 | Språkvask: Masse «svorsk» og typos. |
Japansk tidsregning ellernengō (japansk: 年号,nen'gō) tar utgangspunkt i keiserlige regjeringsperioder og var av hevd bygd på enmånekalender. Systemet kommer fra keisertidensKina og ble innført i Japan iNaraperioden. Lignende systemer har også vært i bruk i Kina,Korea ogVietnam, men det er bare i Japan det fortsatt er i bruk i det 21. århundre. På offisielle dokumenter benyttes som regelnengo-systemet, mens det i hverdagsbruk til dels blandes med den vestligetidsregning.
Opprinnelig kunne en japansk keiser ha flereregjeringsperioder og periodene ble ofte byttet ut av forskjelligeastrologiske eller politiske grunner. I samband medMeijirestaurasjonen 1867–68 gikk Japan over til å ha bare en regjeringsperiode per keiser, noe som var blitt praktist i Kina sidenMingdynastiet. I samband med dette er det blivit bruk å identifisere keisere med sin regjeringsperiode snarere enn meddet posthume navnet. Den1. januar1873 gikk Japan også over til den vesterlandskegregorianske kalender.
Til forskjell fra kinesiske regjeringsperioder som innledes det første året etter at en ny keiser er tiltrådt, endres japanske regjeringsperioder samme år som keiseren dør og dato endres retroaktivt ved behov.
Mellom 654 og 701 ble ingen ny periode innledet, med unntak av et forsøk på å gjenopplive systemet i 686. Siden da finnes det imidlertid en ubrutt liste over perioder. For de årstall som mangler, samt for tiden før den første perioden, benyttes i offisielle historiske lister den regjerende keisers nabn fulgt av et årstall. Det første årstallet i en slik tiddregning erkeisereJimmus regjering, år 1, noe som tilsvarer år 660 f.Kr. Da Japan var delt mellom to rivaliserende troner, holdt de respektive hoffene seh med separate perioder.
Inneværende periode (pr 2021) heterReiwa og ble innledet i 2019, hvilket forklarer hvorfor 2021 skrivesReiwa 3. Bemerk at det første året i en æra, (元年,gannen), har nummer 1, ikke 0.
| Prinsipper |  | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| I vanlig bruk |
| ||||
| Andre |
| ||||