Templer og pagoder iBagan.Kart over Bayinnaungs imperium i1580.Protester iYangon under den såkalte Safran-revolusjonen i2007.
Myanmar,[a] offisieltRepublikken Myanmarunionen,[b] tidligere kjent somBurma,[3] er et land iAsia med grenser motBangladesh ogIndia i vest,Kina i nordøst,Laos i øst ogThailand i sørøst. Landet har over 2 000 km kystlinje motAndamanhavet ogBengalbukta. Fra 1962 til 2011 ble landet styrt av en militærjunta, under sterk internasjonal kritikk. Det første valget i Burma på 20 år ble avholdt i november 2010. Det var sivilt styre fra 2011 til 2021 da etmilitærkupp fant sted. Hovedstaden ble flyttet tilNay Pyi Taw fraYangon (tidligere Rangoon) 7. november 2005.[4]
NavneneBurma ogMyanmar er beggeromaniseringer av statens navn påburmesisk. DaværendemiljøvernministerErik Solheim sa i 2012 atBurma av noen innbyggere forbindes meddet britiske koloniherredømmet.[3] Begge navnene er i dag brukt hyppig til å fremme politiske budskap, blant annet ved å benytteBurma for å vise opposisjon til militærdiktaturet (1962-2011) som offisielt omdøpte landet tilMyanmar. Det er ulikt hvorvidt stater har anerkjent navnbyttet, og enkelte benytterUnion of Burma ellerUnion of Myanma. Fullt offisielt navn på burmesisk erPyidaunzu Thanmăda Myăma Nainngandaw og dets kortform erMyanma Naingngandaw.[5] Militærjuntaen forandret navnet på Burma til Myanmar i 1989, ett år etter atminst 3000 mennesker ble drept. Storbritannia og USA anerkjenner ikke legitimiteten til regimet som endret navnet på landet, og bruker konsekvent Burma.[6]
Myanmar har grense mot fem land, på til sammen 6 522km: Bangladesh (271 km lang grense), India (1 468 km), Folkerepublikken Kina (2 129 km), Laos (238 km) og Thailand (2 416 km).[5] Landets høyeste fjell,Hkakabo Razi (5 881 meter), ligger helt i nord. Myanmars lengste og viktigste elv erIrrawaddy som er nesten 2 170 km lang. Majoriteten av Myanmars befolkning bor langs elven.[trenger referanse] Den største innsjøen erIndawgyi.Landets kystlinje er 1 930km lang.[5]
Det finnes mer enn hundreetniske grupper og undergrupper i Myanmar, hvorav de syv mest folkerike er: burmanere (som utgjør ca. 60 prosent av befolkningen), fulgt av shan-,karen-, chin-, kachin-, karenni-, mon- og arakan-(rakhine-)folkene. Disse syv etniske gruppene har hver sin (del)stat («fylke»).
Legg merke til at ordetburmaner refererer til en av de etniske gruppene, mens betegnelsenburmeser tidligere ble brukt om alle borgere av Burma. Burmaner handler altså om etnisitet og burmeser om nasjonalitet. De etniske minoritetene kalles derfor ofte ikke-burmanere. Mens 80-90 prosent av befolkningen i landet er buddhister, tilhører store deler av de etniske minoritetene kristendommen, islam eller hinduismen.
Rohingyaene er en etnisk folkegruppe som i hovedsak er bosatt iRakine, en delstat i den vestlige delen av landet. I 2018 var de 1,1 millioner, og de er i all hovedsakmuslimer. Gruppen har i lang tid blitt utsatt for forfølgelse og til dels brutal behandling av myndighetene i Myanmar. Myndighetene har nektet dem statsborgerskap siden de mener de flyttet til landet fra India og Bangladesh iden britiske kolonitiden.[7][8]
Karenfolket
Karen er et folkeslag og en fjellstamme iBurma (ca. 3 500 000 mennesker) ogThailand (ca. 400 000), av en total befolkning på 7 millioner. Karenfolket stammer opprinnelig fraTibet. De har kjempet for uavhengighet fra Burma siden31. januar1949, og denne dagen er derfor folkets «revolusjonsdag».
Folkegruppen har vært utsatt for flere overgrep fra styresmaktene. Den 11. april ble over 170 sivile drept i et luftangrep av myndighetene.
Det har bodd folk i den delen av Asia som vi i dag kjenner som Myanmar i mer enn 11 000år, men den første identifiserbaresivilisasjonen innenfor landets nåværende grenser oppsto trolig for omkring 5000–3500 år siden, daMonfolket begynte å migrere dit. De dannet sitt førstekongedømme (Suwannaphum) der (i et område som trolig tilsvarer dagensTanintharyi) omkring år 300 f.Kr. Fra midten av800-tallet dominerte Monfolket hele den sørlige delen av dagens Burma, samtidig som det i det nordlige Burma ble dannet løselige koalisjonsgrupper i form av småkongedømmer (småstater).
Burma var et uavhengig kongedømme helt til landet ble okkupert av britene og innlemmet iBritisk India i to omganger. Nedre Burma (kystområdene med byenYangon) på 1850-tallet, mens de indre delene av Burma med hovedstadenMandalay fortsatte som eget kongedømme under sin siste konge,Thibaw i 30 år til. Da ble britiske tropper og kanonbåter satt inn motMandalay. Kongen ble avsatt og deportert til eksil i India og hele landet ble formelt en del avbritisk India.Japan okkuperte landet underandre verdenskrig, menStorbritannia tok det tilbake i1945. Etter krigen var det et stort ønske i Burma om uavhengighet fra Storbritannia. GeneralAung San (far tilAung San Suu Kyi) hadde under krigen fått en sterk posisjon både som geriljaleder og politisk leder, og ledet forhandlingene med Storbritannia.Aung San hadde lyktes både med uavhengighetsforhandlingene, og landets mange politiske og etniske grupper hadde blitt enige om en konstitusjon. Like før uavhengigheten, under et regjeringsmøte bleAung San drept i et attentat. Landet ble uavhengig i1948, da som Unionen Burma medU Nu som statsminister. Økonomisk så situasjonen lys ut, med etBNP som ett av de sterkeste iAsia. Politisk var situasjonen mer ustabil. Store deler av landet var enten kontrollert av kommunistgeriljaen eller ulikeetniske grupper som ønsket løsrivelse fra unionen. Et militærkupp ledet av generalNe Win i1962 gjorde slutt på det demokratiske Burma. Ne Win ledet landet i 26 år, men i1990 ble demokratiske valg gjennomført.Aung San Suu Kyi og hennes partiNasjonalligaen for demokrati (NLD) vant valget suverent, men militærregimet nektet å gi fra seg makten, og styrer fortsatt landet med jernhånd. I1989 endret regimet landets offisielle navn fra Burma til Myanmar, samtidig som navnet på mange byer ble endret, som f.eks. hovedstaden som endret navn fra Rangoon til Yangon. Navneskiftet er omstridt, og bruken av Myanmar er fortsatt begrenset de fleste steder i verden. I norsk presse og dagligtale kalles landet normalt Burma, mensUD bruker Myanmar.
I november2005 annonserte militærjuntaen at landets hovedstad skulle flyttes fraYangon tilPyinmana.
Syklonen Nargis som traff Myanmar 2. mai 2008 er den verste naturkatastrofen i landets historie. Over 138 000 mennesker omkom, ifølge tall fra de burmesiske myndighetene.[10][11] Eistormflo gikk 40 km inn i landet langs elvaIrrawaddy.[11]
Burma var under militærstyre fra 1962 til 2011, fra 1988 til 2011 ledet av Det statlige rådet for gjenopprettelse av lov og orden (SLORC), som i 1997 skiftet navn tilDet statlige freds- og utviklingsrådet (SPDC).
Regimet ble kraftig anklaget for ikke å respektere menneskerettighetene. Motstand og politisk opposisjon mot regimet blir ikke tolerert.Aung San Suu Kyi ble valgt som statsminister i1990, men ble nektet å tiltre stillingen av militæret. Både hun og nestlederen i hennes parti,Tin Oo, har siden den gang tilbragt mesteparten av sin tid i husarrest.Aung San Suu Kyi satt sammenhengende i husarrest framai2003 og frem til 13. november 2010 -da hun ble løslatt. Siden slutten av1980-tallet har hun sittet i husarrest eller fengsel i til sammen 13 år.
I2005 ble det utgitt to fyldige rapporter om de vanskelige forholdene for Burmas rundt hundre ulike etniske minoriteter. Den britiske menneskerettighetsforskerenGuy Horton publiserte i mai den 600 sider tykke rapportenDying Alive, som bl.a. kartlegger tallrike og systematiske overgrep mot minoritetsfolkene som lever på flukt fra regjeringssoldater i grenseområdene mot Thailand. Denne rapporten dannet deler av grunnlaget for en annen viktig rapport, fraVáclav Havel og biskopDesmond Tutu, og til sammen bidro disse rapportene til at Burma for første gang ble formelt diskutert iFNssikkerhetsråd høsten 2005. Det ble for øvrig ikke vedtatt noen FN-resolusjon overfor militærjuntaen.
Enny grunnlov av 2008 banet vei for de sivile institusjonene, som kom sammen første gang i januar 2011 og fikk formell makt i mars 2011 da SPDC ble oppløst.
Til tross for at landetsparlament ogregjering av januar 2011 var dominert av representanter med bakgrunn fra militærjuntaen, gjennomførte de i løpet av 2011 en rekke reformer som ledet landet i en mer demokratisk retning.[12]
31. januar 2022 innførte USA sanksjoner mot Justisminister Thida Oo, høyesterettsjustitiarius Tun Tun Oo og lederen for landet antikorrupsjonskommisjon Tin Oo, - fordi dem mener at de tre har vært tett involvert i det som om tales som den politisk motiverte rettsforfølgelsen av Myanmars sivile leder, fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.[15]
Etter militærkuppet, - er antallet massakrer økt i hyppighet, - og antall.[16][17] En av de verste enkelthendelsene skjedde den 11. april 2023. Da ble over 170 sivile drept i et flyangrep mot en folkesamling i landsbyen Pazigyi i den nordligeSagaing-regionen.[18] Angrepet ble utført med et jetfly som slapp en bombe midt i folkemengden. Like etter kom det et angrep med helikopter. Rundt 800 skal ha vært samlet for å feire åpningen av en administrasjonsavdeling til en frigjøringsgruppe som er i opposisjon til de militære myndighetene i landet. Over 30 av ofrene var barn.[19]
Myanmar er delt inn i 14 administrative enheter, syv av disse kalles delstater og syv kalles regioner (tidligere divisjoner)[20]. Regionene har en majoritetsbefolkning av burmanere, mens delstatene har andre folkegrupper i majoritet.
Omkring 40 prosent av Myanmars befolkning tilhører en av de over hundre etniske minoritetene i landet. Forholdet tilThailand er anstrengt på grunn av varig uro og uenighet om grenseområdene mellom landene. I grenseområdene foregår det stadig kamper mellom opprørssoldater fra karen-folket og burmesiske regjeringsstyrker. Dette har ført til en strøm av karen-flyktninger til Thailand, som i2004 offisielt huset 180 000 karenske flyktninger.
Illegal grensekryssing (bl.a. i forbindelse med narkotikasmugling) forekommer hyppig over grensen mellom Thailand og Myanmar.
Objektivitet: Denne seksjonensobjektivitet er omstridt.Obs!Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.
Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. Denne seksjonen Du kan hjelpe med åoppdatere artikkelen. Artikkelensdiskusjonsside kan inneholde mer informasjon.(januar 2012)
De militære har stått bak omfattende brudd på menneskerettighetene gjennom 70 år med borgerkrig. Verst går det ut over Burmas mange minoriteter. Flere menneskerettighetsrapporter viser at det foregår omfattendeetnisk rensing i Burma. Et eksempel er Shan-folket som holder til i Øst-Burma. Flere hundre tusen av shanbefolkningen har flyktet over grensen til Thailand, som nekter å gi dem status som flyktninger. De oppholder seg dermed ulovlig i landet, må leve i skjul og kan ikke sette opp permanente flyktningleirer.
I 2001 ga kvinneorganisasjonenSWAN –Shan Women's Action Network ut rapporten «Licence to Rape» om hvordan den burmesiske hær bruker voldtekt som et våpen mot sivilbefolkningen. Rapporten dokumenterer 625 voldtekter mellom 1996 og 2001. Andre rapporter har senere vist at dette er en omfattende og organisert strategi som også brukes mot andre etniske minoriteter i Burma.
Myanmar har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.[21]
Statlige medier i Myanmar meldte natt til 25. juli 2022 at militærjuntaen i landet hadde gjennomført fire henrettelser; de første siden 1988. Etter at militærjuntaen kom til makten i februar 2021 og begynte å slå ned på aktivister hadde det blitt avsagt over hundredødsdommer, men henrettelsene i juli 2022 var første gang noen av disse dødsdommene ble fullbyrdet.
To av de fire henrettede var de kjente demokratiaktivistene Kyaw Min Yu (53) og Phyo Zeya Thaw (41). Begge to satt også fengslet forrige gang Myanmar ble styrt av en militærjunta, men ble benådet og sluppet fri under landets reform i 2012. Yu satt i fengsel i 18 år. Tidligere i 2022 fikk begge dødsstraff av en militær domstol, etter å ha blitt tiltalt for å ha hatt omgang med terrororganisasjoner.
De to andre som fikk dødsdommen fullbyrdet var Hla Myo Aung og Aung Thura Zaw. De ble den 12. april 2022 dømt til døden etter å ha blitt beskyldt for å ha torturert og drept en kvinne som de hadde mistenkt for å jobbe som informant for militæret.
Myanmar er fortsatt etjordbruksland, mer enn 70 % av befolkningen livnærer seg av et lite effektivisert jordbruk. Andre sektorer har derimot nytt godt av investering og produktivitetsvekst, slik atbruttonasjonalprodukt per innbygger har blitt nesten femdoblet fra 296 US dollar i 2006, til 1.195 US dollar i 2015. Fordelingen av landets inntekter og formue er likevel fortsatt svært skjev, og en stor andel av befolkningen lever i fattigdom uten tilstrekkelig tilgang til helsestell og utdanning. Statsbudsjettet var i2016 på bare 17 milliarder dollar, grunnet lav skatteinngang med store verdier som kanaliseres gjennom illegale markeder, smugling, og militært eierskap. Forsvaret trekker 28-29 prosent av statsbudsjettets utgiftsside, mer enn kostnadene til utdanning og helse sammenlagt.[22]
Landet er rikt på naturressurser sompetroleum,naturgass,metaller ogmineraler, samttømmer som er en stor eksportartikkel. Det finnes bådeolje og naturgass langs kysten og på sokkelen i sør, og størst blant operatørene er thailandskePPT, kinesiskeSinopec ogCNPC, malaysiskePetronas, franskeTotal SA, og italienskeEni. OgsåStatoil har en mindre eierandel in en petroleumsblokk. Inntektene blir kanalisert til Staten via det helstatlige distribusjons- og foredlingsselskapetMOGE, som har eierskap i noen mindre petrokjemiske anlegg.
Vannkraft er en viktig energikilde, det er bygget ut betydelige vannkraftressurser langsIrrawaddy og andre vassdrag, med teknisk bistand fra Kina. Etter lokale og internasjonale protester ble utbyggingen avMytisone-dammen stoppet i2016. Andre store investorer innenfor utbygging av energisektoren er thailandskeEGAT ogToyo-Thai, koreanskeDaewoo, og japanskeMitsubishi. I2013 åpnet landet for utenlandske investeringer innenfortelekommunikasjon, og lisenser ble tildelt det qatarske selskapetOoredoo, ogTelenor. I2016 ble det også utløst en fjerde mobillisens som ble tildelt vietnamesiskeViettel i konsortium med et militært eid selskap fra Myanmar. I2015 ble det også gitt lisenser til seks utenlandskebanker.
Fram til reformene startet i2012 var økonomien tett knyttet tilKina, som foretok investeringer i Myanmar og stod for det meste av utenrikshandelen. Etter at generalene satte i gang demokratiseringsprosessen, opphevetEU ogNorge sanksjonene mot Myanmar i2013, og USA opphevde sine sanksjoner i2015. Dette medførte at de direkte investeringene fra utlandet gradvis ble dreiet fra Kina i retning av andre land, hvorSingapore,Japan,Thailand ogHongkong er store investeringsland.[23]
Militæret eier fortsatt landets største selskaper ogkonglomerater, og dominerer helt sektorene tømmerhogst, gruver, våpenproduksjon, bygg og anlegg, drift av havner og flyplasser, og det meste av gruveindustrien. Det statlige oljeselskapet MOGE er landets største selskap, etterfulgt av de militære konglomerateneMyanmar Economic Holdings (MEHL), ogMyanmar Economic Corporation (MEC). Andre store selskaper erHtoo Group,Kanbawza (som også driver en bank),My Gems,Max Myanmar,IGE Group, ogDagon Group. Hvert av disse selskapene sysselsetter mange tusen ansatte og er engasjert i nær sagt alle næringer, også turisme.
Landet er blant verdens to største produsenter avopium, ognarkotikahandelen har vært en viktig finansiering viktig både for opprørsgrupper og de militære. Det foregår også mye uregistrert handel medJade og andre mineraler og edelstener. En storkobbergruve iLetpaduang har blitt overtatt av det kinesiske selskapetWanbao. Myanmar scorer svært lavt på globale rangeringer for styresett og korrupsjon.
Siden 1992 har myndighetene i Burma oppfordret til turisme. Før den tid var det kun mulig å få visum for en uke. Årlig mottar landet rundt 750 000 turister, flesteparten fra Asia.[trenger referanse] Den vanligste måten å reise til Burma er med fly. Det går ruter til Yangon fraSingapore,Bangkok,Bangladesh,Jakarta,Kunming,Calcutta ogMoskva[37]
Deler av landet er stengt for turister, og det anbefales ikke å prøve å besøke stengte områder. Myndighetene er tungt inne i turistindustrien, og har utviklet «resorts» langs kysten. Kjente områder erNgapali Beach,Ngwe Saung og The Bayview Beach Resort.Bagan, som er et arkeologisk område med mer enn 4 400 pagoder, er et yndet sted for turistene. Det samme gjelderInle lake ogMandaly.Veinettet i Burma er til dels svært dårlig, så den beste måten å reise rundt i landet er med fly.Alle internasjonale banker er nå[når?] ute av landet, derfor er bruk av kreditt- og bankkort kun mulig ved svært få hoteller, og en må veksle dollar inn i lokal valuta.
FrihetskjemperenAung San (1915–1947) er særlig kjent for å ha forhandlet frem Burmas selvstendighet fraStorbritannia i 1947.
Aung Sans datterAung San Suu Kyi (1945–) ble kjent internasjonalt som demokratiforkjemper, og ble tildeltNobels fredspris i 1991. Hun ble løslatt fra husarrest iYangon etter 15 år 13. november 2010. Hun var statsminister i Myanmar fra 6. april 2016 til 1. februar 2021 da hun og presidentWin Myint ble avsatt i etmilitærkupp ledet av generalMin Aung Hlaing.[38] Fra 2016 ble hun møtt økende kritikk fra utlandet, særlig på grunn av hennes rolle i behandlingen avrohingya-folket.[39][40][41] Hun ble også fratatt en rekke internasjonale priser hun hadde mottatt som demokratiforkjeper.
U Nu, også kjent somThakin Nu (25. mai 1907–14. februar 1995) var Burmas første statsminister og en av de ledende politiske aktørene i det 20. århundre. Han var statsminister nesten sammenhengende mellom 1948 og 1962. Avsatt i et militærkupp i 1962.
General Thura Tin Oo (født 3. mars 1927 iPathein), en pensjonert general, var tidligere øverstkommanderende for Burmas væpnede styrker og en høyt dekorert soldat, demokratiforkjemper og nestleder i NLD. Han har sittet i husarrest nesten uavbrutt siden 1988.
Charm Tong er en menneskerettighetsaktivist fra Shanfolket, som flyktet fra Burma tilThailand som seksåring. Hun har blitt internasjonalt kjent for sin innsats for å bedre forholdene for flyktningene fra Burma i Thailand og kvinners rettigheter. Hun vantStudentenes Fredspris i 2007.
Den engelske forfatteren som er kjent under pseudonymetGeorge Orwell var i unge år var britisk politimann i Burma. Erfaringene derfra skrev han om blant annet i bokenDager i Burma.
^«The World Factbook — Central Intelligence Agency».www.cia.gov (på engelsk). 2016. Arkivert fraoriginalen 4. november 2010. Besøkt 10. september 2017. «religion estimate is based on the 2014 national census, including an estimate for the non-enumerated population of Rakhine State, which is assumed to mainly affiliate with the Islamic faith (2014 est.)»
.svg)
.png)
.svg)
