Musikkteori er den del avmusikkvitenskapen som søker å beskriveteorien som ligger til grunn formusikkens natur. Begrepet brukes ofte brukt som en samlebetegnelse for en rekke læreemner innen musikkutdanningen iVesten, eksempelvisnotelære,harmonilære,satslære og annet.
I musikkteorien systematiseres og analyseres elementer somrytme,harmoni,melodi og struktur. Musikkteorien er ofte rettet mot de mønstre og systemer de fleste komponisters arbeider etter. Musikkteoretiske prinsipper danner basis for en stor del av den musikken vi hører i dag.
En melodi er en rekke toner; i vestlig musikk har de fleste melodier utgangspunkt i kjenteskalaer ogmodale skalaer. Tonene i en melodi kan være av ulik høyde og lengde. Ofte består en melodi av gjentattemotiver ogfraser.
En tone harhøyde, varighet ogklangfarge. Tonehøyden bestemmes av lydbølgenes frekvens; tonenA er definert av frekvensen 440Hz. Avstanden mellom to toner kalles etintervall. Det viktigste intervallet er mellom en tone og en tone med dobbel frekvens –oktav – slik at 440 Hz og 880 Hz begge er A. I vestlig musikk deles en oktav inn i 12 likehalvtoner; mønstre av halvtoner og heltoner (to halvtoner utgjør en heltone) danner enskala i oktaven. De vanligste skalaene erdur ogmoll; disse erdiatoniske skalaer.
Itonal musikk brukesfaste fortegn til å defineretonearten i musikken. Tonearten avgjør hvilken skala som brukes. Åtransponere et stykke musikk fra tonearten C-dur til tonearten D-dur vil være å gjøre alle tonene tohalvtoner høyere. Selv om de fleste instrumenter som brukes i vestlig musikk ertemperert stemt, noe som fører med seg at tonene vil være i nøyaktig det samme forholdet til hverandre som før transponeringen, kan en transponering endreklangen fordi tonene flyttes i forhold til instrumentets rekkevidde, og det kan gjøre det teknisk vanskeligere eller enklere for musikeren. For lytteren kan en transponering gå ubemerket hen. Særlig i pop, rock og folkemusikk er det vanlige å transponere musikk etter ferdigheter og behag.
EtIntervall er en beskrivelse av avstanden i høyde mellom to toner i en skala eller akkord.
Med utgangspunkt i C:
Et intervall kan altså være stort/lite, rent, eller forminsket/forstørret.
Rent intervall kan også være forstørret (#) eller forminsket (b). Eks. Tritonus som er en forstørret kvart/ forminsket kvint (navnet avhenger av notasjonen). Mens et intervall som er stort eller lite kan ikke være rent.
Rytme er lyder organisert itid. Rytmen deler tid inn i regelmessige enheter, kalttakter.Taktarten angir hvor mange slag det er per takt. Gjennom små endringer i varighet og endringer i styrke kan man legge vekt på ulike slag i takten. For eksempel legger man i en vanlig vals (3/4-takt) trykket på det første slaget i hver takt.Synkoperte rytmer er rytmer som legger vekt på "uventede" slag, eller legger vekten mellom slag.
Harmoni finnes når to eller flere toner klinger sammen. To toner i samklang kalles en dyad. Tre eller flere toner i samklang kalles enakkord. I en skala er det visse tonetrinn som bestemmer akkordens egenskap og funksjon; i vestlig musikk er det tredje og syvende trinn i skalaen. Avstanden mellomgrunntonen og tredje trinn avgjør om akkorden er endurakkord eller enmollakkord, mens avstanden mellom grunntonen og syvende trinn bestemmer akkordens funksjon i en akkordrekke.
Melodier blir ofte skrevet i forhold til harmoniene som akkompagnerer dem, slik at det skapes vekslende konsonans og dissonans. Studiet av samklangene kallesharmonilære.
Satslære er et musikkteoretisk fag, hvor man lærer om enkomposisjons sats, dvs. hvordan tonene i et musikkverk er satt sammen for å danne en helhet. Ved hjelp av ulike klangstablinger og lineære stemmeføringer etter ulike typer harmoniske progresjoner, får man forskjellige typer sats. Satslære er således et håndverk, som er viktig innenkomposisjon ogarrangement. Klassisk satslære beskriver mange regler for hva som er "lov" og ikke i en komposisjon. Det å skrive en annenstemme til en melodi kalles å harmonisere, da man ut ifra noen spesielle prinsipper setter inn toner som lyder godt til den gitte melodi.
Enkonsonans er en samklang, harmoni eller akkord som regnes å være stabil, i motsetning tildissonanser, som regnes å være ustabile. En annen, mindre presis definisjon er «behagelige lyder» i motsetning til «ubehagelige lyder». De konsonanteintervallene deles i to: rene og store. De rene intervallene erprim,oktav,kvart ogkvint. De store intervallene ersekund,ters,sekst ogseptim. Dissonante intervaller vil ha et behov for å gå over i mer konsonante intervaller, og kan slik bidra til å skape og utløse spenning i musikken. Med utgangspunkt itonearten kan man beskrive hvilken plass tonene og klangene fyller i en komposisjon, en slik rolle kalles endiatonisk funksjon. Musikkteoretikere kan foreta enfunksjonsharmonisk analyse for å finne den harmoniske dynamikken i musikkbildet.
Man kan gi en beskrivelse av lydbildet ellerteksturen i et musikkstykke. Det vanligste kriteriet er antallstemmer, men musikken kan og beskrives med adjektiver som "tung", "lett", "åpen", "myk" og "hard". En melodi kan være monofon (én stemme) eller polyfon (flere stemmer).
Form viser til den overordnede strukturen i et stykke.Fuge,sonata-allegro,kanon ogrondo er vanlige former i klassisk vestlig musikk. En form består av seksjoner som består avfraser. Moderne musikk som rock, pop, folk og jazz har utviklet sine egne former.
Musikalsk analyse forsøker å svare på spørsmålet "Hvordan virker denne musikken?"
Den teoretiske tilnærmingen til musikk blomstret med den klassiske musikken.
I det tjuende og tjueførste århundre har det utviklet seg en rekke nye sjangre som hver har sine tradisjoner; ijazz brukes musikkteori, som i klassisk musikk, til å analysere og forstå musikken, men teorien er også et hjelpemiddel til improvisasjon, og musikkteori knyttet til jazz er således ofte mer praktisk rettet.
Musikkteorien beskjeftiger seg og med ulike måter å notere musikk grafisk.Notelære gir et overblikk over den mest utbredte formen formusikknotasjon. Notasjon har til hensikt å fortelle hvordan musikken skal gjenskapes.
Helt sidenPythagoras oppdaget forholdet mellom frekvensene til ulike tonehøyder, har man bruktmatematikk til å analysere musikk, med utgangspunkt i svingningstall.
Evnen til å gjenkjenne tonemønstre og toner ved hjelp av hørselen og ikke ved hjelp avnoter er et viktig hjelpemiddel for musikere.Relativt gehør er langt vanligere og enklere å tilegne seg ennabsolutt gehør.
