Ennæringskjede er en rekke avorganismer, der hvert ledd nærer seg av leddet foran og utgjør samtidig næring for leddet etter. Hver organisme befinner seg på sitttrofiske nivå i næringskjeden, og flere næringskjeder danner til sammen etnæringsnett.
Det første leddet eller trofiske nivået i en næringskjede kalles enprodusent. Produsentene er som regelalger ellerplanter, som gjør omenergien isollyset tilkjemisk energi organismene kan utnytte. Denne prosessen kallesfotosyntese. Produsentene blir så spist avprimærkonsumenter, som er det neste leddet i næringskjeden. Disse kan videre bli spist avsekundærkonsumenter ogtertiærkonsumenter. Det kan være flere ledd i en næringskjede, men mye energi (omkring 90,999prosent) går tapt mellom hvert nivå i kjeden. Derfor er antallet nivåer begrenset, særlig hvis primærkonsumentene er store planteetere, somelg. Mange av organismene kan dessuten hente næring fra flere av nivåene i næringskjeden. Vimennesker er for eksempel både primærkonsumenter, sekundærkonsumenter og tertiærkonsumenter, fordi vi eraltetere (omnivorer)
I endetrituskjede ellernedbryterkjede brytes organismene ned avnedbrytere,dekomponenter, som mikroorganismer og smådyr.Meitemark er kjent som fremragende nedbrytere.
Utbyttet av energi blir mindre og mindre dersom vi beveger oss oppover i næringskjeden. Dette skyldes dels at et dyr bare bruker en brøkdel av energiforbruket til å vokse (resten går tilrespirasjon osv.) – dels at en predator ofte bare kan utnytte en del av byttets energiinnhold. Dette betyr at det er mest lønnsomt å spise planter/dyr som ligger lavt nede i en næringskjede.Toppkonsumentene er derfor vanligvis fåtallige, særlig hvis de er betydelig større enn byttedyrene. Typisk i så måte er de største gjeddene. Omvendt kan enkelte toppkonsumenter ta dyr som er til dels betydelig større enn dem selv, f.eks. ved at ulv i stor grad lever av elger, som de angriper i flokk.
En regner ofte at mengden energi som blir igjen ifra ett ledd til neste i næringskjeden er 1/10, men dette varierer mye – til dels også innen sammeart. En gjedde trenger således langt mer energi for å vokse fra 9 til 10 kg enn den trengte for å bli en kilosgjedde.
Flere næringskjeder danner til sammen ennæringsvev. I praksis er det en overforenkling å snakke om næringskjeder. Mange dyr, frabjørn tilløvgresshopper, er nærmest altetende (omninvore). Mange arter varierer mye i størrelse, og dette påvirker ofte plassen i næringskjeden. Fisk vokser hele livet, og typiske rovfisk (som gjedda) tar gjerne større byttedyr – etter hvert også mindre rovfisk – når de vokser til. Men også f.eks. mange arter av rovpattedyr varierer mye i størrelse, og dette kan påvirke plassen i næringskjeden. Også samme individ kan leve dels av plantekost, dels av planteetende (herbivore) dyr, og dels av mindre rovdyr de kan rå med. Mange rovdyr lever dels av åtsler, dels av dyr de dreper selv. Enpuma kan overfalle og drepe en ensligulv, og befinner seg da over ulven i næringskjeden, men kan selv bli drept av en ulveflokk.
