Blant byens eldre bygninger kan også nevnesÉglise des Cordeliers fra 1400-tallet, det gamle hertugpalasset oppført i perioden 1300-1500, katedralenNotre-Dame de Bon-Secours med Leszczyńskis grav, rådhuset fra 1600-tallet med maleri- og skulpturgalleri samt Ludvig XVs triumfbue. De gamle middelanderske bysportene,Porte de la Graffe, er også bevarte. Villa Majorelle i 1 rue Louis-Majorielle, er et fremragende eksempel på Art Nouveau-stilen i Frankrike, den såkalte Ecole Nancy -Nancyskolen.
Nancy vokste frem rundt en borg, oppført på 1050-tallet og et nærliggende kloster. Hertugene avLorraine kom ofte hit i høymiddelalderen, og på 1300-tallet ble Nancy hertugdømmets hovedstad. Den 5. januar 1477 stodslaget ved Nancy mellomRené II av Lothringen ogKarl den djerve utenfor byen der Karl den djerve falt ogBurgunderriket gikk under.
På 1500-tallet ekspanderte byen ytterligere, og en ny by,Ville-Neuve, ble anlagt ved siden av den gamle.[3] I 1572 bleUniversitetet i Nancy grunnlagt.[4]
På midten av 1700-tallet vokste de to byene sammen og bymuren mellom dem ble revet. Nancy var på denne tid forlenet tilStanisław Leszczyński, som 1752-60 lot oppførePlace Stanislas sør for det eldre torgetPlace Royale. Arkitekt varEmmanuel Héré i samarbeid medJean Lamour. I 1766 tilfalt Nancy Frankrike.[3]
På slutten av 1800-tallet fikk Nancy ry som sentrum for den franskejugendstilen, som kom til å pregeVerdensutstillingen i 1900. Den såkalte Nancyskolen ble ledet avÉmile Gallé ogLouis Majorelle. Ved siden av bygningskunst og møbelarkitektur ble særlig glassindustrien lagt merke til.
Underførste verdenskrig ble Nancy omringet etter de tyske fremgangene, og byen ble beskutt fra 26. august 1914. Beleiringen ble imidlertid hevet allerede 9. september 1914.