| Nikolaj Sjvernik | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. mai1888 St. Petersburg[1] | ||
| Død | 24. des.1970[1] (82 år) Moskva (Sovjetunionen, Sovjet-Russland)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,fagforeningsperson | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Liudmilla Shvernik Ziba Ganiyeva | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen | ||
| Gravlagt | Kremlmurens nekropolis | ||
| Medlem av | Politbyrået i Sovjetunionen Den allrussiske sentrale eksekutivkomité All-Union Society of Old Bolsheviks | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer Leninordenen Helt av det sosialistiske arbeidet Medaljen for forsvaret av Moskva Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum | ||
| Signatur | |||
 | |||
Nikolaj Mikhailovitsj Sjvernik (russisk: Николай Михайлович Шверник; født 7. maijul./19. mai 1888greg. iSt. Petersburg, død24. desember1970 iMoskva) var en sovjetrussisk politiker. Han var sovjetisk statsoverhode som formann forDet øverste sovjets presidium fra 19. mars 1946 til 15. mars 1953 og russisk statsoverhode som formann for presidiet til Den russiske føderative sovjetrepublikks øverste sovjet fra 4. mars 1944 til 25. juni 1946. Den virkelige makten lå likevel hosJosef Stalin somgeneralsekretær av kommunistpartiet.
Sjvernik sluttet seg tilbolsjevikene i 1905. I 1924 ble han folkekommissær iDen russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og i 1925 medlem av medlem av partiets sentralkomite. I 1927 ble han degradert og sendt tilUralfjellene som leder av den lokale partiorganisasjonen.[trenger referanse]
Stalin anså ham som en lojal støtte for hurtig industrialisering og hentet ham tilbake tilMoskva i 1929 som formann av Metallindustriens fagforening.[trenger referanse] Han ble medlem av kommunistpartiets organisatoriske byrå (Orgburo) og sekretariat. Han var også førstesekretær av Sovjetunionens sentrale råd for fagforeninger fra juli 1930 til mars 1944.
Underandre verdenskrig var Sjvernik ansvarlig for å flytte sovjetiske industri øst forUralfjellene, i tilfelle et angrep fra den tyskeWehrmacht. I 1946 ble han formann i Det øverste sovjets presidium. Han ble medlem avPolitbyrået i 1952, men ble degradert i 1953.[trenger referanse]
Etter Stalins død ble hans stilling som president erstattet avKliment Vorosjilov den 15. mars 1953. Han vendte tilbake til sitt arbeid som formann for Sovjetunionens sentrale råd for fagforeninger. Etter sitt arbeide i Pospelov-kommisjonen, som var grunnlaget forNikita Khrusjtsjovs «hemmelige tale» der han fordømtestalinismen, ble han av Khrusjtsjov i 1956 anbefalt som formann av Partikontroll-komitéen.[trenger referanse] Senere ble han leder av rehabiliteringsprosessen etter ofrene for Stalins utrenskninger (Sjvernik-kommisjonen). I 1957 ble Sjvernik igjen fullt medlem av Det øverste sovjets presidium inntil sin avgang i 1966.
| Forgjenger | Sovjetunionens president 1946–1953 | Etterfølger |
| Forgjenger | Russlands president 1944–1946 | Etterfølger |