Nilen (arabisk: النيل) er ei stor elv i den nordøstlige delen avAfrika, og anses i alminnelighet somverdens lengste elv[1], selv om noen hevder atAmazonas er lengre.[2] FraVictoriasjøens utløp er Nilen5 760 km,[3]. Nilens fulle lengde har vært oppgitt til mellom6 300 og7 200 km, avhengig av hvilket oppslagsverk som konsulteres. En ekspedisjon i 2006 målte Nilens lengde til6 719 km, basert på det de mente var den lengste tilløpselva,Kagera, som har utspring i fjellene i Rwanda.[4] Nilen flommer ofte over sine bredder i lavlandet, noe som ble utnyttet allerede i oldtidensEgypt. De sådde korn der, og når det regnet ble sidene gjødslet og det vokste raskere enn vanlig. Mesteparten av Egypts befolkning, og alle Egypts byer bortsett fra de nær kysten, ligger ved Nilen nord forAswan, og nesten alle kulturelle og historiske områder fraoldtidens Egypt ligger ved Nilens elvebredd. Fra Victoriasjøen flyter Nilen gjennomUgandaSør-Sudan,Sudan ogEgypt før den sprer seg iNildeltaet og munner ut iMiddelhavet. På sin ferd nordover rekker den å motta tilsig fra en rekke sideelver, hvorav den viktigste erDen blå Nil, som har sitt utspring iEtiopia og som forener seg medDen hvite Nil nær Sudans hovedstadKhartoum. Vannet bruker fire måneder på veien fra kildene i det indre av Afrika til Middelhavet.
Påegyptisk het NilenḤ'pī elleriteru, som betyr «mektig elv», representert vedhieroglyfene på bildet til venstre. Påkoptisk kommer ordenepiaro ellerphiaro, som betyr «elva», fra det samme egyptiske navnet fra oldtiden.
Navnet «Nilen» kommer av det greske ordetNeilos (Νεῖλος), som betyr elvedal, og det latinskeNīlos med samme betydning. Opprinnelsen til disse er omstridt, en mulig kilde er detsemittiskeNahal i betydningen elv.
Fram tilKhartoum er Nilen også kjent somDen hvite Nil, et begrep som i enkelte sammenhenger også brukes for å beskrive strekningen mellomNosjøen og Khartoum. Ved Khartoum renner elven sammen medDen blå Nil Den hvite Nil starter i ekvatorialt Øst-Afrika, og Den blå Nil har sin kilde i Etiopia.
Nilensnedbørfelt dekker 3 254 555 km², omtrent 10% av Afrikas samlede areal. Nilbassenget er sammensatt, og på grunn av dette avhenger tilstrømningen på et gitt punkt langs elvens hovedløp av mange faktorer som vær, fordampning ogevapotranspirasjon oggrunnvannsflyt.
Nilens kilde regnes ofte for å væreVictoriasjøen, men denne sjøen har flere tilløpselver av betydelig størrelse.Kageraelven, som renner ut i Lake Victoria nær den tanzanianske byenBukoba, er den lengste tilløpselven, selv om det ikke er enighet om hva som er den lengste sideelven til Kagera og dermed den fjerneste kilden til Nilen.[5] Det er entenRuvyironzaelven, som starter iBururiprovinsen iBurundi,[6] ellerNyabarongoelven, som renner fraNyungweskogen i Rwanda.[7] De to tilløpselvene møtes nærRusumofossen på grensen mellom Rwanda og Tanzania.
En nylig oppdagelsesreise i 2011[8] gikk til et sted beskrevet som kilden til Nyabarongo,[9] og ved å hogge en sti opp bratte jungeldekte fjellsider i Nyungweskogen fant de (i dentørre årstiden) en merkbar strøm av overflatevann i mange kilometer oppstrøms. De hevdet med dette å ha funnet en ny kilde til Nilen og at elvens lengde nå måtte oppgis å være 6758 km.
Nilen forlater Victoriasjøen iRiponfossen nærJinja i Uganda under navnet Victorianilen. Det renner omtrent 500 km, blant annet gjennomKyogasjøen, til den nårAlbertsjøen. Når den så renner ut av Albertsjøen er elva kjent som Albertnilen.
Elven renner så inn iSør-Sudan, hvor den er kjent somBahr al Jabal («Fjellets sjø», muligens fraNahr al Jabal, «Fjellets elv»). Elven Bahr el Ghazal, som er 716 km lang, renner sammen med Bahr al Jabal i en liten lagune kaltNosjøen, hvoretter Nilen blir kjent somBahr al Abyad, eller Den hvite Nil, etter den hvitaktigeleiren som flyter med i vannet. Når Nilen flommer over sine bredder etterlater den et riktsiltlag som beriker jordsmonnet.
Vannføringen i Bahr al Jabal vedMongalla er nesten konstant gjennom hele året og er i gjennomsnitt på 1048 m³/s. Etter Mongalla renner Bahr Al Jabal gjennom de enorme sumpområdene iSuddregionen i Sør-Sudan. Mer enn halvparten av Nilens vann går tapt i denne sumpen gjennomfordampning ogtranspirasjon. Gjennomsnittlig vannføring i Den hvite Nil i enden av sumpen er på om lag 510 m³/s. Herfra renner den videre til den møter elvenSobat vedMalakal. På årsbasis bidrar Den hvite Nil før Malakal med omtrent femten prosent av den totale vannføringen i Nilen.[10]
Den gjennomsnittlige vannføringen i Den hvite Nil ved Malakal, like nedenfor Sobatelven, er 924 m³/s, mens den på sitt største kan komme opp i 1218 m³/s i oktober og minimumsgjennomstrømning er rundt 609 m³/s i april. Denne svingningen er på grunn av den betydelige variasjonen i vannføringen til Sobat, som har en minste gjennomstrømning på omtrent 99 m³/s i mars og en topp i vannføringen på over 680 m³/s i oktober.[11] I den tørre årstiden (januar - juni) bidrar Den hvite Nil mellom 70 prosent og 90 prosent av det totale utslippet fra Nilen.
Rett sør forRenk i Sør-Sudan renner Den hvite Nil inn iSudan, hvor den renner nordover til Khartoum og møter Den blå Nil.
Elveløpet gjennom Sudan er særegent. Det renner gjennom sekskatarakter (stryk), fra den første vedAswan til den sjette på Sabaloka like nord for Khartoum, og snur deretter til å renne sørover før den igjen snur tilbake til å renne nordover.
Nord i Sudan går elva inn iNassersjøen (kjent i Sudan som Nubiasjøen), en stor kunstig innsjø som krysser grensen motEgypt.
Nilen har vært livslinjen i egyptisk kultur sidensteinalderen. I en periode11 000 –8 000 f.Kr. var det et nesten fullstendig opphold i bosettingen, på grunn av vanskelige flom- og klimaforhold knyttet til ustabilitet i klimasystemene iDet indiske hav. Denne såkalte «ville» perioden medførte at Egypt ikke gjennomgikk den samme urbaniserings- og jordbruksutvikling som man samtidig så ifruktbare halvmåne. Derimot var fiske og nomadisk fedrift utbredt i Øvre Nilen, det vil si lengst sør i dagens Egypt.[12]
Klimaendring eller overbeiting kanskje så tidlig som8000 f.Kr. førte deretter til at beitemarkene tørket ut og dannetSahara. Det antas at befolkingen da flyttet til elva, hvor de utviklet et mer sentralisert jordbrukssamfunn. Mesteparten av byene ioldtidens Egypt befant seg i Nildalen nord forAswan.
Nilenflommet over årlig, og gjorde jorden i nærheten svært fruktbar. I oldtidens Egypt ble vannstanden i Nilen grundig dokumentert, nettopp fordi den dannet grunnlaget for all økonomisk vekst og nedgang i området. Dersom vannstanden økte, kunnefaraoen kreve høy skatt, og omvendt.
Religionen ble også påvirket av Nilen, og man trodde at både faraoen og gudene sørget for den årlige flommen. Alle gravstedene fra oldtidens Egypt, blant annetpyramidene, befinner seg på vestsiden av Nilen. Fordi solen går ned i vest, antas det at Nilens vestbredde ble et symbol på livet etter døden.
Nilens rolle og betydning for Egypt og alle de 10 andre landene i regionen er beskrevet i mange bøker, også på norsk.[13] Etter 2000-tallet har spørsmålet om hvordan elven skal brukes mellom de 11 landene blitt stadig viktigere.
^J. V. Sutcliffe & Y. P. Parks (1999). «12».The Hydrology of the Nile(PDF) (på engelsk). IAHS Special Publication no. 5. s. 161. Arkivert fraoriginalen(PDF) 24. november 2010.
^Ian Shae (red), The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University press 200, side 29-31.ISBN 0-19-815034-2.
