Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Nauru

Koordinater:0°31′S166°56′Ø
Dette er en utmerket artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med åoppdatere den.
Repubrikin Naoero(naurisk)
Republic of Nauru(engelsk)
Naurus flaggNaurus våpen
FlaggRiksvåpen
Motto
«God's Will First»
norsk:Guds vilje først
Nasjonalsang
«Nauru Bwiema»
Beliggenheten til Nauru
HovedstadYaren (de facto) ¹
SpråkNaurisk ogengelsk
StyreformParlamentarisk republikk
PresidentDavid Adeang
ParlamentspresidentMarcus Stephen
Lovgivende forsamlingNaurus parlament
UavhengigFN-tilsynsområde styrt avStorbritannia,Australia ogNew Zealand
31. januar1968
Areal21 km²(rangert som nr. 239)
- Vann0.57  %
Befolkning(est. 2011)9 540(rangert som nr. 224)
Bef.tetthet454,29/km²
ValutaAustralsk dollar (AUD)
TidssoneUTC+12
ISO 3166-kodeNR
Toppnivådomene.nr
Landsnummer for telefon+674
Kart over Nauru

Nauru,[a] offisieltRepublikken Nauru,[b] tidligere kjent somPleasant Island, er enøyrepublikk iMikronesia i det sentraleStillehavet. Øyas nærmeste nabo er øyaBanaba iKiribati, 300 kilometer mot øst. Nauru ligger nordvest forTuvalu, nord forSalomonøyene, øst-nordøst forPapua Ny-Guinea, sørøst forMikronesiaføderasjonen og sør forMarshalløyene. Med 10 084 innbyggere på 21 km² er Nauru det minste landet i Stillehavet, og verdenstredje minste stat etter areal – kunMonaco ogVatikanstaten er mindre.

Naurus første innbyggere kom opprinnelig fraMikronesia ogPolynesia, og øyas moderne historie begynner med at den bleannektert avDet tyske keiserriket sent på 1800-tallet. Etterførste verdenskrig ble Nauru etmandatområde underFolkeforbundet administrert avAustralia,Ny-Zealand ogStorbritannia. Underandre verdenskrig ble øya okkupert avjapanske styrker, og ble ikke gjenerobret avDe allierte før krigen var over. Etter krigen ble Nauru ettilsynsområde underFN, igjen administrert av Australia, Ny-Zealand og Storbritannia. Nauru ble uavhengig i1968.

Nauru er enfosforittøy med rike forekomster nær overflaten, noe som enkelt gjorde det mulig å drivedagbrudd etterfosfat. Det er fortsatt noen fosfatforekomster igjen, men pr. 2011 er det ikke økonomisk lønnsomt å utvinne disse.[1] Sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet hadde Nauru den høyeste inntekten per innbygger i verden. Da alle fosfatforekomstene var utvunnet og øyas miljø hadde blitt sterkt skadd av gruvevirksomheten, minsket fondet som hadde blitt satt opp for å bevare landets rikdommer i verdi. For å få inntekter ble landet i kortere tid etskatteparadis og ble brukt for ulovlighvitvasking. Fra 2001 til 2008, og igjen fra 2012, har landet mottatt støtte fraAustralia mot å være vertskap forNauru Regional Processing Centre, et senter for asylsøkere til Australia, som del av den såkaltestillehavsløsningen. På grunn av Naurus store avhengighet av Australia blir landet ofte kalt en australskklientstat.[2][3]

Etymologi

[rediger |rediger kilde]

Opphavet til navnet «Nauru» er ukjent. Da øya ble oppdaget, kalte innbyggerne den, som de fortsatt gjør i dag, «Naoero». TyskePaul Hambruch, som besøkte øya i mai1909, og fra september til november1910, ga forklaringen om at «Naoero» var et sammendrag av setningen «A-nuau-A-A-ororo» (i dag ville det blitt skrevet «A nuaw ea arourõ»), som oversettes med «jeg går til stranda». I det tyskekolonileksikonet ble denne forklaringen brukt.MisjonærAlois Kayser avviste imidlertid at dette var sannsynlig, han hadde bodd på øya i over tretti år, og hele tiden jobbet med språket, fordi det nauriske ordet for «strand», som et mål for et verb om bevegelse, ville trenge ordetrodu «nedover (til)»; nauruerne anser stranda som øyas laveste punkt. Det faktum at «rodu» mangler i Hambruchs ordforklaring gjør at dette er en usannsynlig tolkning av navnet «Nauru».

Øya har også hatt andre navn. De britiske koloniherrene før1888 kalte øya forPleasant Island ellerShank Island, og de tyske koloniherrene kalte denNawodo ellerOnawero. Navnet «Nauru» ble senere skapt fra navnet «Naoero» slik at europeere ogamerikanere skulle kunne uttale navnet riktig.

Naturgeografi

[rediger |rediger kilde]
Satellittbilde av Nauru, fraARM.gov.

Nauru er enkoralløy i Stillehavet med 0° 32’ sørlig breddegrad og 166° 55’ østlig lengdegrad. Den er en typiskatoll på et gammeltvulkankrater. Korallbasen som Nauru ligger på har røtter rundt 2000 meter under havoverflaten, og når cirka 65 meter over havet.[4] Dette høyeste punktet er langs kanten av platået, øst iAiwo; denne kanten heterJanor (eller Command Ridge). Sammenlignet med andre atoller har Nauru en veldig liten lagune. Enkilometer fra øya er sjødybden allerede på 1000 meter. I øyas indre var øya nesten helt dekket av fosfater (nauruit), formet av fugleekskrementer. Rundt 2 km² av øya består av skog. Naurus maritime krav er 200 nautiske mil eksklusiv fiskesone, og 12 nautiske mil territorialfarvann.

Landet dekker en flate på 21 km².[5]

På grunn av Naurus beliggenhet rett sør forekvator, ligger temperaturen rundt 27,5 °C hele året. Jordbruk er vanskelig på grunn av den porøsekalksteinen, siden vannet forsvinner veldig raskt.

Nauru er direkte berørt av den globale oppvarmingen, siden øya kan synke om havnivået stiger ytterligere. Nauru har påpekt dette flere ganger iFN, og krever møter medUSA og andre industriland.

Plante- og dyreliv

[rediger |rediger kilde]
Kokospalme
Foto: Andreas Hörstemeier

Det finnes ingen store dyr på Nauru. De eneste landdyra som lever på Nauru, utenom insekter, er noensjøfuglarter og husdyr somkatter,hunder oggriser, som ble brakt dit av nybyggere. Det finnes bare én typesangfugl på øya,naururørsangeren (Acrocephalus rehsei), som er enestående for Nauru.

Øya har en bred vannkant, som ved lavvann er nesten fullstendig tørr, der diverse sjødyr ogkrabber lever, ogkoraller vokser. Mot land går et belte med snøhvit korallsand. Her vokserkokospalmer, tynn skog ogpandangbusker. Dette perifere landskapet har blitt veldig endret av mennesker. Rundt her går øyas asfalterte vei, og bygninger står i denne sonen.

Det naturlige landskapet i bakken opp mot det andre platået og det gamlekorallrevet er vesentlig bedre bevart. Her vokser skoger med kokospalmer,fikentrær,calophyllum og i nord ogsåmangrovetrær. På platåene var også i sin tid den største kokospalmeplantasjen på øya. Nauruskirsebær-, fiken-,mandel- ogmangotrær ble hogd ned for lenge siden. Inne på øya er det store forskjeller mellom de øde dagbruddsområdene og resten av marken, der det naturlige landskapet har blitt bevart. De høyere områdene har både lett og tett skog, dercalophyllum, et middels høyt tre med kroket stamme og store blader, vokser. Huleformet landskap har en litt annen vegetasjon, som er lettere og tettere. Disse forskjellene blir forklart med at det er forskjeller på vannmengden i jorda. Til tross for nedbørsmengden, finner man ingen spor av vannleier ned til havet. Grunnvannet ligger dypt, for vannet synker raskt ned i den porøse fosfatsteinen. Derfor er grunnen tørr året rundt.

Koraller

[rediger |rediger kilde]

Naturen på Nauru er veldig merkelig og uvanlig; rundt kysten er det bløtdyr. Man finnerhelioporaria-koraller med et lyst koboltblått kalkskjelett. Dette er det eneste eksemplaret ioctocorallia-grenen av koraller. Helioporaria-korallene har et lite leveområde: kun ved ekvator, og aldri i vann med temperatur under 23 °C.

Kanaler

[rediger |rediger kilde]

Det er ingen elver i Nauru, men det finnes noen kunstige kanaler. Disse er for det meste kunstige åpninger i korallrevet som omringer øya, slik at båter og skip kan komme helt inn til land.

  • Gabab, vedYaren (dødsstedet til kongAweida; her liggerMoqua-hulen).
  • Gadu, vedDenigomodu
  • Gago (også Gato)
  • Gagori, vedUaboe
  • Ganaba
  • Ganabereber
  • Ganama, vedEwa
  • Ganara
  • Ganemo
  • Ganiamwe
  • Ganibawo, vedBoe
  • Ganiwuro
  • Ganokwang
  • Gatoe
  • Gonge, ved Ewa (også Onge)
  • Gonokwo

Geologi

[rediger |rediger kilde]

Det mest spektakulære på øya er bemerkelsesverdige takker og pyramider formet av fosfatutvinninga. De er fire til ti meter høye, og mellom dem har labyrinter av hull formet seg. Dette er enestående for denne øya; ingen andre steder finnes noe tilsvarende.

Resten av øya er nesten som et ørkenlandskap; fosfatet ble kjørt vekk med en smalsporet jernbane, mens kun det døde måneaktige landskapet ble tilbake. Det er ikke noe jord igjen på steintakkene som ble igjen, og det er ikke noe vegetasjon der. Regnvann samles i hullene, men blir fort trukket ned i den porøse steinen.

Solnedgang i Nauru

Geografer,geomorfologer oggeologer har undersøkt naturen der, og funnet ut at atollen Nauru har eksistert veldig lenge. Det sirkelformede korallrevet fratertiærperioden har blitt bevart helt til i dag. Ipaleogperioden var det som i dag erBuada-lagunen, 60 m under dagens havnivå. Imiosaperioden, en del av den tidlige tertiærperioden, ble den hevet kraftig, til 10 meter under dagens havnivå. Etterhvert ble det dannet en lagune, som er meget liten i forhold til hos andre atoller, og hullene mellom steintakker og andre hull ble fylt opp medguano, som etterhvert ble tilfosfater.

Demografi

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Naurus demografi

Naurus befolkningspyramide (2005)

Beregnet folkemengde for 2013 var 10 500.[5]

Den årlige befolkningsveksten er på 1,87 %; 38,2 % av befolkninga er under 14 år, 60 % mellom 15 og 64, og 1,9 % over 64. Barnedødsraten er på 1,014 %. Fruktbarhetsraten er på 2,73 fødsler, og dødsfallsraten er 0,72 dødsfall per hundre innbyggere. Det er en urbanisering på 48 %, og over 99 % er lesekyndige, noe som er det høyeste iOseania, og blant verdens beste. Det er 700 innbyggere per lege.

Folkegrupper

[rediger |rediger kilde]

Av de rundt 13 000 innbyggerne på Nauru er 62 % etniske nauruere, 25 %kiribatiske ogtuvaluiske, 8 %kinesiske ogvietnamesiske, samt 5 %europeiske ognyzealandske. Den gjennomsnittlige levealderen er relativt lav med 62 år (58,8 for menn; 66,1 for kvinner). En av grunnene til dette erdiabetes. I2003 hadde 30,2 % av alle voksne sykdommen; Nauru er det landet i verden med høyest konsentrasjon av denne.

Språk

[rediger |rediger kilde]

Detnauriske språket er en slags blanding av naboøyenes språk. Nasjonalspråket er naurisk, menengelsk blir forstått og talt av de fleste.Fransk er det også en del som kan.

Religion

[rediger |rediger kilde]

Se også:Naurisk urreligion

Trossamfunn på Nauru (2011)[6]
Nauru Congregational Church
  
36,0%
Den katolske kirke
  
33,0%
Assembly of God
  
13,0%
Nauru Independent Church
  
10,0%
Andre
  
8,0%

I Nauru er det i dag flestkristne.

Ved folketellingen i 2011 tilhørte 36 %Nauru Congregational Church.[6] Den har hovedkirke iAiwo, og kapeller iMeneng,Buada,Anabar ogNibok. 33 % varkatolikker. Den katolske kirke driver en skole og en kirke iYaren, samt Kayser College. 13 % tilhørteAssembly of God og 10 %Nauru Independent Church.[6]

Den tradisjonelle, lokale religionen er en monoteistisk religion med gudinnenEijebong og en åndeøy kaltBuitani. Legenden sier at himmelen og vannet ble skapt for en edderkopp,Areop-Enap, og at de første innbyggerne på Nauru skal ha kommet fra to steiner. Dette er grunnen atNaurus flagg er delt inn i to like store deler.

Historie

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Naurus historie

Japanske levninger fraandre verdenskrig

Det bodde opprinnelig tolv stammer i Nauru:Deiboe,Eamwidamit,Eamwidara,Eamwit,Eamgum,Eano,Emeo,Eoraru,Irutsi,Iruwa,Iwi ogRanibok. Alle blir i dag representert i flagget, ved den tolvtakkede stjerna. Deres etterkommere som bor på øya i dag identifiserer imidlertid ikke lenger seg selv med stammene, men med hvilket distrikt de bor i. StammeneIrutsi ogIwi har i dag ingen etterkommere; de ble sannsynligvis utryddet dajapanere kidnappet 1200 nauruere i1942, og sendte dem som slavearbeidere til den mikronesiske øya Truk; kun 737 kom tilbake til Nauru.

I1888 ble øya annektert avTyskland for å beskytte tyske skip. Etter1900 ble de enormefosfatressursene oppdaget, og Tyskland tok del i utvinningen av den. Etterførste verdenskrig gikk imidlertid Nauru over til å bli etmandatområde under Australia,Storbritannia ogNy-Zealand. Fosfatet ble fra da av utvunnet av Australia, og solgt av dem, og nauruerne satt igjen med lite penger.

I1968 oppnådde Nauru, under ledelse av høvdingHammer DeRoburt, selvstendighet, og ble en internasjonalt anerkjent republikk. Fra1970 utvant Nauru fosfatet sitt selv, og ble (regnet per person) det nest rikeste landet i verden. Inntekten ble delt, og noe gikk rett til nauruerne, og noe ble investert i forretninger, som for eksempel landets egne flyselskap og skipsselskap, samt enLondon-musikal som ikke oppnådde større suksess.

Siden90-åra minsket fosfatutvinninga, og det begynte å bli fattigdom. Dårlige finansielle satsinger og dårlige investeringer gjorde at Nauru ble redusert til et utviklingsland. I2003 og2004 var det ei politisk krise, daBernard Dowiyogo ogRené Harris takket være flere mistillitsforslag ble presidenter annenhver gang, med bare få måneders mellomrom, noen ganger ikke mer enn noen dagers mellomrom.1. oktober 2004 oppløste presidentLudwig Scotty parlamentet og fastsatte nye valg til23. oktober. Scotty og hans følge vant dette valget, og fikk en historisk stor majoritet i parlamentet, med 16 av de 18 setene.

I januar2005 ble det kjent at Nauru blir vurdert som mulig dumpingplass for australsk radioaktivt avfall.

Politikk og administrasjon

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Valg på Nauru. Se også:Liste over Naurus presidenter

Parlamentsbygningen i Nauru

Nauru er en parlamentarisk-demokratiskrepublikk med en president som stats- og regjeringssjef.

Politiske partier

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Liste over politiske partier i Nauru

I Nauru brukes et løst flerpartisystem. De to formelle partiene er opposisjonspartietNaoero Amo, og deres rivaler,Naurus demokratiske parti. I tillegg finnes et konservativt, men uformelt parti,Senterpartiet. Begge opposisjonspartiene ble formet for å styrke parlamentets og tidligere presidenters rolle. I dag spiller Naoero Amo den største rollen, mens demokratene og Senterpartiet har liten politisk kraft.

Administrativ inndeling

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Administrative områder i Nauru

De nauriske distriktene

Rettsvesen

[rediger |rediger kilde]

Det nauriske lovsystemet er basert på den engelskeCommon law, og på resolusjoner fra det nauriske parlamentet. Bestemmelser gjøres av høyesteretten.

Høyesterett (Supreme Court) ledes av statsdommeren (Chief Justice), som utnevnes av landets president. Appeller av dommer i denne domstolen går til en egen appellrett (Apellate Court), som består av to dommere. Slike appeller forekommer imidlertid sjelden. Parlamentet kan ikke omgjøre noen rettslige dommer eller kjennelser. Tingretten (District Court) ledes av en residensdommer (Resident Magistrate), som også har ansvar for å registrere fødsler, ekteskap og dødsfall. Familieretten (Family Court) består av tre dommere og presideres også av en residensdommer.

Det finnes også to andre rettslignende institusjoner, etablert gjennom forfatningen: Høringsretten for den offentlige tjenesten (Public Service Appeal Board), tilsvarendesivilombudsmannen, og en høringsrett for politiet (Police Appeal Board). Begge ledes av en statsdommer som leder for et utvalg med to medlemmer fra hver av tjenestene.

Forsvars- og utenrikspolitikk

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikler:Naurus forsvar ogNaurus utenlandske relasjoner

Nauru har ingen militære forsvarsstyrker; takket være en uformell avtale er Australia ansvarlige for øyas forsvar. Rundt 2000 mennesker er likevel i form for militære aktiviteter, og rundt 3000 er tilgjengelige for rekruttering. Naurus interne sikkerhet kommer fra en liten sivil politistyrke. De fleste lovbrudd er fartsoverskridelser, sykkeltyverier og husbråk.

Nauru har for øyeblikket nærmere diplomatiske forbindelser med Australia,Brasil,Republikken Kina,Fiji,Storbritannia,India,Island,Japan,Ny-Zealand,Filippinene,Sør-Korea ogUSA.[7]

Republikken Nauru har vært medlem avDe forente nasjoner siden 1999, og er også medlem av andre internasjonale organisasjoner slik som blant annetWHO,Interpol ogSamveldet av nasjoner.

Næringsliv

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Naurus økonomi

Økonomien i Nauru avhenger fortsatt veldig av fosfatindustrien.

Tog kommer med fosfat fra gruvene tilAiwo
Fosfat blir lastet på skip
Fosfatlasting sett fra lufta

Jordbruk på øya er veldig begrenset, fordi jorda er så porøs, og det er varierende med hvor mye nedbør som kommer. I kystsonen dyrkes noekokospalmer,bananer og enkelte grønnsaker. Jordbruk og fiskeri er imidlertid av underordnet viktighet. Man prøver nå å omstille landarealer der det har vært fosfatdrift, slik at det kan bli større arealer til jordbruk. Rundt 20 % av innbyggerne har små hageflekker der de selv dyrker grønnsaker. Selv om det er nesten slutt på fosfatet på øya, sysselsetter fosfatindustrien halvparten av de arbeidende på øya. Nauru hadde verdens største konsentrasjon av fosfat, på grunn av en kjemisk prosess iguano (fugleekskrementer). Rundt 75 % av landets BNP kom fra eksporten av dette råmaterialet. Siden2000 har det vært veldig lite fosfatdrift.

Industrisektoren har en heller mindre rolle. Den eneste større sysselsetteren er den nasjonale fosfatindustrien.

Tjenestesektoren, derimot, er ganske viktig i Nauru, og sysselsetter 35 % av befolkningen. De viktigste arbeidsgiverne i denne næringen erNauru Phosphate Royalties Trust, samt det nasjonale skipsfirmaet,Nauru Pacific Line og det nasjonale flyselskapetOur Airline, som noen ganger må stoppe sine sørviser helt, fordi det ikke har råd til drivstoff eller reparasjoner. Både Nauru Pacific Line og Our Airline blir finansiert så godt som mulig av staten.

Den nesten eneste framtidige industrien for Nauru er fiskeriindustrien. Fordi den kroniske mangelen på ferskvann er et problem, bygde regjeringa en gang et vanndestillasjonsverk. Regjeringa har flere ganger prøvd å sikre den høye levestandarden også uten å bruke fosfatressursene. For dette lagde de et fond, som blant annet innebærer eiendoms- og aksjeinvesteringer i Naurus naboland i Stillehavet, samt land somUSA ogAustralia. Et eksempel på dette erNauru House iMelbourne, som lokalt blir kalt «fugleskittårnet». Det har også vært et forsøk på å gjøre Nauru til et skatteparadis for utenlandske selskaper.

På grunn av store feilinvesteringer og korrupte embedsmenn mistet staten nesten hele sin rikdom, og det høye forbruket sank. Staten finansierte for eksempel en musikal iLondon, men denne hadde ingen suksess, og ble tatt av programmet like etter premieren. Det er nesten ingen skatter for innbyggerne, og staten har stor gjeld til utlandet. I tillegg er Nauru i et negativt søkelys på grunn av et«fengsel» for flyktninger fraAfghanistan,Pakistan ogIrak, som etter planen skal bli der til juni2005.

Nauru er også avhengig av betalinger fra Australia, som utnyttet øyas fosfatressurser uten å betale, før øyas uavhengighet i1968. Australia betaler også Nauru for at de holder disse flyktningene i flyktningsleiren, og disse inntektene utgjør i øyeblikket nesten hele Naurus inntektsgrunnlag. Nauru prøver videre å overbevise kreditorene ogFN om å minske landets gjeld, og håper at salget av Nauru House i september2004 vil kunne minske gjelden deres til den største kreditoren,General Electrics.

De som er ansatt i de tidligere fosfatgruvene er nesten bare immigranter fraKiribati,Tuvalu,Filippinene,Hongkong, Australia ogNy-Zealand. Immigrantarbeiderne og deres familier utgjør nesten 40 % av øyas innbyggere.

Inntil2001 var legetjenester gratis; ingen skatter eller tjenester måtte betales. Dette var på grunn av at det meste av inntektene fra fosfatutvinningen gikk rett til det nauriske folket. Derfor levde folket ofte fritt, og uten daglige rutiner. Et populært fritidsfordriv var å fange og drive oppdrett påfregattfugler. I gjennomsnitt eide hver nauruer 2–3 biler (med kun 29 km asfalterte veier), og en motorbåt. Mange nauruere pleide å fly regelmessig til Australia, for å meske seg i de nyeste og beste forbrukervarene. Mye festing og generelt sett usunn levestil førte til at nesten halvparten av nauruere i dag er overvektige eller har diabetes.

Med minskingen av rikdom, ble det også mindre gratistjenester. Legetjenester, for eksempel, ble skattlagt, fordi regjeringa ikke hadde råd til å drive det gratis lenger.

All øyas strøm kommer fra kraftverket i Aiwo, men det er ofte strømbrudd.

Økonomiske nøkkeltallVerdi% av BNPÅr, kilde
BNP0,06 mrd US$2006,UN Statistics
BNP (vekst) (Verdensbanken)0,0 %2006,UNDP Database
Industriproduksjon11,4 %2006,UN Statistics
Konsumpriser4,0 %2006,UN Statistics
Arbeidsløshet
Handelsbalanse-0,02 mrd US$2006,UN Statistics
BNP per innb5.351 US$2005,UN Statistics


Samferdsel

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Naurus sambandssystem


Det er 41 km vei på øya. Av dette er 29 km asfaltveier, hvorav 17 km er veien som går rundt kysten av hele øya. De siste 12 km er grusveier som blir brukt til og fra fosfatgruvene.

Ensmalsporet industrijernbane på øya er 5 km lang, og blir utelukkende brukt til transport av fosfat fra vest iAnibare, til bearbeidelsesanlegget iAiwo.

Offentlig transport går mellom hotellene i Aiwo ogMeneng, flyplassen iYaren, sykehuset iDenigomodu ogNauru College iEwa. Leiebiler er tilgjengelig fraMeneñ Hotel, og man trenger bare å framvise førerkort for å leie.

Internasjonal trafikk kommer enten viaNauru internasjonale lufthavn, eller via den internasjonale havna,Aiwo Harbour. Flytiden mellomFrankfurt am Main og Yaren (IATA-kode INU) tar ca. 30 timer. Sterke strømmer rundt øya fører til at kommersielle skip må ankre opp et stykke utenfor.

Turisme

[rediger |rediger kilde]
Fosfatfeltene midt på øya

Man kan gå rundt hele øya i én dagstur. På denne turen vil man oppdagejapanske skur som levninger fraandre verdenskrig langs kysten. Mange slike levninger blir bevart i Nauru-museumet. Noe man også bør få med seg er fosfatgruvene i midten av øya, som har etterlatt seg gold, ødelagt natur etter nesten 100 år med utvinning.

Om man går rundt i Chinatown i sørvest, vil man kunne finne det meste av forbrukervarer på øya. Det er ikke noe merkverdig med dem, for det meste er import fra andre land; det finnes ingen nasjonale matretter. Den kinesiske matproduksjonen regnes for å være kvalitetsmessig bedre en den nauriske. Tips forventes sjelden.

Den beste stranda på øya finner man iAnibare-bukta, nord for den eneste storehotellet,Meneñ Hotel. På denne stranda møter man både innbyggere og, om enn få, turister. Bading er imidlertid risikabelt, siden østkysten har farligeutgående strømmer og høye bølger. Det er i tillegg en farlig typebrennmanet her, som kan ha tentakler i opptil 30 meters lengde.

Samfunn

[rediger |rediger kilde]

Kalender og helligdager

[rediger |rediger kilde]

Naurus nasjonaldag er uavhengighetsdagen31. januar, menangam-dagen er også nasjonal feriedag.

DatoHelligdag(er)Merknader
1. januarNyttårsdag
31. januarUavhengighetsdagFeiring av at landet ble uavhengig denne dagen i1968
Mars/aprilPåske
17. maiGrunnlovsdagFeiring av at landet fikk sin grunnlov denne dagen i1968
26. oktoberAngam-dagenFeiring av de gangene Naurus befolkning har steget over 1500
25.26. desemberJul

Utdanning

[rediger |rediger kilde]

Skole er obligatorisk fra seks til 16 år. Skolene erNauru College ogKayser College. Videre utdanning må tas utenlands, vanligvis iAustralia.

Massemedia

[rediger |rediger kilde]

Rikskringkastingen i Nauru sender hele døgnet.

Kultur

[rediger |rediger kilde]

Utdypende artikkel:Naurisk kultur

Foto av naurisk kriger fra1880-tallet

Historisk kultur

[rediger |rediger kilde]

På Nauru bodde det tidligere tolv stammer:Deiboe,Eamwidamit,Eamwidara,Eamwit,Eamgum,Eano,Emeo,Eoraru,Irutsi,Iruwa,Iwi ogRanibok. De blir i dag representert ved den tolv-takkede stjerna iflagget. Nauruere i dag identifiserer seg imidlertid ikke med hvilken stamme de tilhører, men hvilketdistrikt de kommer fra. Iruwa er en spesiell stamme, for de kom egentlig fraGilbertøya, og er følgelig ikke ekte nauruere. Irutsi og Iwi er også spesielle, for fra dem finnes ingen etterkommere i dag; de døde antagelig under denjapanske okkupasjonen av Nauru, da nesten alle ble sendt tilChuuk. Det var nok tilfeldig at disse to stammene døde helt ut.

Det var ingen som var høvding for hele øya, altså alle stammene. Hver stamme hadde sine egne slektstavler. Stammene var delt opp i familier, og hver familie hadde et eget våpenskjold. Stammene fordelte seg på fire rangklasser kaltTemonibe,Emo,Amenengame ogEngame; to urangerte klasser fulgte,Itsio ogItiora. En nyfødt tilhørte alltid morens klasse. Temonibe hadde rettighetene over korallrevet og deler av vannet, og mot betaling tillot de fiske der.

Allerede på den tiden lå alle boplassene nær kysten; kun noen få lå vedBuada-lagunen. De bodde i små gårder på to–tre hus; flere slike ble til landsbyer, som etterhvert ble flettet inn i hverandre. Tilsammen var det 168 landsbyer. Et antall landsbyer formet distrikter, som er de samme som de 14 som eksisterer i dag.

Hver gård hadde en del eiendommer, og delvis krav på fiske i Buada-lagunen. Hver eiendom hadde et eget navn, og gikk i arv. Skiller mellom eiendommer av personlig eie ble merket med rekker av stein, eller jordbarrierer. I personlig eie var også verktøy, samt juveler,fregattfugler,måker,hunder,griser ogpalmer.

Dagens kultur

[rediger |rediger kilde]

Fremveksten av moderne, vestlig kultur på bekostning av historisk kultur, er veldig synlig på Nauru. Kun lite er bevart av gamle skikker og vaner. Det er få som kan de gamle sangene; den nauriske musikken ble byttet ut med moderne musikk.

Kunst- og håndverkstradisjoner er nesten helt borte. I hverdagslivet er så å si ingenting bevart tradisjonelt. Innbyggerne bruker vanlige tropiske klær: korte bukser og lette skjorter. Fiskemetoder er imidlertid et hederlig unntak, de er bevart som før. Man kan stadig observere tålmodige fiskere i båtene sine, som venter på at fisken skal ankomme. Fisketradisjonene blir også bevart av trenede fregattfugler. Dette er Naurus nasjonaldyr, og blir i dag brukt til utveksling av brev, og til fisking.

Radio Nauru har samlet inn mange innspillinger med lokal musikk, men selv de eldste forstår ikke alltid innholdet i disse sangene. I Nauru kan man klart se hvor raskt tradisjonene mister sin verdi. Bemerkelsesverdig er også den høye konsentrasjonen avdiabetespasienter: avhengig av aldersgruppe, har hver andre eller hver tredje nauruer diabetes. Grunnen til dette er enkel: Tidlig i sin historie måtte nauruerne overleve mangfoldige hungersnøder, og trengte følgelig å spise lite. Med rikdommen som kom på70-tallet, kunne nauruerne spise seg mer enn mette, men på grunn av genene sine ble mange fort overvektige, og snart også diabetes. I dag har Nauru verdens høyeste konsentrasjon av diabetes.

Pizzasjappe vedAiue Boulevard; forretningene gikk imidlertid heller dårlig, og i dag er denne stengt

Musikk og dans er blant de mest populære kunstformene. Rytmisk sang og tradisjonelle vers blir brukt spesielt i bryllup og helligdager, vedAiue Boulevard. Håndverkere lager klær og tøy avgeometriske former, som minner om de i denindonesiske kulturen. Treet i kokospalmene blir også brukt i kunst og håndverk.

Tradisjonen med å drikkekava blir sett på som en skikk kun for menn, men i dag kan kvinner også delta. Nattlivet på Nauru tar for det meste sted på barer og restauranter. Den eneste kinoen er iAiwo.

Idrett

[rediger |rediger kilde]

Se også:Australsk fotball på Nauru

Australsk fotball er Naurus nasjonalsport, og meget populær. I popularitet blir det etterfulgt av vektløfting,softball,basketball ogtennis. Annen sport praktisert i Nauru ercricket,golf,seiling,svømming ogfotball. Regjeringa støtter i hovedsak vektløfting, fordi landet har oppnådd gode resultater internasjonalt i den sporten. Australsk fotball og golf får også noe støtte. I klubben East End i Meneng er detbiljardbord for spilling av biljard ogsnooker.

Australsk fotball har stor betydning for befolkninga på Nauru, siden det ikke er så mye annet å gjøre på fritiden. De fleste nauruere enten spiller, eller er tilskuere. Noen nauriske lag spiller i den australske fotballigaen. Etfotballandslag finnes, men det blir ikke anerkjent avOFC ellerFIFA ennå, på grunn av mangel på profesjonelle spillere og fotballstadioner.

Det er noen idrettsplasser i Nauru. Det eneste stadioner står i Aiwo, men er gammelt, og møter ikke internasjonale standarder. Et større og mer moderne stadion,Meneñ stadion, er under bygging i Meneng, men byggingen har stoppet opp på grunn av pengemangel. De tre idrettsplassene er:

Naurus største sportslige suksess er ivektløfting.Marcus Stephens sensasjonelle gullmedalje iSamveldelekene1990 førte til etableringen av Den nauriskeOL-komiteen. VektløfterReanna Solomon har også vunnet flere medaljer i Samveldelekene.

I1992 deltok Marcus Stephen i OL første gang, og fra1996 var Nauru offisielt representert i OL. Disse første offisielle utøverne var foruten Stephen hans vektløftingskollegaerGerard Garabwan ogQuincy Detenamo.

I1998 ble det bestemt at VM i vektløfting i2001 skulle holdes i Nauru. I Nauru ble denne dagen kalt «den største dagen i vårt folks historie» av innbyggerne. Nauru hadde kjempet med den tyske motstanderenRiesa gjennom forberedelsene, og vant fordi de selv ville finansiere det meste; feiringer og medaljer og premier. Dette var også første gang man skulle utdele pengepremier til vinnerne, ca. 3300 hver. Det ble imidlertid avlyst så å si i siste minutt, fordi de ikke hadde nok penger, ogGuam overtok arrangementet.

I OL iSydney2000 deltok Marcus Stephen for tredje og siste gang, sammen med vektløfterSheba Peo. IAten2004 forsvarteYukio Peters,Itte Detenamo ogReanna Solomon nasjonens ære.

Fotnoter

[rediger |rediger kilde]
  1. ^naurisk:Naoero
  2. ^engelsk:Republic of Nauru;naurisk:Repubrikin Naoero

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Michael C. Hogan.«Phosphate» (på engelsk). Encyclopedia of Earth. Arkivert fraoriginalen 4. mars 2016. Besøkt 25. februar 2017. 
  2. ^Ben Doherty (28. oktober 2015).«This is Abyan's story, and it is Australia's story» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 25. februar 2017. 
  3. ^Abby Dinham (13. mars 2014).«Nauru's former chief justice predicts legal break down» (på engelsk). SBS News. Besøkt 25. februar 2017. 
  4. ^Nauru high point hos Peakbagger
  5. ^abPacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique, Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.
  6. ^abcNational report on population and housing, South Pacific Forum, s. 56–57.
  7. ^For en fullstendig liste, se«Foreign Affairs». Republic of Nauru : Permanent Mission to the United Nations. Arkivert fraoriginalen 4. oktober 2014. Besøkt 27. september 2009. 

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
  • Ehrhart, S.,Die Südsee, Inselwelten im Pazifik, Köln 1993.ISBN 3-7701-2705-6
  • Hambruch, P.,Die Siedlungen, Hamburg 1914.
  • Herbote, B.,Nauru. Kleinste Republik der Welt, Beckum 1999.
  • Kreisel, W., «9.3.3.3 Die Bedeutung des Phosphatabbaus für Nauru» iDie pazifische Inselwelt. Darmstadt 1991.ISBN 3-534-02237-8
  • Kretzschmar, K.E.,Nauru, Nauru 1913
  • Meissner, H.-O., «Die Queen von Mapia» iInseln der Südsee, München 1979.ISBN 3-570-04842-X
  • Stahn, E., «Nauru» iSüdsee, Dreieich 1999.ISBN 3-87936-230-0
  • Wächter, H.-C., «Nur noch der Schatten eines Paradieses» imare 19/2000[død lenke]. Hamburg 2000
  • Weissbach, U., «Reisen in der Südsee» iSüdsee. Trauminseln im Stillen Ozean, München 1996.ISBN 3-7658-1111-4

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Land og territorier iOseania
Stater
Oseania
Biland og
territorier
Frankrike
New Zealand
Storbritannia
USA
Afrika
Amerika
Asia
Europa
Oseania
Oppslagsverk/autoritetsdata

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nauru&oldid=25098049»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp