I 1841 ble stoffet didymium utskilt fralantan av den svenske kjemikerenCarl Gustav Mosander. I 1874 konkludertePer Teodor Cleve at didymium i virkeligheten besto av flere forskjellige grunnstoff, og i 1879 blesamarium isolert fra didymium avLecoq de Boisbaudran. Den østerrikske kjemikeren baron Carl Auer von Welsbach separerte i 1885 didymium til 2 grunnstoffer,praseodym og neodym ved hjelp avspektroskopiske undersøkelser. Neodym i ren form ble fremstilt første gang i 1925.
Navnet kommer fra degreske ordeneneos (ny) ogdidymos (tvilling).
Neodym er et sølvfarget glinsende metall som tilhører gruppenelantanoidene ogsjeldne jordmetaller. Det er mykt og formbart og kan bankes til tynne plater. Neodym er blant de mer reaktive av de sjeldne jordmetallene, ogoksiderer lett i luft. Oksidsjiktet som dannes, skaller av og blottlegger mer metall for oksidasjon. Metallet oppbevares derfor i mineralolje eller beskyttende atmosfære. Neodym finnes i toallotropiske former, og går over fra dobbel heksagonal til kubisk romsentrertkrystallstruktur ved 863°C.
Metallisk neodymstøv er brann- og eksplosjonsfarlig. Neodym-forbindelser er lett til moderat giftige. Neodym-støv og -salter er irriterende for øyne og slimhinner, og lett irriterende ved hudkontakt.
Naturlig forekommende neodym består av 7isotoper. Av disse er 5 stabile:142Nd (27,2 %),143Nd (12,2 %),145Nd (8,3 %),146Nd (17,2 %) og148Nd (5,7 %), og 2 ustabile (og dermedradioaktive) isotoper:144Nd (23,8 %) medhalveringstid 2,29 × 1015 år og150Nd (5,6 %) med halveringstid 6,6 × 1018 år. I tillegg er 31 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er147Nd med halveringstid 10,98 døgn og140Nd med halveringstid 3,37 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[1]
Ettercerium oglantan er neodym det vanligste av de sjeldne jordmetallene med 24ppm i jordskorpen. I likhet med de andre sjeldne jordmetallene forekommer det ikke i ren form naturlig, men i mineralenemonazitt,bastnäsitt ogallanitt. Metallisk neodym produseres det lite av, mens det årlig fremstilles omkring 7 000tonn neodymoksid på verdensbasis. Verdens største produsent av neodym erKina. Det finnes også kommersielt drivverdige forekomster iAustralia.
Neodym legert medjern ogbor (Nd2Fe14B) brukes for å lage kraftige permanentmagneter. Neodymoksid brukes som tilsetningsstoff i spesialglass og gir skarpe absorpsjonslinjer i spekteret. Slikt glass brukes for å kalibrere astronomiskespektrallinje-instrumenter. Neodymsalter brukes som blått fargepigment i porselen og emalje.
