Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Nord-Dakota

Koordinater:47°34′N100°38′V
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nord-Dakota
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadBismarck
Største byFargo
Areal
- Totalt
- Land
- Vann

183 111,62 km²
178 646,84 km²
4 464,78 km²
Befolkning
-Tetthet
672 591(2010)
3,67 innb./km²
Innlemmetnr: 39
år:1889
ForkortelseND
TidssoneUTC -7/-5
Politikk
GuvernørDoug Burgum
Beliggenhet
Kart over Nord-Dakota
Nord-Dakota (rødt) i USA

Nord-Dakota (engelsk:North Dakota) er endelstat iUSA. Den ligger i den delen som kallesMidtvesten og grenser motMinnesota i øst,Sør-Dakota i sør,Montana i vest og motSaskatchewan ogManitoba iCanada i nord.[1] Den vestlige halvdelen av staten er en del avThe Great Plains. Hovedstaden erBismarck, den største byen erFargo.University of North Dakota ligger i byenGrand Forks, mensNorth Dakota State University ligger iFargo.

Et område rundt Fargo har fått tilnavnet «Norwegian Sea» på grunn av de mange emigranter fra Norge som bodde der.[2]

Geografi

[rediger |rediger kilde]

Naturgeografi

[rediger |rediger kilde]
Steinmonumentet iRugby,Pierce County som markerer Nord-Amerikas geografiske midtpunkt

Nord-Dakota ligger i den regionen som kallesGreat Plains. Det geografiske midtpunktet iNord-Amerika ligger i delstaten, og dette er markert med ensteinobelisk i byenRugby iPierce County, med teksten «Geographic Center of the North American Continent» («Nord-Amerikas geografiske midtpunkt»). Om dette er det eksakte punktet er imidlertid omdiskutert.[3] Med et areal på 183 723km²,[4] er Nord-Dakota den 19. største staten i USA.[5]

Missourielven renner gjennom delstatens vestlige del, og hvorGarrisondemningen danner innsjøenLake Sakakawea, den tredje største menneskeskapte innsjøen i Nord-Amerika.[6]

Den vestlige delen av staten har et kupert landskap, og harnaturressurser somkull ogolje. I øst harRed River of the North formetRed River Valley. Denne regionen er et fruktbartjordbruksområde. Landbruk har lenge dominert økonomien og kulturen i Nord Dakota.

Delstaten tilhørerprærien med en gradvis stigning mot vest, og ligger på mellom 225moh. og 1 076 moh.[1]

Her ligger USAs største kjente kontinuerlige oljeressurs,Bakken-formasjonen, som ble oppdaget på eiendommen til norskættede Mary Bakken og hennes sønner Henry og Harry.[2][7]

Største byer

[rediger |rediger kilde]

Befolkningsanslag 2014:[8]

Fylker

[rediger |rediger kilde]

Det er 53fylker i Nord-Dakota

Historie

[rediger |rediger kilde]
Norskimmigrantfamilie vedtorvhusetprærien i Nord-Dakota 1898. Motivet har dannet grunnlag for frimerker både i USA og Norge.

Utdypende artikkel:Nord-Dakotas historie

Nord-Dakota ble først befolket, sammen med den omliggende området avurbefolkningsgrupper for flere tusen år siden, særlig ermandan-folkets bosetninger kjente i ettertiden. De førsteeuropeerne begynte å utforske området på 1700-tallet og etablerte da en viss handel med urbefolkningen, men bare i begrenset grad. Nybyggerne bosatte seg senere og noen av disse var blant andrenordmenn. I dag har 30 % av befolkningen norske aner.

Nord-Dakota ble opptatt som USAs 39. stat 2. november 1889.[9] Tidligere var staten en del avDakota-territoriet (navngitt etterindianerstammendakota). På1800-tallet ble Nord-Dakota regnet som en del av denville vesten.

Nord-Dakotas økonomi har siden vært dominert av produksjon av landbruksprodukter, somhvete,lin ogkvegdrift, men tørkeår ogden store depresjonen på 1930-tallet førte til nedgang i folketallet.[1] Senere har også nedgangen i landbruket i USA har medført at tidligere store landbruksområder i staten har hatt befolkningsnedgang.

Økonomi

[rediger |rediger kilde]

Nord-Dakota har det sjuende største jordbruksarealet i USA, med fokus på kornproduksjon –hvete,mais ogsoyabønner. Med 1,9 millioner storfe er staten blant de større kjøttprodusentene i USA. Gårdsbrukene er relativt store, slik at behovet for landbrukssubsidier er mindre enn i mange andre av de store amerikanske jordbruksstatene. Nord-Dakota har USAs nest størstebygg-dyrking og den største produksjonen avhvete. Det mest fruktbare området ligger iRed River-dalen mot Minnesota i øst.[1]

Økonomiske nøkkeltallverdi% av BNPÅr. kilde
BNP26,4 mrd US$2006,Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet3,2%2006,Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige11,3%2005-06,Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb32.552 US$2006,Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde:The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Demografi

[rediger |rediger kilde]
Befolkningstettheten i Nord-Dakota
Befolkningsutviklingen i Nord-Dakota
ÅrInnbyggere
1870
  
2 405
1880
  
36 909
1890
  
190 983
1900
  
319 146
1910
  
577 056
1920
  
646 872
1930
  
680 845
1940
  
641 935
1950
  
619 636
1960
  
632 446
1970
  
617 761
1980
  
652 717
1990
  
638 800
2000
  
642 200
2010
  
672 591
Kilde: 1910–2010[10]

Utvikling

[rediger |rediger kilde]

Først på 2000-tallet har delstaten igjen hatt befolkningsvekst, mye på grunn av oljeforekomster iBakken-formasjonen i de vestlige delene av delstaten. I 2013 ble det registrert en rekordhøy befolkning i delstaten på 723 393 innbyggere, noe som gjorde Nord-Dakota til den raskest voksende staten i USA. Denne veksten har nesten tatt igjen stagnasjonen, og dels nedgangen på 1900-tallet.[11]

De nye innvandrerne skiller seg fra den øvrige befolkningen ved at de gjennomgående er yngre (60% er mellom 21 og 40 år) og høyere utdannet (45% harcollege-utdannelse og ytterligere 35% har annen college-utdannelse og fagutdannelse). De nye innvandrerne har vist seg å være motivert mer av livsverdier enn av økonomiske motiver, og begrunnelser for å flytte til Nord-Dakota har vært ønske om et tryggere liv (58%), nærhet til slektninger (54%), lavere levekostnader (48%) og naturkvaliteter (47%). Disse innbyggerne har viste seg å være en produktiv del av befolkningen som kompenserer for befolkningstapet på 1980-tallet.[12]

Etniske grupper

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Norskamerikanere i Dakota

I 2014 omtalte 89,1 % seg som hvite, (86,6 % latinamerikanere ikke medregnet) og indianere er den største minoritetsgruppen med 5,4%. Videre er det 2,1 % afroamerikanere, 1,3 % asiater, 0,1 % urbefolkning fra Hawaii, 0,5 % av annet etnisk opphav og 2,0 % av blandet etnisk opphav. Latinamerikanere utgjør 3,2% av befolkningen. I 2011 tilhørte 20,7 % av Nord-Dakotas befolkning under ett år en minoritetsgruppe.[13]

I 2009 var 47,2 % av tysk opprinnelse, 30,8 % norsk, 7,7 % irsk, 4,7% svensk, 4,1 % russisk, 4,1 % fransk og 3,9 % engelsk. Nord-Dakota har den høyeste prosentandelen nordmenn av alle statene i hele USA.[14]

Religion

[rediger |rediger kilde]
Den hellige ånds katedral i Bismarck ble fullført i 1941, og er hovedsete til det katolske bispedømmet i byen.[15] Bygningen er i helstøpt betong og er den eneste katedralen iart deco-stil i USA.[16]

Nord-Dakota er den delstaten i USA som har flest kirkebygg og kirkebesøk pr. innbygger.[17]

En undersøkelse i 2001 tydet på at av Nord-Dakotas innbyggere anså 35% seg på å værelutherske, og 30% varkatolikker. Andre religiøse grupper varmetodister (7%),baptister (6%), theAssemblies of God (3%),presbyterianere (1,27%),[18] ogJehovas vitner (1%). Medlemmer av andre kristne trossamfunn, herunder andre protestantiske grupper ogJesu Kristi kirke av siste dagers hellige utgjorde 3%, noe som brakte den samlede kristne befolkningen til å være 86%. Det ble beregnet at det var 920 muslimer og 730 jøder i staten 2000.[19] Tre prosent oppga «ingen religion» og 6% nektet å svare.[17]

Det største trossamfunnet varDen katolske kirke med 167 349 medlemmer,Den evangelisk-lutherske kirke i Amerika med 163 209 medlemmer ogden evangelisk-lutherske Missourisynoden med 22 003 medlemmer.[20]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abcdOle O. Moen (14. februar 2009).«North Dakota».Store norske leksikon. Besøkt 23. mars 2016. 
  2. ^abSmith, Austin (22. oktober 2020).«Henry, Harry and Mary Bakken».Norsk Høstfest (på engelsk). Arkivert fraoriginalen 17. november 2023. Besøkt 17. november 2023. 
  3. ^«GEOGRAPHIC CENTERS OF THE UNITED STATES»(PDF).Innenriksdepartementet. Besøkt 24. mars 2016. 
  4. ^«Facts and figures». infoplease.com. 
  5. ^«Land and Water Area of States, 2000». Information Please. 2006. Besøkt 24. mars 2016. 
  6. ^«Lake Sakakawea State Park History The Lake and Park». North Dakota Parks and Recreation Department. Arkivert fraoriginalen 13. desember 2017. Besøkt 23. mars 2016. 
  7. ^«Bakken Formation - ScienceBase-Catalog».www.sciencebase.gov. Besøkt 17. november 2023. 
  8. ^«American Fact Finder». US Census Bureau. Arkivert fraoriginalen 17. april 2016. Besøkt 23. mars 2016. 
  9. ^«Dakota Territory».Archives - State Agencies - Dakota Territory Records. State Historical Society of North Dakota. Besøkt 23. mars 2016. 
  10. ^Folketellinger 1910-2010Arkivert 19. oktober 2013 hosWayback Machine.
  11. ^Jessica Holdman: «North Dakota population tops record 723,000»,Bismarck Tribune, 30. desember 2013,
  12. ^F. Larry Leistritz: «Characteristics of In-Migrants to the Northern Great Plains: Survey Results from Nebraska and North Dakota»,Great Plains Research, Sept. 2001, Vol. 11 Issue 2, ss 275-299
  13. ^«North Dakota, Quick Facts». US Census Bureau. Besøkt 23. mars 2016. 
  14. ^«2010 Census: North Dakota Profile»(PDF). United States Census Bureau. 2010. Arkivert fraoriginalen(PDF) 2. mars 2022. Besøkt 16. februar 2026. 
  15. ^«Cathedral of the Holy Spirit». GCatholic.org. Besøkt 23. mars 2016. 
  16. ^New Catholic Encyclopedia, Second Edition. 2. Washington, D.C.: The Catholic University of America. 2003. 
  17. ^ab«American Religious Identification Survey».Exhibit 15. The Graduate Center, City University of New York. Arkivert fraoriginalen 13. september 2006. Besøkt 23. mars 2016. 
  18. ^HistoryArkivert 25. mai 2017 hosWayback Machine.. northernplainspresbytery.com
  19. ^«North Dakota – Religions». City-data.com. Besøkt 23. mars 2016. 
  20. ^«The Association of Religion Data Archives | State Membership Report». www.thearda.com. Arkivert fraoriginalenBruk av|arkiv_url= krever at|arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 23. mars 2016. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Canadas flagg Canada
Saskatchewans flagg SaskatchewanManitobas flagg Manitoba
Montanas flagg MontanaMinnesotas flagg Minnesota
   Nord-Dakota    
Wyomings flagg WyomingSør-Dakotas flagg Sør-Dakota
Nord-Dakotas flagg
USAs flagg
USAs delstater og andre undernasjonale områder iUSA
Delstater
USAs flagg
Føderalt distrikt
Oversjøiske territorier
Oppslagsverk/autoritetsdata

Portal:USA

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nord-Dakota&oldid=25444424»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2026 Movatter.jp