordland.

Helgeland[a](samme opprinnelse som «Hålogaland») er etdistrikt i den sørlige delen avNordland fylke. Området strekker seg fra grensen motTrøndelag fylke og distriktetNamdalen i sør og opp tilKunna ogSaltfjellet i nord, hvor det grenser til distriktetSalten.Polarsirkelen går gjennom Helgeland, nord i distriktet.

Helgeland består av kommuneneSømna,Vevelstad,Vega,Bindal ogBrønnøy (tilknyttetSør-Helgeland Regionråd);Leirfjord,Dønna,Vefsn,Herøy,Træna,Rødøy ogAlstahaug (tilknyttetHelgeland Regionråd);Grane,Hattfjelldal,Hemnes,Nesna,Lurøy ogRana (tilknyttetIndre Helgeland Regionråd); ogMeløy (tilknyttetSalten regionråd).

Helgeland har 85 039 innbyggere[2] og dekker et areal på 18 834,73 km²[3]. Det utgjør 49 prosent av arealet og 35 prosent av folkemengden i Nordland fylke, med 19 av fylkets 44 kommuner. Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid.

De fire byene på Helgeland erMo i Rana (18 898 innbyggere),Mosjøen (9 843),Sandnessjøen (6 082) ogBrønnøysund (5 045).[4]

På 1920-tallet ble det diskutert å skille Helgeland ut som et eget fylke. På1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon iMosjøen, en meget aktuell sak. Saken ble også tatt opp på 1950-tallet, uten at delingen av Nordland fylke ble virkelighet. Helgeland som eget fylke ville eventuelt blitt landets 8. største i areal og det nest minste i folketall.

Historisk har Helgeland suksessivt vært egetfylke,len ogfogderi. Helgeland fylke i middelalderen bestod av Rødøy og Herøyhalvfylker som igjen var inndelt ifjerdinger.Helgelands fogderi ble i 1863 delt opp i Søndre og Nordre Helgeland fogderier, og hørte tilNordlandenes amt.

Kommuner

[rediger |rediger kilde]

Helgeland er inndelt i nitten kommuner:

Nummer[5]KartVåpenNavnAdm.senterFolketall[6]Areal[7]Målform[8]OrdførerParti
1811
Bindal kommune
Bindal kommune
Bindals kommunevåpenBindalTerråk1 4501 264,25BokmålBritt HellstadArbeiderpartiet
1812
Sømna kommune
Sømna kommune
Sømnas kommunevåpenSømnaVik2 014195,26BokmålEdmund DahleSp
1813
Brønnøy kommune
Brønnøy kommune
Brønnøys kommunevåpenBrønnøyBrønnøysund7 9161 046,40NøytralJohnny HanssenAp
1815
Vega kommune
Vega kommune
Vegas kommunevåpenVegaGladstad1 232164,94BokmålAndre MøllerAp
1816
Vevelstad kommune
Vevelstad kommune
Vevelstads kommunevåpenVevelstadVevelstad497538,90BokmålKari Anne Bøkestad AndreassenSp
1818
Herøy kommune
Herøy kommune
Herøys kommunevåpenHerøySilvalen1 78064,37BokmålArnt Frode JensenAp
1820
Alstahaug kommune
Alstahaug kommune
Alstahaugs kommunevåpenAlstahaugSandnessjøen7 415187,61NøytralBård Anders LangøAp
1822
Leirfjord kommune
Leirfjord kommune
Leirfjords kommunevåpenLeirfjordLeland2 320465,22NøytralMagnar JohnsenSp
1824
Vefsn kommune
Vefsn kommune
Vefsns kommunevåpenVefsnMosjøen13 4031 928,81NøytralRune KrutåAP
1825
Grane kommune
Grane kommune
Granes kommunevåpenGraneTrofors1 4932 004,16NøytralBjørn Ivar LamoAp
1826
Hattfjelldal kommune
Hattfjelldal kommune
Hattfjelldals kommunevåpenHattfjelldalHattfjelldal1 3592 684,31NøytralHarald LieSp
1827
Dønna kommune
Dønna kommune
Dønnas kommunevåpenDønnaSolfjellsjøen1 391191,94BokmålAnne S. MathisenAp
1828
Nesna kommune
Nesna kommune
Nesnas kommunevåpenNesnaNesna1 792183,18BokmålHanne DavidsenArbeiderpartiet
1832
Hemnes kommune
Hemnes kommune
Hemnes' kommunevåpenHemnesKorgen4 5011 588,74NøytralPaul AsphaugSenterpartiet
1833
Rana kommune
Rana kommune
Ranas kommunevåpenRanaMo i Rana26 3154 459,83NøytralGeir WaageAp
1834
Lurøy kommune
Lurøy kommune
Lurøys kommunevåpenLurøyLurøy1 904265,19BokmålCarl Einar IsachsenAp
1835
Træna kommune
Træna kommune
Trænas kommunevåpenTrænaHusøya45616,51BokmålJan Helge AndersenArbeiderpartiet
1836
Rødøy kommune
Rødøy kommune
Rødøys kommunevåpenRødøyVågaholmen1 238711,29NøytralOlav Terje HoffSp
1837
Meløy kommune
Meløy kommune
Meløys kommunevåpenMeløyØrnes6 331873,82BokmålSigurd StormoArbeiderpartiet

Kommuneinndelingshistorikk

[rediger |rediger kilde]
  • 1838: Helgeland inndeles i kommunene Bindal, Brønnøy, Vega, Alstahaug, Nesna, Lurøy, Rødøy, Vefsn, Hemnes ogMo.
  • 1862:Tjøtta utskilles fra Alstahaug, og Hattfjelldal utskilles fra Vefsn.
  • 1864: Herøy utskilles fra Alstahaug.
  • 1872: Træna utskilles fra Lurøy.
  • 1874:Mosjøen utskilles fra Vefsn.
  • 1875:Velfjord utskilles fra Brønnøy.
  • 1884: Meløy utskilles fra Rødøy.
  • 1888:Dønnes utskilles fra Nesna.
  • 1899:Stamnes (fra 1948 kaltSandnessjøen) utskilles fra Alstahaug.
  • 1900: Vik (fra 1940 kalt Sømna) utskilles fra Brønnøy.
  • 1914: Leirfjord utskilles fra Stamnes.
  • 1915: Vevelstad utskilles fra Tjøtta.
  • 1916:Nordvik utskilles fra Herøy.
  • 1917:Korgen utskilles fra Hemnes.
  • 1922:Mo utskilles fra Mo (som endret navn tilNord-Rana).
  • 1923:Brønnøysund utskilles fra Brønnøy.
  • 1927:Drevja og Grane utskilles fra Vefsn.
  • 1929:Sør-Rana ogElsfjord utskilles fra Hemnes.[9]
  • 1962: Drevja, Elsfjord og Mosjøen innlemmes i Vefsn, og Dønnes og Nordvik slås sammen tilDønna kommune.
  • 1964: Brønnøysund og Velfjord innlemmes i Brønnøy. Mo, Nord-Rana og Sør-Rana slås sammen tilRana kommune. Korgen innlemmes i Hemnes.
  • 1965: Tjøtta og Sandnessjøen innlemmes i Alstahaug.

Administrative inndelinger

[rediger |rediger kilde]

Tidligerefogderier:Helgelands fogderi, i 1863 delt i

Regionråd:

Prostier iDen norske kirke, alle underSør-Hålogaland bispedømme:

Domsmyndighetsområder, alle underHålogaland lagdømme:

Befolkningsutvikling

[rediger |rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Helgeland i årene 1769-2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[10]

Kommuner176918011855190019502001
Alstahaug1 5951 9022 8894 3735 3757 411
Bindal9131 1241 6332 2802 6171 879
Brønnøy2 2722 4843 8056 0486 7977 554
Dønna1 0841 2301 7852 8193 0581 558
Grane6177311 0971 3591 7911 575
Hattfjelldal4385187781 0201 7391 599
Hemnes1 3501 6372 5053 3844 9814 574
Herøy9171 0921 6572 9763 1991 834
Leirfjord9971 1581 7212 5753 1492 206
Lurøy7609951 3772 2752 9532 071
Meløy1 1921 2931 9573 3756 2306 812
Nesna1 0891 1051 5512 1912 2161 862
Rana2 4342 9204 4045 67212 82725 345
Rødøy9421 0211 5452 7053 0491 509
Sømna7187851 2021 9112 1472 111
Træna140183253547663474
Vefsn2 1952 6053 9225 7619 14113 481
Vega5921 0501 4292 8912 5901 407
Vevelstad4525388171 218989561
Helgeland20 61724 37136 32755 38075 51185 823

Tettsteder

[rediger |rediger kilde]
Mo i Rana med Havmannen
Mosjøen.
Sandnessjøen.
Brønnøysund.

Tettsteder på Helgeland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017 (kommune i parentes):[11]

Byer

[rediger |rediger kilde]

Mosjøen fikkbystatus første gang somladested i 1874, Brønnøysund og Mo i Rana i 1923. Mosjøen mistet bystatusen i 1962, Brønnøysund og Mo i Rana i 1964. Mo i Rana fikk bystatus på nytt av kommunen i 1997, Mosjøen i 1998 og Brønnøysund i 2000. Sandnessjøen fikk bystatus av kommunen i 1999.

Geografi

[rediger |rediger kilde]

Kystområdene har en vidstrakt strandflatekyst med fjorder som strekker seg et godt stykke innover i regionen. Innover mot grensen motSverige finnes det store skog- og fjellområder medOksskolten som det høyeste fjellet.Polarsirkelen passerer over Saltfjellet, helt nord på Helgeland.

Laksforsen i Vefsna

Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark,Børgefjell nasjonalpark ogLomsdal-Visten nasjonalpark er de største verneområdene i regionen.

Kultur og attraksjoner

[rediger |rediger kilde]
Kommandobunkeren vedGrønsvik kystfort

Helgeland er kjent for sin vakre natur. Skjærgården og de særpregede fjellene er populære reisemål, om enn mindre kjent ennLofoten. De mest særpregede fjellene langs Helgelandskysten erTorghatten,De syv søstre,Træna,Lovund ogHestmannen.Nord for Mo i Rana ligger Svartisen som er Norges nest største isbre. Det er også flere grotter i dette området, blant annetGrønnligrotta som er åpen for publikum.Kulturhistorisk er de viktigste institusjonene i området Vega Verdensarvområde,Petter Dass-museet ogHelgeland museum, som består av en rekke ulike museum i regionen. En annen interessant attraksjon erNorsk Havbrukssenter, som har et oppdrettsanlegg i Brønnøy som er åpent for publikum.[12]

En rekke av kommunene har plassert ut kunstverk i naturen, gjennom det fylkeskommunale programmetSkulpturlandskap Nordland. Prosjektet var kontroversielt, men for kunstinteresserte er prosjektet en særpreget og fascinerende samling arbeider av internasjonalt anerkjente kunstnere.

Næringsliv

[rediger |rediger kilde]

Helgeland er et av de viktigste områdene forfiskeoppdrett i Norge (og i verden). Det produseres årlig store mengder laks og ørret i regionen og en del av dette bearbeides også før det går til eksport. Helgeland er rik på naturressurser og er et tyngdepunkt i Nord-Norge innen prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og olje- og gassaktivitet.

Helgeland har store kvaliteter som reisemål og reiselivsbransjen i regionen er i utvikling.

På Sør-Helgeland erBrønnøysundregistrene enhjørnesteinsbedrift. IBrønnøy ligger også hovedkontoret tilTorghatten ASA og kalkbruddet til Brønnøy Kalk. Ellers er landbruk og kjøttproduksjon en viktig næring på Sør-Helgeland.[13]

På Nord-Helgeland i Mo i Rana er en av Norges største industriparker Mo Industripark, Nasjonalbiblioteket og Statens innkrevingssentral.

Kommunikasjoner

[rediger |rediger kilde]

Hurtigruten anløperBrønnøysund,Sandnessjøen,Nesna ogØrnes, mensNordlandsbanen har flere stoppesteder på det indre av Helgeland. Det finneskortbaneflyplasser vedBrønnøysund,Sandnessjøen,Mosjøen ogMo i Rana.Kystriksveien (Rv17) ogE6 er hovedferdselsårer nord-sør, mensTosenvegen (Fv76),Rv73,Fv78 ogFv12/E12 sikrer øst-vest forbindelser.

Torghatten Midt,Helgeland Trafikkselskap samtOfotens og Vesteraalens Dampskibsselskab har daglige avganger fra mellom annet Brønnøysund, Sandnessjøen,Stokkvågen ogVågaholmen. HurtigbåtrutaNordlandsekspressen har en rekke anløp og går daglig mellomBodø og Sandnessjøen.

Se også

[rediger |rediger kilde]

Fotnoter

[rediger |rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^Navn påsørsamisk :Helgelaante[1]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^«Stedsnamn faktaark - for søk på stedsnavn og tilhørende fakta».stadnamn.kartverket.no. Besøkt 15. desember 2023. 
  2. ^Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
  3. ^«Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014»(PDF). Arkivert fraoriginalen(PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  4. ^Statistisk sentralbyrå:Folkemengde i tettbygde og spredtbygde strøk. Kommune. 1. januar 2017
  5. ^Statistisk sentralbyrå.«Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fraoriginalen 15. april 2012. Besøkt 16. januar 2008. 
  6. ^Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024).«Kvartalsvise befolkningsendringer». 
  7. ^Statens kartverk (1. januar 2014).«Arealstatistikk for 2014»(PDF). Arkivert fraoriginalen(PDF) 9. april 2014. Besøkt 9. april 2014.  Kolonne 4: Totalt areal: fastland og øyer: km²
  8. ^Lovdata.«Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008. 
  9. ^Waldemar Brøgger (1963):Norge. 2: Geografisk leksikon. Oslo:Cappelen.
  10. ^SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  11. ^Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2017.
  12. ^Norsk Havbrukssenter (nettside)
  13. ^«Torgar Næringshage (nettside)». Arkivert fraoriginalen 14. februar 2011. Besøkt 30. juni 2010. 

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
  • Helgeland historielag:Helgeland historie.
  • * Bind 1:Fra de eldste tider til middelalderens begynnelse ca. 1030, (red. Kristian Pettersen og Birgitta Wik), Rønnes trykk,Mosjøen,1985,ISBN 82-90148-44-5
  • * Bind 2:Fra middelalderens begynnelse ca. 1030 til reformasjonen 1537 (red. Birgitta Berglund),1994,ISBN 82-90148-55-0

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Regioner iNordland
Nordland
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Helgeland&oldid=24906563»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp