Blondie, 1976. Fra venstre: Gary Valentine, Clem Burke, Deborah Harry, Chris Stein og Jimmy Destri.
New wave (engelsk for «ny bølge») er enundersjanger avvestligrockemusikk[1] som var populær fra slutten av1970-tallet og fram til midten av1980-tallet.[2] Den oppsto iStorbritannia i tiden rundt 1977-1978 noen år senere ennpunkrocken. Betegnelsen var først og fremst benyttet for å beskrive en mer musikalsk og lyrisk mer kompleks musikk enn punk. Bevegelsen var også inspirert av antirastiske strømninger og misnøye med regjeringenMargaret Thatchers økonomiske politikk.[3][4] I forlengelsen førte ambisjonen om å forene musikk og sosialt engasjement til at to new wave-musikere –Bob Geldof ogMidge Ure – tok initiativet til den store veldighetskonsertenLive Aid i 1985. Musikalsk var en innflytelse fra punk, rock, pop, reggae, ska, dub, meget tidligeThe Beatles-låter, samt elektronisk musikk og verdensmusikk. Musikalsk sett har new wave gitt impulser tilindiemusikken, som fulgte senere.
Som filmregissørene avden nye franske bølge (fransk:la Nouvelle Vague), som new wave har sitt navn etter, var de nye musikerne, somThe Ramones ogTalking Heads, motstandere av de store selskapene (anti-corporate) og eksperimentelle. New wave bevegde seg vekk fra bluesens og rockens tradisjonelle lydbilde for å skape popmusikk som tok til segelektronisk ogeksperimentell musikk,mod ogdisco. Innledningsvis var new wave bort imot synonymt med punkrock, men utviklet seg til en særskilt sjangre. Den utviklet seg senere til en rekke undersjangre og fusjoner, inkludertsynthpop.[5] New wave adskiller seg fra andre musikkretninger som knyttet bånd til den første bølge med punk ved å vise mer popvennlig lydbilde og større mangfold,[6] men tok til seg mye av den opprinnelige punkrockens kompakte lydbilde og livssyn, inkludert å opprette egne, selvstendige plateselskap.[7][8]
I Norge ble ofte musikken norske new wave band spilte omtalt somNyveiv. I noen sammenhenger brukes imidlertid også begrepet nyveiv som en samlebetegnelse som også inkluderer punk-band somKjøtt ogOslo Børs, og overgangen mellom punk og nyveiv er til tider uklar. Det fornorskede begrepet nyveiv for norske band ble en egen kategori underSpellmannsprisutdelingen. Begrepet har aldri vært enerådende som betegnelse på denne typenmusikk.The Aller Værste fikkSpellemannprisen i1981 i klassen fornyrock.[9]
Å samle all new wave-musikk i én definisjon har vært kilde til mye forvirring og kontroverser. DiskografienWho's New Wave in Music i 1985 lister musikere og grupper i over 130 adskilte kategorier.[10] BokenThe New Rolling Stone Encyclopedia of Rock karakteriserte begrepet som «bort imot meningsløst»,[10] mens nettstedetAllMusic peker på «stilistisk mangfold/ulikhet».[11]
New wave sto fram som en rockesjanger tidlig på 1970-tallet ved at musikkskribenter som Nick Kent og Dave Marsh klassifiserte New York-basert grupper somThe Velvet Underground ogNew York Dolls som dette.[12] Betegnelsen fikk større utbredelse fra 1976 da det ble benyttet i britiskepunkefanziner somSniffin' Glue og musikkaviser somMelody Maker ogNew Musical Express.[13] I november 1976 benyttet Caroline Coon betegnelsen «new wave» som var fremmet avMalcolm McLaren for å betegne musikk av band som ikke direkte var punk, men som var beslektet med samme musikalske miljø.[14] Begrepet ble også benyttet av musikkjournalisten Charles Shaar Murray i hans omtale av et album avBoomtown Rats.[15] For en periode i 1976 og 1977 ble begrepene «new wave» og «punk» benyttet som borti mot synonymt.[16][17] Mot slutten av 1977 hadde «new wave» erstattet «punk» som definisjonen på den nye undergrunnsmusikken i Storbritnnia.[13]
IUSA mente Seymour Stein, styreformannen i plateselskapet Sire Records, at betegnelsen «punk» ville bety dårlig salg for plateselskapets band som jevnlig spilte i klubben CBGB. Hans lanserte kampanjen «Ikke kall det punk» med den hensikt å erstatte punk med «new wave».[18] I begynnelsen brukte amerikanske skribenter «new wave» kun om britiske punkeband,[19] men fra desember 1976 varThe New York Rocker det første amerikanske tidsskriftet som entusiastisk benyttet begrepet, først for britiske band, deretter også om nye amerikanske band som spilte ved CBGB.[13] I USA var de første new wavere ikke så punkete band assosiert ved nettopp denne klubben i New York, det vil siTalking Heads,Mink DeVille ogBlondie.[20]
Det var særlig i Oslo overgangen mellom punk og nyveiv var uklar. Oslo-bandet Kjøtt sin første singel regnes som en av de første norske punk-singlene, mens deres siste plateOp er tydelig inspirert av band somJoy Division ogEyeless in Gaza og kan vanskelig karakteriseres som punk. Dette trekket er enda tydeligere på plata fire av de fem medlemmene ga ut under navnetMontasje, og også vokalistHelge Gaarders neste bandCirkus Modern karakteriseres ofte som et nyveiv-band, selv om de holdt det gående til1987.
Trommeslager i Cirkus Modern varOla Snortheim som tidligere hadde spilt i flere av Oslos viktigste nyveiv-band. Han spilte blant annet iBlaupunkt, og deltok på 7"EPen deres, men sluttet i bandet førLPen ble spilt inn. Han er imidlertid mest kjent fra et annet av pionerbandene innen nyveiven i Oslo,de Press. de Press, som i sin opprinnelige tapning varte til1983 ga i denne perioden ut flere plater, og fikk endog enSpellemannpris for debutalbumetBlock to block.
Et annet fremtredende Oslo-band varThe Cut. The Cut var i større grad enn de tidligere nevnte bandene inspirert av kontinental elektronisk popmusikk, og de var også et av forholdsvis få nyveivband som hadde engelske tekster. Dette gjorde at de som et av få norske nyveivband fikk et marked også utenfor Norges grenser. Bandets tangentspillerKikkan Fossum dannet senere bandetPlann som kombinerte nyveiv med merprogrock-inspirerte elementer.
Lumbago var et annet nyveiv-band fra Oslo, men var, sammenlignet med de fleste andre, forholdsvis kommersielt orientert. Debutsingelen deres ble lansert med en helsides annonse iDagbladet, og også musikalsk var Lumbago lett og fengende. De var i stor grad inspirert av engelsk new wave fra samtiden, men også innflytelsen fra et band somRoxy Music er tydelig.
Ved siden av Oslo var Bergen den viktigste basen for nyveiv. Og selv om det også hadde eksistert et visst punkmiljø i byen med de syv fjell var dette i mindre grad snakk om overlappende miljøer. Nyveiv-miljøet i Bergen var til å begynne med tett knyttet tilBergen Rockeklubb, og i enda større grad enn i Oslo var dette miljøet påvirket av new wave-musikken i England.
Det mest kjente av nyveiv-bandene i Bergen var troligThe Aller Værste! som i1981 vant Spellemannprisen i kategoriennyrock. Bandet ga i løpet av sin karriere ut 2 LP-er og 3 7". Det var også blant de første bandene i Norge som lot seg inspirere av tidens engelskeska-bølge. De fikk også flere av sangene sine spilt av den legendariskeBBC-DJ-enJohn Peel. Selv om flere av medlemmene fortsatte med musikk etter The Aller Værste! regnes disse utgivelsene, med mulig unntak for Oslo-bandetLøver og Tigre, sjelden til nyveiven.
Et annet fremtredende Bergensband varElektrisk Regn. Dette startet opp før The Aller Værste!, men platedebuterte ikke før i1982. Her er påvirkningen fra engelske musikere somElvis Costello ogIan Dury åpenbar, i tillegg til at det er elementer av progrocken. I motsetning til The Aller Værste!, som besto utelukkende av innflyttere, sang Elektrisk Regn på bergens-dialekt. Elektrisk Regn holder det fortsatt gående, og en av dagens medlemmer,Jarle Zimmermann, som tidligere hadde spilt iFlying Norwegians, ga ut en 7" og en LP der nyveiv-innflytelsen er åpenbar.
Program 81/82 gjorde seg også gjeldende i den norske nyveiv-jungelen. Med tre LP-er og en 12" EP på tre år var bandet blant de mest produktive norske nyveivbandene. Mens de første utgivelsene, under navnet Program 81, først og fremst er påvirket av engelsk nyveiv og ska, er påvirkningen fra band som Joy Division mer påtakelig på platene som ble gitt ut under navnet Program 82.
Av andre bergenske nyveiv-band som gjorde seg bemerket kan nevnesGjennomslag,Ken-Dang ogBlind Date. Det var også et visst samarbeid mellom Bergen og Oslo. I tillegg til at flere av medlemmene av The Aller Værste! flyttet til Oslo spilte musikere fra begge byer på 12" tilSpastisk Ekstase.[23][25][26]
Selv om det først og fremst var i landets to største byer nyveiven blomstret, fantes det også en rekke andre nyveiv-band omkring i landet. I Halden startet miljøet rundtHenning Kvitnes bandetThe Young Lords. I motsetning til det som var vanlig i Norge hentet disse i større grad inspirasjon fra USA.Bruce Springsteen er en åpenbar inspirasjonskilde, men også et britisk band somDire Straits har helt tydelig øvd en viss påvirkning. Etter en LP ble bandet oppløst, men gjenoppsto måneder senere under navnet Saturday Cowboys. Et annet Halden-band varFront Page, hvis debutsingel ofte regnes som Norges første virkelige punk-singel. På de påfølgende LP-ene er derimot nyveivelementet mye klarere.
I Skien skiftet Mikey Mads Band i 1979 navn tilØresus. Dette bandet ga ut to 7" og en LP, og utviklingen fra humoristisk ska- og punkinspirert musikk på bandets første 7" via dystrere punk på den andre 7" til enThe Cure- og Joy Division-inspirert form for nyveiv på LP-en er lett hørbar. I miljøet rundt Øresus eksisterte det også flere andre band, og bandetSvarte Faen ga i1983 ut en kassett, men det er først og fremst Øresus som fikk et varig navn herfra.
I Stavanger var nyveiven fremfor knyttet opp tilStavangerensemblet, som i løpet av sin eksistens ga ut fem LP-er. Også her var påvirkningen fra engelsk new wave åpenbar, men ogsåbluesen og amerikansk gitarrock spilte en viss rolle i musikken. Bandet sang på bred Stavanger-dialekt, og som sådan var det i Stavanger bandet hadde størst popularitet. Men også utenfor byen ble de lagt merke til, og de ble i1981 nominert til Spellemannprisen i kategorien nyrock. Også andre band markerte seg i den stavangerske nyveiv-bølgen, deriblantAsfalt,Mods ogSmalhans. I2004 fikk nyveiven i Stavanger et nytt band,Stavanger Energi frontet avTore Renberg som er stor fan av band somThe Aller Værste!.
Trondheim var den byen i Norge der punken trolig holdt seg lengst. Et band somWannskrækk holdt det for eksempel gående med punk til langt ut på1980-tallet. Men også her var det band som må kunne karakteriseres som nyveiv. Det kanskje mest fremtredende varDet Elektriske Kjøkken som ga ut to LP-er. Disse var mer eksperimentelle enn hva som var vanlig for norske nyveivband, og særlig på den andre LP-enElefantene Kommer viser de en helt særegen stil. OgsåLiliedugg, som ga ut en 7", en LP og en split-LP sammen med Wannskrækk, kan plasseres i kategorien nyveiv. Musikalsk slektet imidlertid Liliedugg kraftig på band somThe Stooges ogMC5.
Også ellers rundt omkring i Norge eksisterte det nyveiv-band, somRough Trade fraÅlesund,Norgez Bank fraTromsø ogDe Sjenerte fraKløfta ogDunderhonning fraHarstad. En komplett oversikt finnes neppe. Det er likevel klart at nyveiven i de få årene den eksisterte skapte en rekke band hvis medlemmer senere har hatt stor innvirkning på norsk musikkliv.[23][25][26][27]
^Cateforis, Theo (2011):Are We Not New Wave?: Modern Pop at the Turn of the 1980s, s. 20
^abcGendron, Bernard (2002):Between Montmartre and the Mudd Club: Popular Music and the Avant-Garde, Chicago ogLondon: University of Chicago Press), s. 269–270.
^Heylin, Clinton (2007):Babylon's Burning, Conongate, s. 140, 172.
^Murray, Charles Shaar: Albumtekst på CD nyutgivelse av albumetThe Boomtown Rats (1977), reprodusert av«Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen den 30. januar 2011
^Cateforis, Theo (2009):The Death of New Wave, Department of Art and Music Histories at Syracuse University
^Joynson, Vernon (2001):Up Yours! A Guide to UK Punk, New Wave & Early Post Punk. Wolverhampton: Borderline Publications,ISBN 1-899855-13-0, s. 12. Sitat: «For a while in 1976 and 1977 the terms punk and new wave were largely interchangeable. By 1978, things were beginning to change, although the dividing line between punk and new wave was never very clear.»
^Cateforis, Theo (2011):Are We Not New Wave?: Modern Pop at the Turn of the 1980s, s. 25
^The Grove Dictionary of American Music, 2. utg., 3. september 2014
^Childs, Peter; Storry, Mike (1999):Encyclopedia of Contemporary British Culture, Taylor & Francis, s. 365
Coon, Caroline (1977): «1988»: the New Wave [and] Punk Rock Explosion. Orbach and Chambers,ISBN 0-8015-6129-9.
Bukszpan, Daniel (2012):The Encyclopedia of New Wave. Sterling Publishing,ISBN 978-1-4027-8472-9
Majewski, Lori (2014):Bernstein, Jonathan Mad World: An Oral History of New Wave Artists and Songs That Defined the 1980s. Abrams Image,ISBN 978-1-4197-1097-1
.jpg)
