Neogen er enperiode som sammen medpaleogen ogkvartær utgjør jordens nytid (kenozoikum). Neogen begynte for 23,03 millioner år siden og sluttet for 2,588 millioner år siden. Tidligere ble jordens nytid delt itertiær og kvartær, men denne inndelingen er nå forlatt. Paleogen omfatter den eldste delen av tertiærperioden, mens neogen omfatter yngre tertiær. Mange geologer har ment at kvartær ikke skal anerkjennes som en egen periode, og at neogen strekker seg helt fram til nåtiden. I 2009 bestemte Den internasjonale stratigrafiske kommisjon at kvartær skal regnes som en egen periode og at grensen mellom neogen (pliocen) og kvartær (pleistocen) skulle settes ved 2,588 millioner år siden og ikke ved 1,805 millioner år, som tidligere ble brukt.[1]
I denalpidiske fjellkjedefoldingen, som fortsatt vedvarer og som er en konsekvens av det afrikanske skjoldetsdrift mot det europeiske, ble og blirAlpene til et høyfjell.OgsåHimalayas dannelse fortsatte inn i neogen og vedvarer i dag.Årsaken i dette tilfellet er Indias driftbevegelse mot Asia.
Klimaet har variert sterkt i neogen, men har generelt vært kaldere enn i de forutgående periodene. Mens Antarktis trolig har vært isdekt gjennom hele neogen, inntraff de første nedisninger på den nordlige halvkula for ca. 2,5 millioner år siden. Siden da har den nordlige halvkula hatt en serie på 30–40istider med ca. 100 000 års mellomrom, både på det nordamerikanske og det eurasiske kontinent.
I begynnelsen av neogen forsvant mye av de store løvskogene som hadde pregetpaleogen, og ble erstattet av åpne sletter.Gress spredte seg til disse områdene og ble en dominerende gruppe.Prærier og gressdekkedestepper med sine særegne dyregrupper erbiomer som først ble etablert i neogen. Disse områdene utgjør i dag de største terrestriske biomene på jorda. Det er i dag i det hele tatt vanskelig å finne områder der det gror planter hvor ikke også gress inngår i vegetasjonen.
Plantelivet eller lignet i det store og hele på dagens. På grunn av klimavariasjonene varierte vegetasjonen imidlertid mye, fratundra tilregnskog med de plantegrupper man forventer å finne slike steder.
Med etableringen av de store gresslettene dukket det opp mange grupper som var tilpasset denne kosten, blant annetantiloper.Klovdyr erstattethovdyr i mange områder, og mange av de gamle hovdyrgruppene forsvant. Mer modernehester med høye tannkroner for å tygge gress, dukket opp.
Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red),Encyclopedia of the Earth (Equinox Oxford 1985),Jordens utvikling (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988).ISBN 82-90388-99-3.
Steinar Skjeseth,Norge blir til – Norges geologiske historie, Schibsted, 2.opplag 2002.ISBN 82-516-1584-4.
