New Zealand består i hovedsak avNordøya ogSørøya. Hovedstaden erWellington, som ligger sør på Nordøya. New Zealand har 4,7 millioner innbyggere (2018). Det bor flere på Nordøya enn på Sørøya, og over 50 % av befolkningen bor i Auckland-regionen på Nordøya.[3] De to øyene er blant de største i verden. Det sammenlagte arealet er sammenlignbart medDe britiske øyer.
I tillegg til Aotearoa finnes det et annet maorinavn for New Zealand:Niu Tireni, en oversettelse av det engelske navnet. DaAbel Tasman oppdaget New Zealand i 1642 kalte han landetStaten Landt. I 1645 døpte nederlandske karttegnere om landet tilNova Zeelandia etter den nederlandske provinsenZeeland. Den britiske utforskerenJames Cook anglifiserte senere navnet tilNew Zealand.
New Zealand består av to hovedøyer og flere mindre øyer.Sørøya har det største geografiske arealet. Den er delt på langs avSøralpene (Southern Alps). Landets høyeste fjelltoppAoraki/Mount Cook ligger i denne kjeden med en høyde på 3724moh. Det finnes 18 fjelltopper på Sørøya med en høyde på 3000 moh. eller mer.Nordøya har færre fjell enn Sørøya, men er preget av vulkansk aktivitet.Nordøyas høyeste fjell er den aktive vulkanenMount Ruapehu (2797 moh.).
New Zealands totale landareal er 268 680 kvadratkilometer. Dette er omtrent det samme somJapan ellerDe britiske øyer. Landet er mer enn 1600kilometer langt målt etter nord-nordøst-aksen det strekker seg etter.
Klimaet på de to øyene er ikke særlig dramatisk, men ofte ustabilt. På breddegradene der Sørøya ligger er det svært lite landområder ellers på jorda, bortsett fraPatagonia, så den vestlige luftstrømmen kan ferdes nesten uforstyrret rundt jorda før den treffer New Zealand, som dermed ofte rammes avfronter. Siden landet ligger midt i store havområder blir det ikke så store temperaturendringer i forbindelse med frontene, men ofte kommer det myeregn og regnbyger, ognedbør somsnø i de høye fjellene som dekker mye av landet.
New Zealand dekker et godt stykke fra sør til nord.Auckland er derfor i snitt et par grader varmere ennChristchurch. Fjellene har en god del å si for klimaet. Enkelte områder ligger iregnskygge og får så lite som 400 mm nedbør i året. De fleste områdene får derimot nedbør omtrent hver andre eller tredje dag og litt mer nedbør om vinteren enn resten av året. Vestsiden av øyene er en god del våtere enn de større byene, særlig på Sørøya.Hokitika, som ligger på kysten like vest fornasjonalparken Arthur's Pass, har en årlig nedbørsnormal på rundt 2800 mm.Isbreer ogsnø dekker fjellkjedenSøralpene der den totale årlige nedbøren (inkludert snøsmelting) kommer over 8000 mm. Det faller også snø i de lavereliggende områdene på østkysten et par gangar hver vinter.Tordenvær er sjelden i dette maritime landet.
Vind er en viktig klimatisk faktor på New Zealand, og ofte øker vinden på tilkuling gjennomCooksundet. Av og til kan en tørr og varmfønvind strømme ned på østsiden av Alpene. Her blir denne vinden kalt «norwester», og den fører ofte til langt mildere forhold om vinteren. Om sommeren kan den gi perioder med uvanlig høyetemperaturer. Den mest spektakulære hendelsen var da restene av entropisk syklon gikk over Søralpene 7. februar 1973. Christchurch og andre byer fikk da temperaturer opp mot 42 °C, langt over den tidligere nasjonale varmerekorden.
Nordøya ligger nærmere subtropiske strøk og har sjelden slike temperatursvingninger. Ved havnivå går temperaturen sjelden under 0 °C eller over 30 °C, men frost er mer vanlig i indre områder, og de høye vulkanske toppene er enda kaldere. De østlige områdene kan komme opp i 35 °C i fønvindsituasjoner.
Lang isolasjon har gitt New Zealand en unikflora ogfauna. Da maoriene ankom New Zealand omkring år 1280[5], var 80 prosent av landarealet skogbevokst. Det fantes ikke landlevendepattedyr, bortsett fra toflaggermus, og skogene var okkupert avfugler, hvorav flere flygeudyktige arter,reptiler oginsekter; noen på størrelse medmus, somwetaene.
I dag er det anslått at det finnes om lag 116 hekkende fuglearter på New Zealand, hvorav 72 endemiske.[6]Kivier utgjør noen av dem, og alle fem artene er flygeudyktige. Mange forskere mener at siden New Zealand først i nyere tid fikk pattedyr, så har mange fugler i stedet tatt pattedyrenesøkologiske nisje. Før de første menneskene kom til øyene regner man med at det var rundt 260 ulike fuglearter på New Zealand.
Da maoriene kom til New Zealand brakte de blant annet med segrotter (Rattus exulans).[7] De begynte også åjakte på fuglene, som ikke hadde en naturlige forsvarsmekanisme til beskyttelse mot menneskene.Moaene og mange andreendemiske arter døde derfor raskt ut, eksempelviswaitahapingvinen. De to siste gjenlevendebroøgleartene i verden er også endemiske for New Zealand. Jakttrykket på artene eskalerte ytterligere dakaptein Cook brakte med seg europeerne til øyene i 1769. De introduserte flererovpattedyr oghusdyr, somhunder,katter,kveg oggeiter med mer.
I 2016 lanserte regjeringen en plan om å utrydde introduserte rovdyr som rotte, røyskatt, fritte, possum og forvillede katter, innen 2050.[8][9]
New Zealands befolkning er på 5,084 millioner mennesker. Omkring 80% av befolkningen er aveuropeisk avstamning.Maorier er den nest største etniske gruppen med 14,7 % av befolkningen. I tiden mellomfolketellingene i 1996 og 2001 vokste antallet mennesker medasiatisk opphav til 6,6 %. De er nå en større gruppering enn de med herkomst fra stillehavsøyene. (Merknad: Folketellingene godtar at folk identifiserer seg med mer enn én etnisk gruppe.)
New Zealand er den siste av de store landmassene som ble befolket.Polynesiere ankom omkring år 1280 og utviklet maorikulturen. I 2021 kom det frem nye opplysninger etter undersøkelser av sot fanget i isen iAntarktis. Undersøkelsen konkludert med at det var en markert økning i sot fra år 1297 og at soten med stor sikkerhet kom fra New Zealand. Konklusjonen var at soten skrev seg fra maorienes skogrydding på New Zealand da de etablerte seg der. Denne dateringen er en av de mest sikre for når maoriene kom til New Zealand.[10]
De førsteeuropeere som nådde New Zealand, var ledet av nederlenderenAbel Tasman som seilte opp vestkysten av Sørøya og Nordøya i1642. Nederlenderne kalte landetStaten Landt. Navnet ble senere endret tilNieuw Zeeland, etter provinsenZeeland iNederland. I1769 foretok kapteinJames Cook omfattende undersøkelser av New Zealand. Dette førte tilhvalfangstekspedisjoner og med tiden betydelig europeiskkolonisering på 1800-tallet
New Zealand ble en britisk koloni ved undertegnelsen avWaitangitraktaten i1840. Denne lovetTino Rangatiratanga tilmaoristammene på New Zealand. Denne frasen, som ble oversattlandforvaltere av britene, betyr påmaorisk tilnærmetselvstyre. Forskjellen i oversettelse har forårsaket uenigheter frem til nå.
New Zealands kabinett er ledet avstatsministeren. Fra november 2023 er detteChristopher Luxon, som også (fra 2023) er leder for New Zealand National Party.
På New Zealand blir valg avholdt hvert tredje år. Det er fem politiske partier representert i nasjonalforsamlingen, kalt House of Representatives. Ved valget i 2020 fikk New Zealand Labour Party rent flertall med 65 av nasjonalforsamlingens 120 seter.
New Zealand er medlem avFN ogSamveldet av nasjoner. Landet har inngått sikkerhetspaktenANZUS medAustralia ogUSA. Fra1985 har New Zealand nektet amerikanske atomdrevne fartøyer å ankomme landets havner. I1986 frasa derfor USA seg sine ANZUS-forpliktelser overfor New Zealand. New Zealand har ikke formelt brutt pakten.
I2003 ble loven om opprettelsen av en ny høyesterett vedtatt i landets parlament med godkjennelsen av Supreme Court Act. Tidligere var landets høyeste rettsinstansPrivy Council iLondon. Fra og med2004 erSupreme Court of New Zealand iWellington høyeste rettsinstans.
I begynnelsen av kolonitiden ble New Zealand delt opp i provinser. Av finansielle grunner ble disse avskaffet i1876 slik at makten kunne bli sentralisert. Resultatet av dette er at New Zealand ikke har noen forvaltningsnivå mellom riksnivå og lokalnivå. Folk identifiserer seg imidlertid ennå med provinsene, og det er rivalisering mellom disse på idrettsarenaene.
Siden 1876 har det vært kommunalt selvstyre. På grunn av sin arv fra denbritiske kolonitiden, har de kommunale enhetene vært basert på britisk modell. I årenes løp har en del av disse lokale enhetene blitt slått sammen eller fått nye grenser. Noen få nye områder er også blitt opprettet. I1989 reorganiserte regjeringen det lokale styresettet. Dette er det nåværende todelte systemet med regioner,regional councils og mindre geografiske områder kalt territorial authorities.
New Zealand har tolv regional councils som har som hovedoppgave å administrerer miljø og transport. Det finnes 74 territorial authorities som administrerer veinett, kommunale tjenester og har andre lokale ansvarsområder. Av de 74 territorial authorities er det 16 bystyrer, 57 distriktstyrer ogChatham Islands Council.
Siden1984 har alle regjeringer bidratt til storøkonomisk restrukturering. Dette har ført til at New Zealand har gått fra å være en lukket og regulert økonomi, til en liberalisertfrihandelsøkonomi. Til tross for perioder med dynamisk vekst på midten av 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet har den gjennomsnittlige økonomiske veksten vært lavere enn forventet. Landet har derfor vært avhengig av stor innvandring for å styrkeBNP. Siden 1999 har forøvrig New Zealand nytt godt av en sterk økonomisk vekst.
Et av målene for den sittende regjeringen er å heve landet opp fra den nedre delen av listen overOECD-land rangert etter økonomi, til en plass på den øvre halvdel av listen. Strategiene for å lykkes med dette er å inngå frihandelsavtaler, å «lukke gapet» mellom etniske grupper samt å bygge en «kunnskapsøkonomi».
Til forskjell fra tidligere tiår har New Zealand nå innførtinflasjonsdempende verktøy, noe som betyr at tosifrete inflasjonstall hører fortiden til.
New Zealand er tungt avhengig avhandel, spesielt innenfor jordbruk, for å fremme veksten. Landet har derfor blitt påvirket av den globale økonomiske mangelen på vekst og fall iråvarepriser. Siden jordbrukeksport er sensitiv tilvalutakurser og en stor andel av konsumentvarer er importert, fører dette til at den minste endring i kursen på newzealandsk dollar har en stor innvirkning på økonomien.
I2004 begynte New Zealand å forhandle om frihandel medKina som et av de første landene i verden.
På slutten av1980-tallet solgte den newzealandske staten mange av sine største bedrifter. Dette inkluderte det statlig eidetelekommunikasjonsselskapet,jernbaneverket, flereradiostasjoner og finansinstitusjoner. Den newzealandske stat eier fremdeles et betydelig antall bedrifter. Disse blir kollektivt beskrevet som State-Owned Enterprises. De blir imidlertid holdt på arms avstand gjennom aksjeeierskap. Det blir også krevd at de greier å operere med profitt, akkurat som privateide selskap. Forskjellige beskyttende lover gjør at regjeringen ikke kan blande seg inn i den daglige driften av sine bedrifter. Post, elektrisitetsverk,TV- ogradiokringkastere, ogsykehus drives på denne måten. De grunnleggende tjenestene som staten direkte involverer seg i er,statsdepartementer,justis- ogpoliti- samtsosialtjenester.
I 1877 ble det innført obligatorisk og avgiftsfri skolegang for alle barn mellom 7 og 13 år. Dette har senere blitt endret til alle barn mellom 6 og 16 år, men det fins også barn som begynner i 5-årsalderen. 99 prosent av den voksne befolkningen kan lese og skrive, og over halvparten av befolkningen i alderen 15-29 har skolegang ut over grunnskolen. I den voksne befolkningen har 14,2 prosent har enbachelorgrad eller høyere, 30,4 prosent har en form for videregående utdanning som høyeste kvalifikasjon og 22,4 prosent har ingen formell kvalifikasjon.
New Zealand har et veinett av statlige veier med totalt litt i underkant av 11 000 km lengde, hvorav 170 km er motorvei. Dessuten er det cirka 80 000 km lokale offentlige veier. Landet harvenstrekjøring. Detnewzealandske jernbanenettet er på cirka 4 000 km og når alle hoveddeler av landet. Jernbanedriften står det statlige selskapetKiwiRail for. Det er ingen fast forbindelse mellom Nordøya og Sørøya, men det er en fergeforbindelse som tar passasjerer, kjøretøy og tog. Fergen tar cirka tre timer mellom havnene. Det finnes ingen bilferger fra andre land, men det går andre fraktfartøy. Nesten alle besøkende fra andre land kommer med fly, et transportmiddel som også er viktig for innenriksreiser, framfor alt mellom de to hovedøyene. New Zealand har over hundre flyplasser og sju av dem er internasjonale, men i dag er det bare to av dem som tar imot trafikk fra andre land enn Australia ogFiji.
New Zealands standardtid erUTC+12, det vil si 12 timer foranUTC. Mellom den sistesøndagen iseptember og den første søndagen iapril det følgende året brukessommertid, og New Zealand ligger da 13 timer foran UTC.Chathamøyene har sin egen tidssone, 45 minutter foran standard- og sommertid for resten av landet.
(1) eller den følgende mandag om dagen faller på en helg.
(2) eller den følgende mandag eller tirsdag hvis den faller på en lørdag eller søndag
Det er også provinsielle helligdager, Provincial Anniversary Days, der man feirer opprettelsesdagen, eller dagene de første kolonistene ankom de forskjellige provinsene på New Zealand. Feiringen av slike helligdager varierer til og med innenfor samme provins. Dette henger sammen med lokal skikk, fritid og hvor nær dagen er andre sesongbetonte arrangementer eller helligdager. Markeringsdagen kan derfor være en annen enn den historiske eller de hendelser som blir feiret.
Newzealandskkultur er en sammensmelting mellom maorikultur og den som de hovedsakeligbritiske innflytterne brakte med seg. Britisk kultur på New Zealand er mindre preget av klasseforskjeller enn i Storbritannia.
Selv om britisk kultur er den dominerende, er maorikultur i fremvekst og blir ofte identifisert med New Zealand. Dette kan sees i sammenheng medhaka-framvisningen utført av newzealandske idrettslandslag og de titusener av besøkende som hvert år opplever, filmer og fotograferer maoritilstelninger på steder somRotorua.
Britisk kultur på New Zealand har også opplevd betraktelig påvirkning fra maoriske og andre polynesiske kulturer. Denskotske innflytelsen er sterk påSørøya med hovedsete i områdene rundtOtago ogDunedin. Tidlige innvandrere fra andre deler avEuropa,Asia og flyktninger etter andre verdenskrig (spesieltnederlendere) ble raskt assimilert.
Små lommer av disse tidlige immigrantkulturene består den dag i dag som øyer i en sjø av britisk kolonikultur. Til forskjell fraAustralia har ikke New Zealand opplevd særlig immigrasjon fra middelhavslandene iSør-Europa ogLilleasia. I de senere år har det vært en strøm av immigranter fraAsia. Disse utgjør nå en betydelig del av befolkningen, spesielt iAuckland.
Etter andre verdenskrig begynte en utstrakt immigrasjon fra stillehavsøyene. Dette har ført til at det i dag er flere mennesker fra enkelte øyer som bor på New Zealand enn på opprinnelsesøyene. Denne store sammensmeltningen av stillehavskulturer har utviklet seg til en distinktsubkultur som er avskilt fra maorikulturen.
Av forskjellige grunner har mange maorier og stillehavs-immigranter blitt sosiale tapere og en underklasse i enkelte områder. For å rette på dette har nå kultursensitive innflytelser blitt vektlagt innen utdanning og helsevesen i en politisk manøver kalt «closing the gaps». Dette gjelder spesielt i områder med høy konsentrasjon av disse befolkningsgruppene.
New Zealands immigrasjonspolitikk har ofte vært kontroversiell. Enkelte politikere hevder at innvandringsstrømmen er for stor til å bli absorbert i det newzealandske samfunnet og at nye immigranter har problemer med å bli assimilert. Dette er av andre sett på som en kynisk appell for å samle stemmer rundt valgtider. Generelt sett er heller ikke dette synet støttet av flertallet i den newzealandske befolkningen.
Rugby er som sport nært knyttet til landets identitet. Det nasjonale rugbylaget går under navnetAll Blacks og har flest seire av noe internasjonalt rugby lag i verden. «All Black» eller «helsvarte» på norsk har bestemt navnestilen for andre sportslag fra New Zealand. Fargene på New Zealands sportsdrakter er ikke hentet fra flagget, men er svart og hvitt. Hvitt er hentet fra nasjonalplantensølvbregne.
Før sportsstevner eller kamper starter blir ofte enhaka utført. Dette er en tradisjonell maori-utfordring.
Seiling er en av nasjonalidrettene på New Zealand og seierne iAmerica’s Cup i1995 (San Diego, USA) og2000 (Aukland) var store nasjonale begivenheter. I 2003 tapte man imidlertid i Aukland til båtenAlinghi fraSveits. På dette laget ledet avErnesto Bertarelli varstyrmannenRussel Coutts ognavigatørenBrad Butterworth, to tidligere Team New Zealand-medlemmer. Disse var i stor grad å takke for de to foregående seirene til Team New Zealand i 1995 og 2000. Deltagelsen deres på det sveitsiske laget var derfor kontroversiell blant mange newzealendere.
^«National anthems». Ministry for Culture and Heritage New Zealand. Besøkt 17. oktober 2020.
^Thuesen, Nils Petter (26. juli 2023).«New Zealand».Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 31. juli 2023. «Det maoriske navnet på landet, Aotearoa, oversettes som regel som ‘den lange hvite skyens land’.»
.svg)