Nidaros (norrønt:Niðaróss)[1] er et historisk navn på byenTrondheim, samt navn på detkatolske bispedømmet og erkebispedømmet før1537, og detlutherske bispedømmet siden. Det var først og fremsthelgenkongenOlav HaraldssonsrelikvieskrinSt. Olavs skrin iNidarosdomen som gav byen dens sentrale posisjon i Norge og Nord-Europa fram tilreformasjonen i 1537. Begge sagateksteneMorkinskinna ogSnorre SturlasonsHeimskringla har et likelydende avsnitt hvor kardinal Nicholas Breakspear fraRoma, den senere paveHadrian IV, kom til Norge i Haraldssønnenes dager (1152/1153) og vigslet[2]
«Jon Birgersson til erkebiskop i Trondheim. Og han gav ham det klede som heterpallium og sa at det skulle være erkebiskopsstol i Nidaros vedKristkirken, der Olav den hellige hviler. Men før hadde det bare vært lydbiskoper i Norge.»[2]
Nidaros har navn etter elvenNidelva som renner igjennom byen. Det er usikkert hva første ledd, Nid,Nið(r), innebærer, men «den brusende elva» eller «den rennende elva» er foreslått.[3] Det går også igjen i andre navn somNidarholm ogNidarnes. Niðaróss ble etablert fra minst siste halvdel av 1100-tallet, og fram til 1300-tallet var det også det vanlige navnet på byen. Det er antatt at det er en sammensetning avNið ogóss, hankjønnsord for «elvemunning».[1] Selv på 1700-tallet var navnet Nidaros kjent. Navnet Trondheim(en) peker tilbake til folket trøndere, norrøntþrǿndr, og representerte opprinnelig hele regionen (Trøndelag), ikke kun byen.[4]
Ifølge SnorresHeimskringla bleTrondheim grunnlagt avOlav Tryggvason (antatt i997):
«Kong Olav for med hæren sin ut til Nidaros. Da lot han reise hus der på bredden av Nidelven og bestemte at det skulle være kjøpstad der. Han gav mennene tomter til å sette opp hus, og han lot bygge kongsgård opp fra Skipakrok.»[5]
Beliggende ved munningen av elven Nid (Nidelva) var kjøpstaden kjent under navnetkaupangen i/ved Nidaros, som betyr byen ved oset av Nid (Nidelven).
Ved opprettelsen avNidaros erkebispedømme i1154 ble byens navn latinisert tilTrundum[6] (dativ flertall, betydning de åtte trøndelagsfylkene), genitivsformen Nidaros Trundensis = Nidaros av Trønderfylkene iVatikanet. VedEirik Ivarsson fra1192 heter byen Nidaros både i Nidaros, Norge og iRoma. Nidaros-navnet på byen forsvant senere av flere grunner, først og fremst fordi erkebispesetet forsvant i1537, men er kjent brukt helt frem til 1600-1700-tallet.
.jpg)
Trondheim(en) var opprinnelig navnet på de åtte trønderske fylkene, altså nåtidensTrøndelag. Isenmiddelalderen bleKaupangen i Trondheimen, altså handelsplassen i Trøndelag også brukt som bynavn og kortformenTrondheimen ble brukt parallelt med Nidaros. Underunionen med Danmark ble dette fordansket tilTrondhjem ogTrondhjems len for Trondheims len.
I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språkligenasjonalismen som var utbredt i Norge i første del av det20. århundre (1925:Oslo,1927:Halden,1930:Stavern). Ved lov 14. juni 1929 ble det bestemt at byenTrondhjem fra1. januar1930 skulle haNidaros som offisielt navn. Det var tidligere, i1928, avholdt en lokal avstemning om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen ogbystyret, som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.
Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny iStortinget. Dette endte med et kompromiss: ved lov 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formenTrondheim innført, et «fornorsket» alternativ lansert avIvar Lykke, lokal kjøpmann,statsminister 1926–28 og stortingsrepresentant 1915–1935.[7]