Nicaragua har et totalt areal på 129 494 km², hvorav 2,9 % er vann. En folketelling i 2005 viste at Nicaragua hadde 5 628 494 innbyggere. Landet ble uavhengig den 15. september 1821. Valutaen i landet ernicaraguansk córdoba (NIO), som deles inn i 100 centavos. Nicaragua er enrepublikk. Presidenten heterDaniel Ortega Saavedra. Han var ogsåpresident i Nicaragua i perioden 1985–1990. Flertallet i Nicaragua er katolskekristne, 58,5 % av befolkningen erkatolikker. 21,6 % erprotestanter og 19,8 % har en annen eller ingen religion.
Det spanske imperiet erobret landet på 1500-tallet. Nicaragua oppnådde uavhengighet fraSpania i 1821. Siden da har landet hatt lange perioder med politisk uro, militær innblanding fra USA, diktatur og økonomiske vansker. Dette ledet til store omveltninger og revolusjon på 1960- og 1970-tallet. Nicaragua er idag enrepresentativt demokratisk republikk. I 1990 bleVioleta Chamorro valgt til president, den første kvinne som ble valgt til dette embete iLatin-Amerika.
Nicaraguas befolkning er blandet, og består hovedsakelig avmestiser (69 %). Hvite er det meste av spansk opprinnelse, med minoritet italiensk, fransk og tysk (17 %). Resten består av små grupper marginaliserte av svarte og urfolk. Ca. 25 % bor i hovedstadenManagua, den nest største byen iSentral-Amerika. Språket er spansk, selv om noen innfødte språk, slik som miskito, sumo og rama i tillegg til engelsk kreol, tales i noen områder. Disse ulike kulturtradisjoner har påvirket de lokale uttrykk, slik som i litteraturen til bl.a.Rubén Darío,Ernesto Cardenal ogGioconda Belli.[2] Nicaragua er i stigende grad en populær turistdestinasjon.[3][4]
Nicaragua kan grovt deles inn i tre geografiske regioner: lavlandet i vest, fjellene i nord, ogMosquitokysten i øst.
Lavlandet består av et fruktbart slettelandskap, og det er her mesteparten av landets jordbruksvarer produseres; de tre største byene i Nicaragua,Managua,León ogGranada ligger alle i lavlandet.
Fjellene i nord har et kjøligere klima. Omtrent en fjerdedel av landets jordbruksproduksjon blir utført her, med kaffe som den viktigste nytteplanten.
Moskitokysten består for det meste avregnskog, og er sparsomt befolket. Klimaet er tropisk og svært fuktig.
Klimaet ertropisk i de lavere delene av landet og kjøligere i de høyere områdene.[5]
Nicaragua har varme og fuktige lavereliggende områder i øst. Det er mye nedbør året rundt, og på sørøstkysten kommer det ofte svært store nedbørsmengder om sommeren med 2500–3750 mm i løpet av et år. Dette området er et av de våteste i Mellom-Amerika.Orkaner er en stor risiko på østkysten av Nicaragua, særlig fra september og inn i november. De nordvestlige høyereliggende områdene er litt kjøligere og har mindre fukt. De vestlige områdene, inkludertManagua, har mer trykkende forhold. Her er det regntid på sommeren, men med en markertcanicula i juli og august, da det kommer literegn. Perioden fra desember og ut april er også svært tørr. I desember og januar er det oftevindfulle og noe kjøligere dager.
Etter en borgerkrig ble den Føderale Sentralamerikanske Republikk oppløst i 1840, og Nicaragua ble selvstendig. I tiden som fulgte involverteUSA seg ofte i landets politiske anliggender; blant annet i 1909 da de støttet det konservative opprøret som fikk den liberale presidentZelaya avsatt. USA okkuperte landet fram til 1933, da flere års opprør og geriljakrigføring ledet avSandino gjorde at de trakk seg ut.
Fra 1936 til 1979 ble landet diktatorisk ledet av familienSomoza; først av presidentAnastasio Somoza García fram til 1956. Etter hans død overtok hans sønnLuis Somoza Debayle som president ogAnastasio Somoza Debayle som leder for nasjonalgarden. Luis døde av naturlige årsaker i 1967 og Anastasio overtok som diktator. Somoza holdt gode forbindelser til USA og gav amerikanske selskaper store konsesjoner i bytte mot pengebeløp. Dette ble ikke godt mottatt av den landeiende middelklassen, som tapte stort; og en krets av regimefiendtlige samlet seg etter hvert rundtPedro Chamorro, redaktøren av avisen'La Prensa'.
I 1961 ble den sosialistiske organisasjonen 'Frente Sandinista de Liberación Nacional' (FSLN), kjent som Sandinistene, stiftet. De drev geriljakrigføring mot regimet, uten særlig suksess gjennom hele 1960-tallet. I 1972 bleManagua rammet av et stort jordskjelv som gjorde omfattende skader. Nødhjelp kom fra utlandet, men Somoza sørget for at oppbyggingen av byen ble gjort av hans egne selskaper; noe som førte til økt motstand mot regimet, og økt støtte til FSLN. En blodig borgerkrig brøt ut, som endte med at Somoza og andre medlemmer av regimet flyktet til USA (hvor han ble nektet innreise og derfor dro videre til Paraguay) og at opprørerne fikk makten i 1979. En midlertidigjunta med sandinistlederenDaniel Ortega i spissen ble satt opp.
Ortega ble valgt til president i 1984, og satt med makten til han i 1990 tapte for en koalisjon av borgerlige partier ledet avVioleta Chamorro.
Etter Chamorro fulgte så to presidenter fra det liberale partiet PLC,Arnoldo Alemán (1996), ogEnrique Bolaños (2001).
I 2006 kom såFSLN tilbake til makten etter 16 år, i detDaniel Ortega på nytt ble valgt som president i Nicaragua.
Nicaragua er styrt av diktator/ene president Daniel Ortega og «sampresident» og ektefelle Rosario Murillo.
Nicaraguas nasjonalforsamling har vedtatt en grunnlovsendring som gir president Daniel Ortega og kona full kontroll over statsapparatet.
De to har fått myndighet til å samordne alle lovgivende og dømmende etater, valgoppsyn og andre tilsyn, som hittil har vært uavhengige i henhold til grunnloven.
Reglene som begrenser hvor lenge president kan sitte er også opphevet.
Den reviderte grunnloven definerer Nicaragua som en revolusjonær sosialiststat, og flagget til FSLN – som startet som en geriljagruppe kjent som sandinistene og som styrtet landets USA-støttede diktator i 1979 – er nå blant Nicaraguas nasjonalsymboler.[9]
Nicaragua er et fattig land med lav inntekt per capita og en enorm utenlandsgjeld. Inntektsforskjellene er blant de største i verden. På midten av 1990-tallet tilhørte mindre enn en femtedel av befolkningen middelklassen og studier har vist at 60 % av inntektene gikk til 20 % av husholdningene i samme periode.[10] Landet har de senere år[når?] stabilisert seg økonomisk, men bankkriser har påvirket økonomien negativt. Nicaragua er og kommer til å være avhengig av internasjonal økonomisk støtte, der bidragsyterne stiller krav til blant annet bedre livsvilkår og menneskerettigheter, og også privatisering av offentlig eiendom som vannkraftverk.[trenger referanse]
Turisme er i dag Nicaraguas nest største næring[12], de siste 7 år har turismen vokst om lag 70 % landsdekkende, ca. 10-16 % årlig.[13] Veksten har ført til at inntekter fra turisme har steget mer enn 300 % over en periode på 10 år.[14] Veksten i turismen har også påvirket jordbruk, kommersiell- og finansindustri, samt bygg-og anleggsbransjen positivt. Til tross for positiv vekst gjennom det siste tiåret er Nicaragua fortsatt det minst besøkte landet i regionen.[15][16]
Nicaragua er langt mindre kjent som turistmål enn naboland som Costa Rica og Panama. Imidlertid har landet en del spesielle attraksjoner:
Hovedstaden Managua er ingen historisk by. Den befinner seg på en vulkansk forkastning, og har opplevd flere stygge jordskjelv. Blant signalbyggene i hovedstaden erDen nye katedralen, som har en slående, moderne arkitektur.Fotspora i Acahualinca er en gruppe med flere tusen år gamle menneskefotspor.
León er landets best bevarte by i kolonistil, og oppviser en lang rekke historiske bygg og flotte kirker. Katedralen fra 16–1700-tallet er den største iMellom-Amerika.
Granada er en annen by i kolonistil. På grunn av krigshandlinger er byen kanskje noe mindre velbevart, men har til gjengjeld et rikt utvalg kafeer, barer og restauranter.
San Juan del Sur er landets viktigste badeby, og ligger lengst sør på landets stillehavskyst.
Ometepe er en øy i Nicaraguasjøen som både ligger vakkert til og har en unik natur og kulturarv.
Río San Juan er grenseelva mot Costa Rica i sørøst, og byr både på enestående natur og historiske festningsverk fra kolonitida.
Islas del Maíz (Corn Islands) er to øyer i Det karibiske hav med strender og en avslappet karibisk livsstil.
Landet har siden 2008 hatt en svært strengabortlovgivning. Det innebærer at det ikke er lov å ta abort etterincest eller voldtekt. Ei heller er det legitimt når graviditeten truer kvinnens liv.[17]Amnesty International har krevd loven avskaffet.
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern avimmateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Språk, dans og musikk tilGarifuna-folket. (Sammen med Guatemala, Honduras og Belize)
