I 1609 seilte den engelske oppdagerenHenry Hudson, på oppdrag fra nederlandske myndigheter, nedover langs Nord-Amerikas kyst, fraNova Scotia i dagensCanada i nord tilChesapeake Bay i sør. Hudson og mannskapet utforsket områdene rundt dagens New York, Maine og Cape Cod, og de seilte opp elva som i dag bærer Hudsons navn, Hudsonelva. De dro så langt nord som til dagens Albany. Langs elvens bredd møtte de flere innfødte amerikanske folk.[3][5][6]
Noen få år etter Henry Hudsons utforsking av området, i 1614 eller 1615, etablertenederlenderne den lille bosetningenFort Nassau i nærheten av dagens Albany, ved Hudsonelva. Den var oppkalt etter det europeiske fyrstehusetOranien-Nassau (Oranje-Nassau). Bosetningen ble etablert for å drive pelshandel med indianerstammene i området. Den ble bygget på øya Castle Island i Hudsonelva, like ved vestbredden, ikke langt fra områdene indianerne bodde i. Et stort problem var at den lille bosetningen ble oversvømt hver vår, og i 1618 ble nederlenderne tvunget til å forlate den.[7]
I 1624 etablerte deFort Orange (nederlandsk:Fort Oranje). Fort Orange ble den første permanente europeiske bosetningen i New York. Bosetningen ble etablert i området hvor Fort Nassau tidligere var, like ved dagens Albany, men denne gangen noen kilometer nord for den tidligere bosetningen, og sør for samløpet mellom elvene Hudson og Mohawk. Fort Orange var som dens forgjenger oppkalt etter huset Oranien-Nassau.[3][8]
I 1625,[9] ble bosetningenNy Amsterdam (nederlandsk:Nieuw-Amsterdam) etablert på den sørlige halvdelen av øyaManhattan. Ny Amsterdam fungerte som hovedstad for den nederlandske kolonienNy Nederland (nederlandsk:Nieuw-Nederland) som strakte seg fra Cape Cod i nord til Delmarvahalvøya i sør.[3][6] I 1626 kjøptePeter Minuit øya Manhattan fra de lokale indianerne. Han betalte dem 60nederlandske gylden. De nederlandske nybyggerne og svarte slaver eid avDet nederlandske ostindiske kompani delte opp øya i gårder. Alle bygningene, vindmøllene og husdyrene var eid av Det nederlandske ostindiske kompani, og ble leid ut til innbyggerne på øya.[9] Nederlenderne etablerte flere bosetninger oppover langs Hudsonelva, men deres interesser lå mer i handel enn i permanent jordbruk, og de nederlandske bosetningene langs Hudson satte ikke noen dype historiske spor i ettertid av deres kolonitid.[3]
I 1664 ankom en engelsk flåte New York Harbor. Ny Amsterdams guvernør,Peter Stuyvesant håpet han kunne stå imot engelskmennene, men han var en upopulær leder blant folket og de ønsket ikke å kjempe mot engelskmennene for han. Den nederlandske regjeringen hadde eller ingen ønsker om å nedkjempe britene, så Stuyvesant var nødt til å overgi seg uten kamp.[3][10]
Stadt Huys (nederlandsk forrådhus), rådhuset i Albany, ble New Yorks regjeringssete.
Under engelsk styre ble Ny Amsterdam omdøpt til New York, til ære forJakob, hertug av York. Området som tidligere var Ny Nederland ble også omdøpt til New York, og den nye kolonien ble kjent somNew York-provinsen og var en del avde tretten kolonier. Selv om England overtok styret av kolonien, vokste den sakte. De engelske og nederlandske kolonistene levde fredelig side om side i New York.[3][10]
I 1673, under dentredje anglo-nederlandske krig, havnet New York igjen i nederlandske hender, da de kom seilende inn i havnen med en flåte på 21 skip og tok over byen. Under ledelse av Anthony Colve skiftet New York navn til Nieuw Oranje (New Orange). Nederlenderne hadde kontroll over byen i omtrent ett år, før krigen mellom England og Nederland ble avsluttet etter at Westminstertraktaten ble undertegnet i 1674. Da ble New York underlagt britene for godt.[11]
I 1698 hadde New York-kolonien ca 18 000 innbyggere. To tredeler av innbyggerne bodde i og rundt New York City. Førden amerikanske revolusjonen hadde folketallet steget til 163 000, og nå bodde en tredel av innbyggerne i New York City, men New York var bare den syvende største av de amerikanske koloniene. Nederlandsk kultur var fortsatt sterk i New York City og Albany. Det hadde også blitt etablert flere tyske samfunn i New York innen den tiden.[3]
Mange av slagene underden amerikanske uavhengighetskrigen sto i New York, blant annet på grunn av at kolonien hadde flere innbyggere som varlojale mot den britiske kronen enn de andre koloniene i Nord-Amerika.[3] Den10. mai1775 overrasket en gruppepatrioter ledet av Ethan Allen en britisk garnison stasjonert på festningenFort Ticonderoga i New York. De tok kontroll over festningen uten å avfyre et eneste skudd. Dette var den aller første amerikanske seieren under uavhengighetskrigen.[12]
Ikke lenge etter atUSAs uavhengighetserklæring ble underskrevet4. juli1776 bleslaget ved Long Island utkjempet i Brooklyn på Long Island den27. august. Dette slaget var det aller største under hele uavhengighetskrigen, og endte til slutt med britisk seier. Slaget ved Long Island var det første slaget underfelttogene i New York og New Jersey. Det hele endte med at britene tok kontroll over New York City, og de okkuperte byen fram til krigens ende i 1783. New York var strategisk viktig for britene, i tillegg til at byen hadde en stor og viktig havn.[13]
Den11. november 1783 ble de siste britiske troppene evakuert fra New York City, som de hadde okkupert og hatt kontroll over siden 1776. Dette var den siste britiske militære stillingen i USA.[12]
Delstaten New York ratifiserte grunnloven som erstattet konføderasjonsparagrafene den26. juli1788, og ble den 11. delstaten (av de opprinnelige 13) som gjorde dette. I 1789 bleGeorge Washington tatt i ed somUSAs første president under en seremoni i New York City, som dessuten ble landets første hovedstad. Byen var hovedstad fram til 1790. New Yorks første delstatshovedstad var Kingston,[14] som ble hovedstad i 1777. I 1797 ble hovedstaden flyttet til Albany.[3][12]
Den amerikanske revolusjonen, uavhengighetskrigen og1812-krigen stanset midlertidig den planlagte utvidelsen av New York mot vest. Etter hvert fortsatte utvidelsen da flere personer flyttet rundt og bosatte seg i hele staten.[3] i 1810 hadde New York City blitt en av landets viktigste havner. Byen og dens havn ble spesielt viktig forbomullsindustrien: Bøndene i sør sendte bomull til bryggene i East River, bomullen ble fraktet tilManchester og andre engelske industribyer, og ferdige tekstiler ble sendt tilbake til USA. I 1825 åpnetEriekanalen mellom Hudsonelva ogEriesjøen, med forbindelse til resten avDe store sjøer. Dette bidro til større vekst og industri i regionen, og byer som Rochester, Buffalo, Syracuse og Utica vokste raskt fram.[12][3]
Under folketellingen i 1800 var New York den tredje største delstaten i unionen, bakVirginia ogPennsylvania. Innen ti år hadde New York gått forbi de to statene, og var da størst.
I 1883 ble broenBrooklyn Bridge i New York City åpnet, som knytter Brooklyn med Manhattan. I dag er broen en av de mest kjente av New York Citys byggverk. Det samme erFrihetsgudinnen, som ble avduket i 1886. Frihetsgudinnen står påLiberty Island ved munningen av Hudsonelva, og ble gitt i gave fra det franske folk til det amerikanske folk som et symbol på landenes vennskap.
Fra 1892, og helt fram til 1945 kom hele 12 millioner immigranter tilEllis Island, en liten øy i New York Harbor, utenforNew Jersey. Immigrantene kom hovedsakelig fra Europa, og ønsket et bedre liv i USA. Store deler av immigrantene slo seg ned i og rundt New York, og førte til mer vekst i områder.[15]
I 1929 var det etbørskrakk påWall Street i New York. Etter en periode med sterk økonomisk vekst i hele USA, gikk det etter børskrakket nedover, og innledet det som er kjent somden store depresjonen utover 1930-tallet Etter atandre verdenskrig var slutt i 1945, startet en vekst i sosiale tjenester og utdanning i New York, samtidig som industrien i delstaten gikk nedover. Dette førte til en vanskelig finansiell situasjon i New York, og New York City unngikk så vidt konkurs i 1975. Deretter ble skattene senket og delstatens økonomiske base utvidet, som førte til en oppgang i New Yorks økonomi inn mot det 21. århundre.[3]
Den11. september2001 ble de to tvillingtårnene iVerdens handelssenter i New York City angrepet av terrorister tilhørende terrorgruppenAl-Qaida ledet avOsama bin Laden. Terroristene kapret fire fly, som de fløy inn i de to bygningene i New York, samtThe Pentagon i hovedstadenWashington D. C.. Det siste flyet krasjet i bakken iShanksville i Pennsylvania, mest sannsynlig var måletDet hvite hus eller andre steder i eller ved Washington. Nærmere 3000 mennesker døde i angrepet.
New York domineres av fjellkjeder, de fleste tilhørende tilAppalachene, som strekker seg langsUSAs østkyst, helt nord til Canada. Sørvestlige deler av delstaten dekkes avAlleghenyplatået. I den sørøstlige delen av New York liggerCatskillfjellene. Fjellkjeden ligger vest for Hudsonelva, mellom New York City i sør og Albany i nord. Helt nord i delstaten liggerAdirondackfjellene. New Yorks høyeste fjell,Mount Marcy (1629 meter over havet) ligger i denne fjellkjeden.[16][17]
De største og mest kjente elvene i New York erHudsonelva,Mohawkelva ogGeneseelva. Hudson starter iHendersonsjøen i Adirondackfjellene og munner ut i Upper New York Bay. Elva danner også grensen mellom New York og New Jersey ved bydelene Bronx og Manhattan i New York City. Mohawk starter ved Ava iOneida County og munner ut i Hudsonelva ved Albany. Genesee starter i Pennsylvania, New Yorks nabostat, og renner nordover og munner ut iOntariosjøen ved byen Rochester nord i New York.
ElvaDelaware starter iMount Jefferson i New York, og danner grensen mellom New York og Pennsylvania et stykke.Niagaraelva mellom Eriesjøen og Ontariosjøen danner grensen mellom Ontario i Canada og New York. Her liggerNiagarafallene, en rekke brede fosser, som er de mest vannførende i Nord-Amerika. Flere broer krysser elven mellom byeneNiagara Falls i Ontario ogNiagara Falls i New York. ElvaSt. Lawrence ligger også på grensen mellom New York og Ontario.[17]
Mellom New York-bydelene Manhattan på den ene siden, og Brooklyn og Queens på den andre siden liggerEast River, som til tross for navnet egentlig er etsund. Mellom bydelene Manhattan og Bronx liggerHarlem River, som også er et sund. Harlem River renner mellom Hudson og East River. Mellom bydelen Staten Island og delstaten New Jersey ligger sundet Arthur Kill. Ihavneområdet mellom New York og New Jersey, ved New York City, ligger Upper New York Bay, ofte bare kalt Upper Bay. Sør for denne ligger Lower New York Bay (Lower Bay). Long Island i New York og delstataten Connecticut skilles av sundetLong Island Sound, New York og Rhode Island skilles av sundet Block Island Sound.
New Yorks desidert største øy erLong Island. Den strekker seg fra New York City (bydelene Queens og Brooklyn), helt ut tilMontauk Point, omtrent 190 kilometer fra vestsiden til østsiden. Long Island er den 11. største øya i hele USA, men likevel den lengste øya i USA,[19] og den største øya i det kontinentale USA. Andre øyer i New York er Manhattan, den kanskje mest kjente bydelen i New York City,Staten Island, en annen bydel i New York City som ligger utenfor New Jersey,Liberty Island, som til tross for at den ligger på New Jerseys side av delstatsgrensen, likevel tilhører New York,Governors Island utenfor Brooklyn,Roosevelt Island,Randalls and Wards Islands ogRikers Island i East River ogFishers Island like sør for Connecticut, i tillegg til en rekke mindre og mellomstore øyer rundt New York City og Long Island. Mellom Ontario og New York ligger øygruppenThousand Islands.
Det er 210 kjente arter avfisk i New York. Blant disse er arter iabborfamilien,gjedder,ørret vanlige av ferskvannsfisker. I Long Island Sound finnes detøsters,muslinger og ulike saltvannsfisker.[20]
New York har stort settfuktig kontinentalklima i det meste av delstaten, med varme somre og kalde vintre. Den sørligste delen av New York, som inkluderer New York City, Long Island og områdene i nærheten har etfuktig subtropisk klima med varme og fuktige somre og kjølige eller milde vintre.
De fleste større byene i New York er sentrert rundt New York City, og inngår istorbyområdet New York. Dette inkluderer flere byer nord for New York City, på Long Island, og flere byer i nabostaten New Jersey. Her ligger byer somYonkers,New Rochelle,Mount Vernon ogWhite Plains, samt flere mindre byer på Long Island. Nordvest i New York, i nærheten av Ontariosjøen og Eriesjøen ligger andre større byer somBuffalo,Rochester ogSyracuse. I elvedalene langs elvene Hudson og Mohawk ligger hovedstaden Albany, og andre byer somTroy,Poughkeepsie,Schenectady,Utica ogRome.
Major Deegan Expressway på Interstate 87 iThe Bronx.
New YorksInterstate-veinett er omtrent 2694 km langt.[28] 31 Interstate-motorveier krysser delstaten. Interstate 78 er en viktig forbindelsesvei mellom New York og New Jersey. Veien krysser Hudsonelva mellomJersey City i New Jersey og Manhattan. Interstate 81 krysser staten fra sør til nord, fra grensen mot Pennsylvania nord til grensen mot Canada. Interstate 84 krysser den sørlige delen av staten, fra grensen mot Pennsylvania til grensen mot Connecticut. Interstate 86 går mellom byenErie i Pennsylvania til Elmira i New York. Interstate 87 starter i bydelen Bronx i New York City, går nordover, og ender i byenChamplain nord i New York, ved grensen mot Canada. Den passerer blant annet byen Albany. Interstate 88 går mellom byene Chenango og Rotterdam, og forbinder Interstate 81 med Interstate 90. Sistnevnte vei går mellom grensen mot Pennsylvania ved Eriesjøen, tvers over New York, til grensen mot Massachusetts, og passerer byer som Buffalo, Rochester, Syracuse og Albany. Interstate 95 går mellom grensen mot New Jersey ved Manhattan, nordøst til grensen mot Connecticut. Det finnes flere Interstate-veier, hvor de fleste av disse er mindre og ikke svært viktige, bortsett fra at de forbinder byer og større motorveier.
Det eneste intercity-jernbanenettverket i New York drives avAmtrak.Pennsylvania Station i New York City er Amtraks største jernbanestasjon. USAs mest trafikkerte jernbanelinje,Nordøstkorridoren mellom Washington D. C. ogBoston i Massachusetts, med ruteneAcela Express ogNortheast Regional passerer New York.
New Yorks undergrunnsbane består av 24 ruter som trafikkerer fire av New York Citys fem bydeler, Manhattan, Bronx, Brooklyn og Queens. Banen er en av de mest kjentetunnelbanene i verden. Bydelen Staten Island har sitt eget banesystem,Staten Island Railway. Long Island har sin egenforstadsbane,Long Island Rail Road med 11 linjer som forbinder forstedene på Long Island med New York City.Port Authority Trans-Hudson forbinder byene Newark, Jersey City,Harrison ogHoboken i nabostaten New Jersey med midtre deler av Manhattan.Metro-North Railroad knytter New York City sammen med byene nord for New York City, i tillegg til flere byer i Connecticut.Buffalo Metro Rail betjener byen Buffalo.
Staten Island Ferry, ferjen mellom Manhattan og Staten Island.
Staten Island Ferry er USAs mest trafikkerte ferje, og går mellom bydelene Manhattan og Staten Island i New York City. Hvert år reiser 19 millioner passasjerer med ferjen. Båten går 110 ganger per dag, og frakter rundt 65 000 passasjerer per dag.[29] Det går også passasjerferjer oppover Hudsonelva.
Eriekanalen og elvene i New York var tidligere viktige transportruter gjennom delstaten. Eriekanalen går mellom Eriesjøen ved Buffalo, videre til Oneidasjøen ved byen Syracuse, og videre til Hudsonelva ved Albany. Kanalen forbinder dermed De store sjøer med Atlanterhavet.
New York er den tredje mest folkerike delstaten i USA, og i 2010 hadde staten en befolkning på 19 378 102 innbyggere. Befolkningen var i 2018 estimert til 19 542 209 innbyggere.[30] Byen New York City er USAs mest folkerike by med 8 175 133 innbyggere i 2010, og et estimert folketall på 8 560 072 i 2017.[31]
Under folketellingen i 2010 var 12 740 974 hvite, 3 073 800 var svarte eller afroamerikanere, 1 420 244 var asiatiske, 106 906 var innfødte amerikanere og 8766 var innfødte fra Hawaii eller andre stillehavsøyer. 3 416 922 var spanskættede og latinamerikanske (hispanic oglatino).[30]
En femtedel av New Yorks befolkning var i 2015 immigranter, ca. 4,5 millioner (22,9 %) av innbyggerne. Landene hvor de fleste immigrantene stammet fra varDen dominikanske republikk (11,2 %),Kina (8,7 %),Jamaica (5,2 %),Mexico (5,2 %) ogEcuador (4,2 %).[32]
Befolkningsutviklingen i New York (delstat) 1790–2018
Delstatene New York og nordøstreNew Jersey utgjør et av verdens største sammenhengende byområder, og har større verdiskaping enn noe annet byområde på kloden. New York havn, som spenner over begge delstatene, er USAs tredje mest travle havn, bare overgått av oljehavnene i Mexicogulfen.
Økonomiske nøkkeltall
verdi
% av BNP
År. kilde
BNP
1 000,0 mrd US$
2006,Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet
8,8%
2011
Andel fattige
14,3%
2005-06,Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb
42 392 US$
2006,Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
23. oktober 2007 fastslo en ankedomstol i New York at bruk av dødsceller var grunnlovsstridig, og den eneste som fortsatt var dødsdømt i delstaten fikk omgjort dommen sin.
New York var tidligere blant de delstater som henrettet flest fanger, men etter 1976 er ikke en eneste fange blitt henrettet.
I 2004 erklærte New Yorks høyesterett at dødsstraff var i strid med grunnloven.
Dødsstraffen ble imidlertid ikke formelt avskaffet, og John Taylor satt fremdeles i dødscelle.[38][39]
^«Facts about the Ferry». New York City Department of Transportation. Arkivert fra originalen 16. februar 2007. Besøkt 23. mars 2019.CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
^ab«New York». American FactFinder. Arkivert fraoriginalen 8. januar 2015. Besøkt 23. mars 2019.
.svg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
