Nøkleblomslekten (vitenskapelig navn:Primula) er enslekt inøkleblomfamilien.[2] Artene er hovedsakelig flerårige urter, der bladene i de aller fleste tilfellene er i en rosett ved grunnen.[2] Kronrøret er sylindrisk, og ikke sammensnørt i åpningen.[2] Begeret har fem fliker, og kronen danner et rør med fem kronblad.[2] En stor del av plantene har et belegg avmel, det kan være på blader, stengel og blomst og er som oftest hvitt. Egentlig er dette kuleformede hår, det sitter løst og kan vaskes vekk av vind og vær til en viss grad.
De fleste artene erheterostyle med to typer blomster på forskjellige planter. I denne planteslekten finner en 634 sikre arter.[3] Men det er også beskrevet 34 arter, som det er vitenskapelig diskusjon, om er egne arter eller ikke.[4] Disse arter finner en hovedsakelig i tempererte strøk. Hovedtyngden av arter er i Himalaya og tilstøtende fjellområder i Kina. Noen få arter fins på tropiske fjell, og én art (Primula magellanica) fins i Sør-Amerika.
Navnet Primula har sitt opphav ifralatinske ordetprimus, som betyrden første.[5] Dette navnet ble brukt på nøkleblom avOtto Brunfels i1536.[5]
Navnet nøkleblom er avledet av marianøkleblom, som har fått navnet fordi blomsterstanden kan minne om en nøkkel. Det brukes mest om de viltvoksende artene, i dyrkningssammenheng brukes mest det vitenskapelige navnet Primula. Se f.eks. jevnlige annonseringer fra hagesenterkjedene[6]
rød kusymre (Primula vulgaris subsp.sibthorpii) som har statusen NA (ikke egnet) iden norske Rødlista.[15] Da denne underarten er innført og dermed fremmed.[15]
hagenøkleblom (Primula elatior) som er en fremmedart med to underarter, der så å si all er lundnøkleblom, som har status SE (svært høy risiko) iFremmedartslista.
sibirsk hagenøkleblom (Primula elatior subsp.pallasii) som er en fremmedart med status NK (ingen kjent risiko) iFremmedartslista.[20] Denne er vurdert så lavt på grunn av at den har vært nesten umulig å få til å vokse i Tromsø og andre steder.[20] Det er observert to spredninger av den på Røros.[20] Kanskje det er noen få i Nord-Norge, men der dominerer lundnøkleblomen totalt.[20] Disse er svært vanskelig å skille.[20]
Strukturformelen for primin, som er det allergifremkallende stoffet
De fleste artene i nøkleblomslekta inneholder et allergifremkallende stoff med navnetprimin og/eller lignende stoffer, som er under stoffgruppenkvinoider (quinoids på engelsk).[24][25][26] Arten som vi vet inneholder en del av primin erPrimula obconica, og den inneholder primin i alle plantedeler.[24][25]Primula obconica kalles i hage– og inneplantebransjen for «stueprimula».[27] Altså den er relativt vanlig å finne i de tusen hjem.[27][28] Det er tilfeller medPrimula obconica, der ganske liten eksponering kan gi store plager, etter allergien har brutt ut.
En ser blant annet eksempeler der oftest kvinner fåratopisk eksem på sine hender, fra å pynte på planter og fjerne vissne blader og/eller blomster på plantene.[29] Grunnen er antakeligvis at det oftest er kvinner, som styrer med stueplanter i sine hjem.[29]Det er også et eksempel der en kvinne, som fikk kraftige utslett på sine hender og underarmer. Hun fikk dette av å få på seg pollen, som drysset ned fraPrimula obconica-blomster påverandaen ovenfor.[29][30]
Primin og lignende kvinoider er funnet i en rekke arter i nøkkleblomslekten.[26] 82 arter i nøkleblomslekten med noen andre slekter ble undersøkt i 1978 av Hausen, og kun 12 av disse 82 artene var frie for primin og andre lignende kvinoider.[26] Mens 70 av disse 82 artene viste seg å inneholde primin og andre lignende kvinoider.[26]
Fordelingen av primin og kvinoider forholder seg slik hos de enkelte artene:
grønlandsnøkleblom (Primula egaliksensis) er ikke undersøkt.
melnøkleblom (Primula farinosa) indeholder ikke primin, men inneholder andre lignende kvinoider iblader,stengel ogrot.[31]
Primula nutans ikke undersøkt.
Finnmarksnøkleblom (Primula nutans subsp.finmarchia) bør regnes som det samme somPrimula nutans
Primula nutans var.jokelae bør regnes som det samme somPrimula nutans.
Primula nutans subsp.nutans bør regnes som det samme somPrimula nutans.
Fjellnøkleblom (Primula scandinavica) ikke undersøkt.
Bleiknøkleblom (Primula stricta) ikke undersøkt.
Normansnøkleblom (Primula stricta var.obesior) ikke undersøkt.
Smalnøkleblom (Primula stricta var.stricta ikke undersøkt.
Marianøkleblom (Primula veris) er det funnet primin i blader, stengel, rot ogkronblader,[32] det er også funnet andre lignende kvinoider i blad, stengel og kronblader.[32]
Kusymre (Primula vulgaris) er funnet primin i blad, stengel og kronblad.[32]
Rød kusymre (Primula vulgaris subsp.sibthorpii) bør regnes som det samme som kusymre.
Gul kusymre (Primula vulgaris subsp.vulgaris) bør regnes som det samme som kusymre.
Aurikkel (Primula auricula) det er ikke funnet primin, men lignende kvinoider i blader, stengel og rot.[31]
Kulenøkleblom (Primula denticulata) det er funnet primin i blader, stengel og kronblader, men usikker for andre kvinoider.[31]
Hagenøkleblom (Primula elatior) det er funnet primin i blader, stengel og kronblader,[31] og det funnet lignende kvinoider i blader og stengel.[31] Men det er også prøver uten.[31]
Lundnøkleblom (Primula elatior subsp.elatior) børs ses på som hagenøkleblom.
Sibirsk hagenøkleblom (Primula elatior subsp.pallasii) børs ses på som hagenøkleblom.
Augustnøkleblom (Primula florindae) ikke undersøkt.
Kaukasusnøkleblom (Primula juliae) ikke undersøkt.
Når en ser virkningen på hvor lett primin og lignende kvinolider kan danne kontaktallergi. Er det ikke allikevel å anbefale det å spise disse artene,[24][25][26] selv om denNorges sopp- og nyttevekstforbund sier noe annet.[33]
Så store slekter som nøkleblomslekten blir ofte delt opp i mindre deler etter slektskapsmessig nærhet. Det nyeste systemet ble foreslått av den norske botanikerenPer Wendelbo i 1961 og følges i modifisert form fortsatt.Her er et forenklet oppsett[34][35]
UnderslektSphondylia
SeksjonSphondylia
UnderslektAuriculastrum
SeksjonAuriculastrum som har mange av artene i sør- og mellomeuropeiske fjell, f.eks.aurikkel ||Primula auricula) ogPrimula hirsuta.
SeksjoneneCuneifolia ogParryi som har amerikanske arter.
UnderslektPrimula
SeksjonPrimula med kusymre, marianøkleblom og hagenøkleblom.
UnderslektAuganthus har ti seksjoner med asiatiske arter
UnderslektCarolinella har tre seksjoner med asiatiske arter.
UnderslektAleurita har 15-20 seksjoner, blant annet
SeksjonAleurita med fjellnøkleblom og smalnøkleblom.
SeksjonArmerina med finnmarksnøkleblom.
I tillegg deles noen av seksjonene videre opp i underseksjoner.
Mange av artene er høyt verdsatt som hageplanter og potteplanter. Noen har vært dyrket i flere hundre år.Christian Gartner fraTrondheim nevner dyrking avmarianøkleblom i 1694: ”bærer vacker Blomster og icke Frøe,men formeris af Roden”[36]. "Primula is one of the three great garden genera.....onlyRhododendron andRosa can compare with it"[37]
^Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021).«Vurdering avPrimula nutans for Norge. Rødlista for arter 2021.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 22. mai 2022.
Lid, Johannes og Lid, Dagny Tande (2013). Elven, Reidar, red.Norsk flora (på Nynorsk) (7 utg.). Det norske samlaget.ISBN978-82-521-6029-1.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Wink, Michael og van Wyk, Ben-Erik (2008).Mind-altering and poisonus plants of the world (på engelsk).OregonUSA: Timber Press Inc.ISBN978-0-88192-952-2.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Frohne, Dietrich og Pfänder, Hans Jürgen (2005).Poisonous Plants A Handbook for Doctors, Pharmacists, Toxicologists, Biologists and Veterinarians (på engelsk).OregonUSA: Timber Press Inc.ISBN0-88192-750-3.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Torkildsen, Anna-Elise; Edvardsen, Hanne; Bøe, Ulla-Britt; Kolstad, Nikolai; Brysting (fagtekster botanisk systematikk), Anne Krag; Marstad (bilder), Per (Mars 2021). Karlsen, Pål, red.Grønne, ville nyttevekster i Norge (botanisk kunnskap om 130 bladgrønnsaker, krydderplanter, teplanter og matpynt) (på norsk). Norges sopp- og nyttevekstforbund.ISBN978-82-691935-1-0.
Høeg, Ove Arbo; Christophersen Wyller, Anne Sofie; Faarlund, Torbjørn; Lauritzen, Eva Mæhre; Løkken, Sverre; Røssberg, Bjørn Olav; Salvesen, Per H.; Sævre, Rune (1984).Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst (på norsk).OsloNorge: Det beste.ISBN82-7010-156-7.
_-_Flickr_-_Alejandro_Bayer.jpg)
