| Nikolaus Gjelsvik | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Nikolaus Mathias Gjelsvik 11. apr.1866[1][2]  Vevring kommune | ||
| Død | 14. nov.1938[1][2] (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist,Språkpolitiker,Professor vedDet Kongelige Frederiks Universitet | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Samlaget Noregs Ungdomslag | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1921) | ||
Nikolaus Mathias Gjelsvik (1866–1938) var en norskjurist ogspråkpolitiker. Han varprofessor vedDet Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) fra 1906.[3][4]
Gjelsvik var av bondeslekt og ble uteksaminert fraStavanger katedralskole[5] i 1887. PåLars Oftedals guttehjem i Stavanger ble han kjent medPeter Hognestad. Gjelsvik, som ble foreldreløs i 1880, ble ofte med Hognestad tilTime i feriene. Vennskapet deres fikk betydning for utvikling og utbredelse av nynorsk, blant annet bruk av nynorsk påJæren. Hognestad holdt den førstegudstjenesten på nynorsk i Kristiania.[6]
Nikolaus Gjelsvik ble student i 1887 ogcand.jur. i 1893. Etter å ha værtsorenskriverfullmektig og på en stipendreise i utlandet, deltok han i 1897 i konkurransen om etprofessorat irettsvitenskap, men tapte til fordel forFredrik Stang d.y. I stedet ble han samme år utnevnt tildosent i samme fag. Han fikkdoktorgraden på en av konkurranseavhandlingene,Om vildfarelsens indflydelse paa retshandlers gyldighed. I 1906 ble han professor.
Fra 1901 til 1902 var Gjelsvik medlem av komitéen angående Norges tiltredelse tilHaag-konvensjonen. Han var konsulent forNobelinstituttet fra 1904 til 1906, og var sekretær vedKarlstadforhandlingene. I 1906 var han medlem av konsesjonskomitéen. Her leverte han et utførlig responsum i spørsmålet om privatebrukseiere skulle ha anledning til å regulere vannstanden iMjøsa. I 1915 var han medlem avForsvarsdepartementets forsvarskomité.
Gjelsvik var en aktiv skribent i dagspressen. I den norsk-svenske unionens siste år skrev han en rekke bidrag til utredning av de rettslige sidene ved unionsstriden. Han var også en av de ledende imålbevegelsen. Særlig arbeidet han for å gjørelandsmålet egnet som lovspråk, og han brukte dette språket i sine forelesninger på universitetet og i avhandlingene sine. Fra 1903 til 1919 var han formann iDet norske Samlaget, og 1906–1915 dessuten formann iNoregs Ungdomslag. Fra 1912 til 1915 var han formann i utvalget som utgaNorske Folkeskrifter, og leverte selv en del bidrag til disse.
I 1900 giftet han seg med Eugenie Karoline Ursula Marie Kallhardt. Paret fikk åtte barn.[7]Sigmund Skard som også var målmann, sa en gang tilEystein Eggen at det var «kanskje godt at Gjelsvik døde før krigen. Tysk gift var han òg.»[8]
Imellomkrigstiden tenkte Gjelsvik seg at veien var kort til «nynorsk einasteriksmål i landet».[9] I 1932 utga hanRevolusjonspolitikk og norsk lov med forord avKnut Hamsun.[10]
I 1929 ble Gjelsvik utnevnt tilæresdoktor veduniversitetet i Leipzig for sitt arbeid medfolkerett.
I 1941 ble det reist en minnesten over Gjelsvik på fødestedet hans iSunnfjord.