Nichirens far, en fisker, het Mikuni-no-Tayu Shigetada, også kjent som Nukina Shigetada Jiro (død 1258), og hans mor var Umegiku-nyo (død 1267). Ved fødselen gav foreldrene ham navnetZennichimaro (善日麿 - strålende sol).[2]
Som elleveåring kom han i lære som munk i Seicho-ji (Seicho-templet) nær fjellet Kiyosumi ved Awa. Den gang var der ingen egentlige skoler, og templene fungerte som utdannelsessentre.
I begynnelsen var Seicho-ji tilknyttetTendaiskolen som videregavLotussutraens høyeste lære. Senere ble den påvirket av førstShingonskolen (Sanne Ord) med dens mystiske ritualer, og senereRene Land-skolen som videregav troen påAmida Buddha. Under Zennichimaros studier på Seicho-ji hersket der derfor meget forvirring innenfor buddhismen om hvilke lærer som var sanne og korrekte i forhold til tiden og folks kapasitet.
Han forkynte atLotussutraen var den høyeste og ultimate lære, som Buddha forkynte mot slutten av sitt liv. Den var ifølge Nichiren essensen av Buddhas lære omkarma og det eneste middel til å oppnå opplysning ognirvana iLovens siste dager ellerMappo.
Nichiren betraktet seg selv som inkarnasjonen avbodhisattvaViśiṣṭacāritra, som omtales i tre kapitler av denne teksten. Den sentrale loven i Lotussutraen var ifølge Nichiren messingen avDaimoku ellermantraeneNam(u) Myōhō Renge Kyō, som inneholder tittelen på teksten.
Nichiren var kontroversiell hele sitt liv. Han begynte som munk ved skolenTendai-shū, men brøt med denne i 1253 og skapte sin egen retning. To ganger ble han sendt i eksil eller landsforvisning avKamakura-shōgunatet, og i 1274 forlot han frivillig byen og vandret opp til fjelletMinobu. I juli 1260 leverte han en kortfattet traktet tilshōgunatet med tittelenRisshō ankokuron – «Etableringen av den sanne lære for å gjøre landet fredfylt.» Traktaten er idag en del avJapans nasjonalskatter.