En personsnavnedag er den dag som ifølgealmanakken er tilegnet personensfornavn.
Skikken å feire navnedag oppstod i den tidligekristne kirken, nærmest for å redusere betydningen avfødselsdagsfeiringen. Feiring av fødselsdagen ble oppfattet som en hedensk og ukristen skikk. Å feire dåpsdag og navnedag ble sett på som mer heldig enn å feire den dagen man ifølge kristen tradisjon ble født inn iarvesynd.
De tidlige navnedagene var hovedsakelig knyttet til en liste overhelgener ogmartyrer, og navnedagene ble feiret mer til deres ære enn til en særskilt person. Hverken navnedagsfeiring eller fødselsdagsfeiring hadde særlig betydning iSkandinavia på denne tiden. De tidligste eksemplene på navnedagsfeiring er fraSverige på1600-tallet, og da helst i de øvre samfunnslag.
Til å begynne med fantes ingen standardiserte lister over navnedager, men i1747 fikk Sverige en offisiell almanakk. To år senere ble navnedager inkludert i denne almanakken. Fra denne tiden har navnedagsfeiring vært vanlig i store deler av Sverige ogFinland. I Finland oppdateres dessuten navnedagslisten jevnlig for å få med størst mulig del av befolkningen. De katolske landene feirer navnedager etter en offisiell liste fraVatikanet, men i mange land har navnedagsfeiring aldri slått an.Hellas er blant landene hvor navnedagsfeiring er mest vanlig. IDanmark er navnedagsfeiring svært uvanlig.
Paula ogPauline har norsk navnedag i dag22. mars.
Danske navnedager ble tidligere brukt også i Norge og var oppført i almanakken fram til 1911. Disse navnedagene var hentet fra katolske helgenkalendere fra middelalderen. Selv om det religiøse grunnlaget for helgendagene falt bort med reformasjonen i 1536, ble de bevart i folketradisjonen. Navnene ble trykt i den dansk-norske almanakken som kom ut fra midten av 1600-tallet. Da Norge fikk sin egen almanakk i 1814, ble de samme navnene tatt med. I 1912 valgte man å ta ut de aller fleste av disse, da både navnene og tradisjonene rundt dem hadde dødd ut. Kun de viktigste katolske merkedagene ble beholdt, somolsok,larsok ogbarsok.
Navnedager hadde liten betydning i Norge gjennom 1900-tallet, mens feiringen av folks navnedager fikk stor utbredelse i Sverige. Dette vakte en viss oppmerksomhet i norske medier på 1980-tallet, og 1. januar1988 lanserteAlmanakkforlaget en ny kalender som etter svensk forbilde inneholdt navnedager. Listen var laget med hjelp fraUniversitetet i Oslo, men hadde ingen offisiell status.
For hver dato i året, bortsett fra1. januar,29. februar og25. desember, ble to navn valgt ut, basert på statistikk over navn for perioden 1900–1982. Listen inneholdt totalt 769 navn, 386 kvinnenavn og 383 mannsnavn. Rundt 125 av navnene fra den gamle navnedagskalenderen ble gjeninnført på samme dato som tidligere. Noen få navn ble lagt på datoer knyttet til historiske personer med navnet. Eksempler på dette erSnorre, som fikk navnedag23. september etter dødsdatoen tilSnorre Sturlason, ogHåkon ogMaud, som begge fikk navnedag22. juni etter kroningsdagen til kongHaakon VII og dronningMaud i 1906. Rundt 100 navn ble plassert i henhold til den svenske navnedagskalenderen, og de resterende 110 navnene ble fordelt der det passet språklig.
Den nye navnedagslisten fulgte det svenske forbildet ved å bryte med den gamle tradisjonen som hentet navnedagene fra den katolske helgenkalenderen. Tradisjonsbruddet kom klarest til uttrykk ved at noen av de mange variantene av særlig populære helgennavn ble lagt til tilfeldig valgte dager. Dette illustreres av de mange navnene som er avledet av helgennavnetJohannes. Tradisjonelle helgendager knyttet til disse navnene er24. juni (Døperen Johannes),27. desember (Evangelisten Johannes) og30. mai (Jeanne d’Arc). I den norske navnedagslisten er navnene Johannes,Jon ogHans lagt til helgendagenSt. Hans ellerJonsok. Festdagen for Evangelisten er i Norge navnedag forNarve ogNatalie.Jeanette,diminutiv av helgennavnetJeanne, har fått en annen navnedag,21. april, mens helgenens festdag30. mai er norsk navnedag forGard ogGeir. Andre avledninger avJohannes har fått andre kalenderdager:Jonny26. juni,Johanne,Janne ogJane21. juli,Johan,Jone ogJo29. august, ogJan ogJens24. september.Margareta av Antiokia har katolsk festdag20. juli, som ble norsk navnedag forMargareta ogMarit, mensMargrete har navnedag25. oktober.
Noen av navnedagene ble endret i1998. Blant annet ble navnedagen forOdd flyttet fra4. mars til15. april. I tillegg ble 49 nye navn lagt til basert på statistikk for perioden 1988–1995.
Utover at enkelte aviser trykker dagens navn, muligens sammen med et intervju med en navneinnehaver, er markering av navnedager fremdeles lite utbredt i Norge. Navnedag feires i den norske filmenBare Bea (2004), muligens som følge av at filmens manusforfatter er svensk.
