Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Natalie Wood

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Natalie Wood
FødtНаталья Николаевна Захаренко,Natalja Nyikolajevna Zaharenko
20. juli1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
San Francisco (California,USA)[5]
Død29. nov.1981[1][2][6][7]Rediger på Wikidata (43 år)
Santa Catalina Island (California,USA)
BeskjeftigelseSkuespiller,filmskuespiller,barneskuespiller,fjernsynsskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedVan Nuys High School
Hollywood Professional School
EktefelleRobert Wagner (19571962) (avslutningsårsak:skilsmisse)
Richard Gregson (19691972) (avslutningsårsak:skilsmisse)
Robert Wagner (19721981) (avslutningsårsak:død)
SøskenLana Wood
BarnNatasha Gregson Wagner
NasjonalitetUSA
GravlagtWestwood Village Memorial Park Cemetery (Los Angeles)
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
Golden Globe Award for New Star of the Year – Actress (1957)
Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama (1980) (for verk:Herfra til evigheten)
Aktive år19431981
Nettstedhttps://nataliewood.co
IMDbIMDb
Signatur
Natalie Woods signatur

Natalie Wood (fødtNatalia Nikolaevna Zakharenko20. juli1938, død29. november1981) var enamerikanskskuespillerinne medrussisk/sovjetisk familiebakgrunn. Wood medvirket i over 20 filmer som barn. Hun døde under uklare omstendigheter på en båttur med ektemannenRobert Wagner.

Tidlig liv

[rediger |rediger kilde]
Natalie Wood sammen med lillesøsteren Lana Wood (til venstre) i 1956.
Foto: Warner Bros.

Natalia Nikolaevna Zakharenko ble født iSan Francisco. Hennes foreldre, Maria (født Zudilova i 1912) og Nikolai Zakharenko, emigrerte fraRussland underDen russiske revolusjonen. Foreldrene møttes i San Francisco og giftet seg i den russisk-ortodokse kirken der. Moren var gravid i fjerde måned med Natalie da de giftet seg. Morfaren var en velstående fabrikkeier og familien ble av bolsjevikene ansett som landeiere og derfor suspekte..[8][9][10]

Moren og hennes familie flyktet i 1918 fra boligen iBarnaul tilHarbin i dagens Kina. Morens halvbror ble myrdet av bolsjevikene. I Harbin fikk Maria i 1928 datteren Olga med en russisk-armensk offiser og utvandret til USA der hun blant annet var barnepike for den ti år yngre halvsøsteren. Morens familie skiftet navn til Gurdin. Faren Nikolai kom fra enkle kår. Farfaren var anti-bolsjevik og da han døde flyktet moren fraVladivostok med barna tilShanghai. Fra Shanghai kom faren Nikolai seg med båt til Vancouver og videre til Montreal. Nikolai tok seg arbeid her og der, og endte til slutt i San Francisco.[8][9][10]

Moren Maria var svært ambisiøs på datterens vegne og var bestemt på at Natalie skulle bli stjerne. Natalie fikk beskjed om å sette seg på fanget tilIrving Pichel som da laget film iSanta Rosa. Deretter flyttet moren familien tilHollywood. Natalie Wood ble kjent som en svært dyktig skuespiller som bare trengte ett forsøk for å spille inn en scene,one-take Natalie.[11] Hun snakketrussisk flytende.[12]

Natalie ble ofte kalt «Natasha» blant familie og venner, derav navnet Natasha Gurdin.[13] Like etter at Natalie kom til verden, flyttet familien til nærliggendeSanta Rosa iCalifornia. Det var her hun ble oppdaget, noe som førte til at familien på ny flyttet, denne gangen tilLos Angeles, i håp om å sette fart på en eventuell filmkarriere for vesle Natalie.

SøsterenLana Wood (født 1946) er skuespiller og filmprodusent, og medvirket blant annet iDiamanter varer evig.[14]

Karriere

[rediger |rediger kilde]
Wood setter fotavtrykk i sementen utenforTCL Chinese Theatre, Hollywood, 1961.
Foto: Associated Press

Natalie Wood hadde sin første statistrolle bare fem år gammel i filmenHappy Land (1943). Hennes store gjennombrudd kom imidlertid med juleklassikerenMirakelet på Manhattan (1947), og rollen ga Natalie stjernestatus over natten.[15] Hun medvirket i over 20 filmer som barnestjerne, deriblantTomorrow Is Forever (1946),The Ghost and Mrs. Muir (1947),The Jackpot (1950),The Star (1952) samtJust for You (1952). Som barneskuespiller ble hun kaltWonder Child.[16]

Hun fikk arbeide med stjerner somOrson Welles,Gene Tierney,Maureen O'Hara,James Stewart,Bing Crosby og sist, men ikke minstBette Davis. Med filmenRotløs ungdom (1955) kom status som tenåringsidol for en ny generasjon på midten av 50-tallet, og den signaliserte et skift i Natalie sin karriere. Hun var ikke lenger den søte, uskyldige barnestjernen hun en gang hadde vært. Hun var blitt voksen og ønsket å bli behandlet deretter, noe som gjenspeilet seg i de rollene hun valgte. Filmer somPå sporet (1956) med ikonetJohn Wayne i hovedrollen,Marjorie Morningstar (1958) medGene Kelly i spissen samtAll The Fine Young Cannibals (1960), med hennes daværende ektemannRobert Wagner som makker, var med på å gi henne et mer voksent image.

Wood ogRobert Wagner i 1975 da de var gift for andre gang.

Rollen somMaria i den nå velkjente klassikerenWest Side Story (1961) som ble det endelige beviset på at hun hadde lagt barnestjernekarrieren på hyllen. Året etter hadde hun også hovedrollen i storfilmenFeber i blodet (1961), hvor hennes motspiller var en ung og lovendeWarren Beatty. Flere store roller fulgte, somGypsy – Stripteasedronningen (1962),Love with the Proper Stranger (1963),The Great Race (1965) ogAlva – Hele byens pike (1966), før hun til slutt bestemte seg for å ta en pause fra rampelyset.

Bob & Carol & Ted & Alice (1969) ble hennes comeback, og filmen ble en stor suksess. I 1970 fødte hun sin første datter, og denne begivenheten markerte begynnelsen på slutten av Natalie Wood sin lange karriere. Hun ønsket å tilbringe mer tid med sin familie, og spilte kun i et knippe filmer fra den dagen datteren ble født til den dagen hun døde i 1981. Hun var i gang med innspillingen av filmen som skulle vise seg å bli hennes siste,Prosjekt Brainstorm (1983), da hun mistet livet utenfor kysten avSanta Catalina Island,California. Filmen ble dedikert "To Natalie" til ære for henne.

Privat

[rediger |rediger kilde]

Wood var gift med skuespillerenRobert Wagner i perioden 1957 til 1961, og 1972 til hun døde i 1981. Fra 1969 og frem til deres separasjon i 1971 var hun gift medbritisk produsentRichard Gregson, de ble offisielt skilt i april 1972.[15] Sammen fikk de datterenNatasha Gregson Wagner. Den 16 juli 1972 giftet hun seg på ny medRobert Wagner, hennes store kjærlighet. Ekteskapet varte frem til hun døde29. november1981. Sammen fikk de datteren Courtney Wagner.

Død

[rediger |rediger kilde]
Christopher Walken var med på båtturen der Wood omkom (foto fra 2008).

Wood døde i forbindelse med en tur med yachten «Splendour» der Wood, Wagner ogChristopher Walken var passasjerer i tillegg til båtens kaptein. Hun forsvant fra båten 28. november og ble funnet av kystvakten død dagen etter. Dødsfallet ble opprinnelig klassifisert som en ulykke, undersøkelser over 20 år senere endret dødsfallet til «mistenkelig». Hun havnet i vannet på en eller annen måte, men trolig ikke på egen hånd, uttalte sheriffen i Los Angeles i januar 2018. Båtens kaptein skal ha vitnet om at paret var beruset og kranglet heftig like før hun forsvant.[15]

Filmografi

[rediger |rediger kilde]
Sammen medPeter Falk iPenelope (1966)
Foto:MGM
Film
ÅrTittelRolleNotat
1943Happy LandLiten jente med iskrem
1946The Bride Wore BootsCarol Warren
1946Tomorrow is ForeverMargaret Ludwig
1947DriftwoodJenny Hollingsworth
1947The Ghost and Mrs. MuirAnna Muir som barn
1947Mirakelet på ManhattanSusan Walker
1948Scudda Hoo! Scudda Hay!Bean McGill
1949Father Was a FullbackEllen Cooper
1949The Green PromiseSusan Anastasia Matthews
1949Chicken Every SundayRuth Hefferan
1950Never a Dull MomentNancy 'Nan' Howard
1950The JackpotPhyllis Lawrence
1950Our Very OwnPenny Macaulay
1950No Sad Songs for MePolly Scott
1951The Blue VeilStephanie Rawlins
1951Dear BratPauline Jones
1952FilmstjernenGretchen Drew
1952Just for You'Barbara Blake
1952The Rose Bowl StorySally Burke
1954The Silver ChaliceHelena som barn
1955Rotløs ungdomJudyNominert—Oscar for beste kvinnelige birolle
1955One DesireSeely Dowder
1956The Girl He Left BehindSusan Daniels
1956The Burning HillsMaria Christina Colton
1956A Cry in the NightLiz Taggert
1956På sporetDebbie Edwards (eldre)
1957Bombers B-52Lois Brennan
1958Kings Go ForthMonique Blair
1958Marjorie MorningstarMarjorie Morgenstern
1960All the Fine Young CannibalsSarah 'Salome' Davis
1960Cash McCallLory Austen
1961West Side StoryMaria
1961Feber i blodetWilma Dean LoomisNominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Nominert—BAFTA Award for Best Foreign Actress
Nominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama
1962Gypsy – StripteasedronningenGypsy Rose LeeNominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Musical or Comedy
1963Love with the Proper StrangerAngie RossiniNominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Nominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama
1964Sex and the Single GirlHelen Gurley Brown
1965Inside Daisy CloverDaisy CloverNominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Musical or Comedy
Nominert—World Film Favorite – Female
1965The Great RaceMaggie DuBois
1966Min kone er bankrøverPenelope Elcott
1966This Property Is CondemnedAlva StarrNominert—Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama
1969Bob & Carol & Ted & AliceCarol Sanders
1972The CandidateSeg selvcameo
1973The AffairCourtney PattersonTV film
1975PeeperEllen Prendergast
1976Katt på hett blikktakMaggieTV film
1979From Here to EternityKaren HolmesGolden Globe Award for Best Actress – Television Series Drama
1979The Cracker FactoryCassie BarrettTV film
1979MeteorTatiana Nikolaevna Donskaya
1980The Last Married Couple in AmericaMari Thompson
1980The Memory of Eva RykerEva/Claire RykerTV film
1980Willie & PhilSeg selvcameo
1983Prosjekt BrainstormKaren Brace(Døde før innspillingen var ferdig) Nominert—Saturn Award for Best Supporting Actress
TV
ÅrTittelRolleNotat
1953Pride of the FamilyAnn MorrisonEn sesong
1969Bracken's WorldCameoGjesteopptreden
1978SwitchKvinne i boblebadetGjesteopptreden
1979Par i hjerterFilmstjerne på settetPilot-episode, kreditert som Natasha Gurdin. Hennes ektemannRobert Wagner spilte Jonathan Hart.

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-IDbiography/Natalie-Wood, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^abGemeinsame Normdatei, GND-ID120998556, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^Munzinger Personen, Munzinger IBA00000009987, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID66339[Hentet fra Wikidata]
  5. ^Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^FemBio-Datenbank, FemBio-ID29149, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^filmportal.de, Filmportal-ID4feb55b8040946ccbfac6d804f055072, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^abLambert, Gavin (18. januar 2004).«Natalie Wood».The New York Times (på engelsk).ISSN 0362-4331. Besøkt 12. august 2019. 
  9. ^abLambert, Gavin (25. juni 2004).«How Natalie Wood found happiness».The Guardian (på engelsk).ISSN 0261-3077. Besøkt 12. august 2019. 
  10. ^abLambert, G. (2012).Natalie Wood. Knopf/Random House.
  11. ^«The Story of Natalie Wood Is Also the Story of Her Mother».Los Angeles Times (på engelsk). 30. juli 2001. Besøkt 12. august 2019. 
  12. ^https://time.com/3879831/cannes-classic-photos-from-worlds-most-glamorous-film-fest/Arkivert 24. mars 2017 hosWayback Machine. sitert fraLife 15. juni 1962: «The role of movie queen comes naturally to Natalie Wood, and at Cannes she was at the top of her form. By night she accompanied her friend, Warren Beatty, to the showing of his new film, All Fall Down, and easily stole the spotlight from him. By day she went sailing and coolly demonstrated for the camera why she is the biggest U.S. rage since Elizabeth Taylor. Being a star is Natalie's job and her way of life — she became one at the age of 6 — and she gives off such a sweet scent of success that the Cannes photographers pursued her like jackals. But one of her greatest triumphs was wholly unexpected. At a party given by the Russian delegation, Natalie, the daughter of Russian emigrants, delighted her hosts by conversing fluently in their language and even joining in folks songs.»
  13. ^«The Story of Natalie Wood Is Also the Story of Her Mother».Los Angeles Times (på engelsk). 30. juli 2001. Besøkt 12. august 2019. 
  14. ^Blake, Elinor (3. august 2019).«Lana Wood, Natalie’s Little Sister, Has Plenty to Say».The New York Times (på engelsk).ISSN 0362-4331. Besøkt 12. august 2019. 
  15. ^abcSalam, Maya (3. februar 2018).«New Doubts in Natalie Wood’s Death: ‘I Don’t Think She Got in the Water by Herself’».The New York Times (på engelsk).ISSN 0362-4331. Besøkt 4. februar 2018. 
  16. ^Lambert, Gavin (25. juni 2004).«How Natalie Wood found happiness».The Guardian (på engelsk).ISSN 0261-3077. Besøkt 12. august 2019. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Natalie_Wood&oldid=24318837»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp