| Nils Claus Ihlen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 24. juli1855[1][2][3] Skedsmo | ||
| Død | 22. mars1925[1][3] (69 år) Oslo Skedsmo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,ingeniør,forretningsdrivende | ||
| Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich | ||
| Ektefelle | Constance Bruun (1892–1894)[4][5] Henriette Marie Ihlen (1898–1925)[4] | ||
| Far | Wincentz Thurmann Ihlen[4] | ||
| Barn | Nils N. Ihlen[4] Joakim Ihlen[4] Alf Ihlen[4] | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1925–;Oslo)[6] | ||
| Arbeidsminister | |||
| 1908–1910 | |||
| Regjering | Knudsen I | ||
| Forgjenger | Jørgen Brunchorst | ||
| Etterfølger | Bernhard Brænne | ||
| Norges Utenriksminister | |||
| 31. januar1913–21. juni1920 | |||
| Regjering | Knudsen II | ||
| Forgjenger | Johannes Irgens | ||
Nils Claus Ihlen (født24. juli1855 iSkedsmo, død22. mars1925 samme sted[7]) var en norskvenstrepolitiker og bedriftseier.
Nils Claus Ihlens oldefar hadde vært en aveidsvollmennene i1814; hans farfar varskipsreder og konsul.[8] Nils Claus selv var sønn avbrukseier Wincentz Thurmann Ihlen, som på 1850-tallet overtok Stalsberghagensagbruk fra 1520 ved Fjellhamarfossen. Wincentz bygget om stedet tilkornmølle og korntørkeri,[9] og han grunnlaStrømmens Værksted som Nils Claus overtok i 1878. Nils Claus var brorsønn avJacob Thurmann Ihlen (1833–1903), samt av direktør forNorske Veritaskontreadmiral Nils Ihlen (1824–1905) og av skipsreder Johan Henrik Tordenskiold Ihlen (1835–1916).[10]
Selv giftet Nils Claus seg med skuespillerinnenConstance Bruun i 1892 og bosatte seg på gården Bråte like ved bedriften.[11] De fikk sønnen Nils Nilssøn Ihlen (1893–1981) som ble direktør iDet norske Skogselskap. Constance døde bare 31 år gammel i 1894, og i 1898 giftet Nils Claus seg på nytt med Henriette Marie Lund. Med henne fikk han sønnene Joakim Ihlen (1899–1981) og Alf Ihlen (1900–2006) som begge ble direktører for Strømmens Værksted[12] slik deres far hadde vært.
Ihlen tokartium i 1872 ogforberedende prøve i 1873 vedKristiania universitet, før han utdannet seg tilingeniør ved tekniskhøyskole iZürich 1873–77. Etter et års arbeid ved statens jernbaneanlegg begynte han som bestyrer av Strømmens Værksted i 1878. I 1883 overtok han som bedriftseier.[13]
Ihlen var eier avStrømmens mekaniske verksted og støperi fra 1883 til 1908. Han ble utnevnt tilutenriksminister iGunnar Knudsens andre regjering i 1913 og hadde denne stillingen til 1920. Dette gjør ham til den fjerde lengst sittende utenriksminister i Norge etterHalvard Lange,Knut Frydenlund ogJohan L. Mowinckel.
Det var som utenriksminister Ihlen ble kjent, særlig for sin innsats for å holde Norge nøytralt og uskadet gjennomførste verdenskrig. Interesse for industri og næringsliv førte til at bleordfører i Skedsmo, stortingsrepresentant for Venstre, og deretterarbeidsminister i perioden1908–10 iGunnar Knudsens første regjering. Dette passet bra, siden bedriften hans produserte jernbanevogner, og norsk jernbanebygging lå underarbeidsdepartementet. Han sørget for å få realisert den første landsdekkende jernbaneplanen og stilte påFinse daBergensbanen åpnet. Ihlen hadde mye til felles medGunnar Knudsen som også var ingeniør og arvtaker til en familiebedrift, og daGunnar Knudsens andre regjering ble dannet i 1913, ble Ihlen invitert tilbake i regjering. Han ønsket seg sin gamle post, men bare posten som utenriksminister var ledig. Utnevnelsen vakte forundring, for Ihlen kjente ingenting tildiplomatiet, til jus ellerstatsvitenskap; og vel uttrykte han seg godt på tysk og fransk, men engelsk kunne han ikke.[14]
I månedsskiftet juli-august 1914 ledet han regjeringsarbeidet og forberedte til innkalling av nøytralitetsvakt på kystfestningene og i flåten, samtidig sommobilisering ble forberedt - i forkant av krigserklæringene mellom de stridende partene. Norges nøytralitetspolitikk ble i løpet av verdenskrigen satt på store prøver, jfrkobberavtalen fra 1916; og Ihlen tilkjennes mye av æren for at Norge ikke ble trukket med i krigen. «Nils Claus Ihlen førte Norge frelst gjennom krigsårene. Det er hans historiske innsats», skrevErik Colban i 1955.[15] Men dette var også en krig som både Ihlen og Gunnar Knudsen tjente grovt på. Både Strømmens Værksted og Strømmen Staal fikk fulle ordrebøker. Nesten halvparten av alt vognmateriell tilNorges Statsbaner skrev seg fra Strømmen, og den britiskeblokaden førte til enorm etterspørsel ettergodsvogner, fordi varetransporten måtte flyttes fra skip til tog - først og fremsteksporten av fisk til Tyskland. Bergensbanen alene opplevde en firedobling av godstrafikken.[16]
Fra starten av lakong Haakon, som var engelsk gift, press på Ihlen for å orientere seg i britisk retning, mens Ihlen for enhver pris ville sikre Norges nøytralitet. I august 1914 trakk kongen Ihlen til side og fortalte at han hadde hørt at Sverige etter tysk press skulle haalliert seg med Tyskland motRussland. Kongen tryglet Ihlen om ikke å avvente en britisk krigserklæring, men straks kontakte britene og sette Norge under britisk beskyttelse. Kong Haakons opplysninger ble snart avkreftet av den svenske utenriksministerenKnut Agathon Wallenberg.Tyskland hadde slett ikke stilt svenskene noeultimatum, og Sverige hadde ikke inngått noen allianse. Tvert om la Sverige vekt på å forbli nøytralt så lenge Storbritannia holdt seg utenfor krigen. Men den britiske regjeringen sendte en kunngjøring tilBelgia,Nederland og Norge som forsikret at de kunne påregne støtte om Tyskland skulle true deres nøytralitet.[17]
IGrønlandssaken ble navnet hans knyttet til en erklæring han avga i 1919 om at Norge ikke ville legge hindringer i veien for Danmarks suverenitet overGrønland. Erklæringen ble avgitt etter konsultasjoner i regjeringen og med Stortingets utenrikskomité; og var i tråd med de traktater Norge hadde inngått i forbindelse med gjeldsoppgjøret mellom Danmark og Norge i 1819 og i årene etter, jfrKieltraktaten fra januar 1814.[18] Til gjengjeld tilfaltSpitsbergen Norge i 1920.
I 1918 var han en stund statsråd iIndustriforsyningsdepartementet.
Han er gravlagt påVår Frelsers gravlund iOslo.[19]
.jpg)
.jpg)