Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Musikal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Musikal (også kaltmusical ellermusikkteater) er endramaform som kombinerersang,dans og taltdialog. Den er nært beslektet medopera ogoperette. All musikk i en musikal bruker vanligvis å være nedskrevet i etpartitur (på engelskscore) mens de talte replikkene finnes i etmanus (på engelskbook). Musikaler blir skrevet og spilt over hele verden, men teatrene påBroadway iNew York ogWest End iLondon dominerer fortsatt.

Lengden på en musikal varierer, men det vanligste er forestillinger som varer i to til tre timer og er delt opp i to akter med en pause imellom. En typisk forestilling inneholder 15 til 20 sangnumre av varierende lengde (vanligvis tre til seks minutter), i tillegg til akkompagnert dialog og et antall kortere repriser av tidligere sanger. Sangnumrene blir gjerne kombinert med dans, mens enkelte musikaler inneholder frittstående dansenummer.

Det er vanlig å la sangnumrene komme på følelsesmessige høydepunkter i historien, og de hjelper dermed til med å drive handlingen videre. En sang i en musikal vender seg enten til en annen på scenen (som i vanlig dialog) eller direkte mot publikum. Sangen kan i noen tilfeller også værediegetisk, det vil si at den også oppfattes som en sang av karakterene i handlingen, ikke bare for publikum. Det finnes mange unntak fra disse konvensjonene, for eksempel finnes det musikaler som er gjennomkomponerte (somLes Misérables,The Phantom of the Opera ogCats) eller er obskure musikaler (somAssassins).

Historie

[rediger |rediger kilde]

Musikalen frem til 1970

[rediger |rediger kilde]
Richard Rodgers (venstre) ogOscar Hammerstein II (høyre) medIrving Berlin (i midten)

Musikalen har røtter i en rekke typer musikkspill gjennom historien, helt fra det greske teateret via renessansenscommedia dell'arte, 1700-talletsvaudeville og 1800-talletsrevyer. Musikalen vi kjenner i dag utviklet seg imidlertid hovedsakelig fraoperaen ogoperetten. Den begynte å finne sin form iUSA tidlig på 1900-tallet, til å begynne med mer som et musikkspill eller en revy uten vekt på et særlig godtplott. Den første produksjonen som ligner dagens musikal varShow Boat fra 1927 avJerome Kern ogOscar Hammerstein II, med en komplett integrasjon av manus og partitur. Etter dette fulgte flere kjente musikaler somKurt WeillsTolvskillingsoperaen (1928),Cole PortersAnything Goes (1934) ogGeorge Gershwins mer operalignendePorgy and Bess (1935).

Musikalens gullalder, som regnes fra 1940- til 1960-tallet, var den klassiske musikalens oppblomstringstid. I denne perioden ble det produsert en rekke musikkteaterstykker av blant andreRodgers og Hart,Weill ogGershwin,Cole Porter ogIrving Berlin.Richard Rodgers ogOscar Hammerstein IIsOklahoma! fra 1943 regnes ofte som den første fullverdige musikal[av hvem?], i det den også integrerer dans fullstendig og har et virkelighetsnært plott. Andre komponister som fulgte og videreutviklet den klassiske musikalen varLeonard Bernstein,Irving Berlin ogStephen Sondheim.

1950-tallet ble et viktig tiår for utviklingen av den klassiske musikalsjangeren[1] med verker som Frank Loesser og Abe BurrowsGuys and Dolls (1950), Alan Lerner og Frederick LoewesMy Fair Lady (1956) ogLeonard Bernstein,Stephen Sondheim ogArthur Laurents'West Side Story (1957). Sistnevnte introduserte den velkjente historien fraShakespearesRomeo og Julie tilNew Yorks gater, hvor rivaliserende familier ble byttet ut med rivaliserende gjenger. Musikalen fikk en treg start blant publikumerne, selv om den fikk gode kritikker fra anmeldere, og tapte tilskuere til fordel forThe Music Man avMeredith Willson som også hadde premiere i 1957. 1950-tallet avsluttes medRodgers og HammersteinsThe Sound of Music (1959), som sammen medfilmen fra 1965 har blitt en av historiens mest populære musikaler.

På 1960-tallet dukket det nye navnet Jerry Herman opp på musikalhimmelen. Herman rullet ut flere populære musikaler i løpet av dette tiåret, somMilk and Honey (1961),Hello, Dolly! (1964) ogMame (1966). Herman skrev ogsåLa Cage aux Folles som hadde premiere i 1983. Utover på 60-tallet ble sosiale utfordringer knyttet til etnisitet og religion viktigere, og musikaler som HermansMilk and Honey og tidligere nevnteWest Side Story, i tillegg til andre verker somBlitz! (1962) ogSpelemann på taket (1964), ble viktige støttespillere i den sosiale kampen for rettigheter. Mot slutten av 60-tallet ble musikalene mer og mer etnisk inkluderende, og skuespillere med forskjellig etnisk bakgrunn begynte nå å kunne ta over roller for hverandre.[2] Homofili begynte også å bli diskutert mer åpnelyst gjennom musikaler somHair (1967) ogLa Cage aux Folles, og musikaler fra senere tiår somRent (1996) ogHedwig and the Angry Inch (1998).

Musikalen fra 1970 til 2000

[rediger |rediger kilde]
Der König der Löwen, en tysk produksjon avThe Lion King, på Theater im Hafen iHamburg

Utover på 70-tallet, med røtter tilbake til blant annetHair fra 1967, ble rock mer og mer populært i musikaler.[3]Richard O'BriensThe Rocky Horror Show (1973), ogAndrew Lloyd Webber ogTim RicesJesus Christ Superstar (1970) ogEvita (1976), er eksempler på rockemusikaler fra dette tiåret. Noen av disse begynte somkonseptalbum og ble kaltrockeoperaer. Dette var tilfelle for bådeJesus Christ Superstar ogEvita, samtBenny Andersson,Björn Ulvaeus ogTim RicesChess fra 1984. I 1975 ble dansemusikalenA Chorus Line utviklet av James Kirkwood Jr., Nick Dante, Marvin Hamlisch og Edward Kleban. Musikalen ble basert på hundrevis av timer med opptak fra terapitimer med ensembleartister som virket på Broadway, og flere av skuespillerne som selv hadde deltatt i disse timene spilte enten versjoner av seg selv eller av sine medspillere da musikalen ble satt opp for første gang. Musikalen ble den lengstspillende musikalen på Broadway i sin tid, med 6 137 forestillinger. Den originale Broadway-produksjonen ble nominert til 24 priser og vant 21 av dem, inkludert niTony Awards og åtteDrama Desk Awards.

Videre gjennom 70-tallet ble det skrevet en rekke vellykkede musikaler som vek unna de tradisjonelle og til tider ensformige temaene fra musikalens gullalder. Mord ogforbudstiden ble utforsket i John Kander, Fred Ebb ogBob FossesChicago (1975), Stephen Schwartz'Pippin (1972) omhandler den historiske karakterenPippin, hans farCharlemagne og deres omreisende sirkustrupp, og handlingen iStephen Sondheims groteske musikalSweeney Todd (1979) utfolder seg i de mørke bakgatene i 1840-talletsLondon.

I 1981 dukket den nyemegamusikalen opp medAndrew Lloyd WebbersCats.[4] Denne nye musikalstilen gjorde stort inntrykk på bådeBroadway,West End og den internasjonale musikalscenen. Megamusikalene legger større vekt på storslåtthet enn klassiske musikaler, med utbredt bruk av effekter, teknologi og store budsjetter for å skape en spektakulær opplevelse. Andre megamusikaler som dukket opp på 1980-tallet varLloyd WebbersThe Phantom of the Opera (1986) ogClaude-Michel Schönberg og Alan BoubillsLes Misérables (1985) ogMiss Saigon (1989). Stephen Schwartz'Wicked fra 2003 er også en megamusikal som er verdt å merke seg. Megamusikalenes behov for store budsjetter og kommersiell suksess endret forventningene til musikaler blant det moderne publikum.

På 90-tallet begynte flere større selskaper å innta musikalscenen, mest merkbart Disney Theatrical Productions, et datterselskap avThe Walt Disney Company. Selskapet begynte å sette opp flere tidligereDisney-filmer på Broadway, først medBeauty and the Beast i 1994. Siden fulgte produksjoner somThe Lion King (1997),Tarzan (2006) ogAladdin (2011). Selv om musikaler i storskalaformat vokste i omfang mot slutten av 1900-tallet, var det fortsatt en rekke produksjoner med moderate budsjetter som fikk stor suskess både blant publikum og anmeldere, blant annetLittle Shop of Horrors (1982),Blood Brothers (1983) ogBat Boy: The Musical (1997).[5]

Musikalen fra 2000 til i dag

[rediger |rediger kilde]
Barack Obama møter ensemblet tilHamilton etter en av forestillingene i New York i 2015

På begynnelsen av 2000-tallet ble kreative og til tider uortodokse musikaler somUrinetown (2001),Avenue Q (2003),Spring Awakening (2006),Next to Normal (2009),The Book of Mormon (2011) ogHamilton (2015) store suksesser. Hovedbestanden besto dog av nyproduksjoner av eldre musikaler. Musikaladapsjoner av kjente verker ble også frekvent, med filmer somThe Producers,Hairspray,Legally Blonde,The Color Purple,Xanadu,Kinky Boots,Billy Elliot ogShrek som alle ble satt opp på musikalscenen.[6] Trenden gikk også den andre veien, fra scenen til skjermen, med en rekke filmatiseringer av kjente musikaler.

Etter atrealfilm-musikalen hadde vært så godt som død gjennom hele 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, med noen få unntak,[7] dukket det opp flere suksessfulle filmer somChicago (2002),ThePhantom of the Opera (2004),Rent (2005),Dreamgirls (2006),Hairspray,Enchanted ogSweeney Todd (alle i 2007),Mamma Mia! (2008),Nine (2009),Les Misérables (2012) ogInto The Woods (2014). Nyskrevnerealfilm-musikaler myntet på filmlærretet og TV-skjermen gjorde også en gjenoppblomstring utover 2000-tallet, med filmer somMoulin Rouge! (2001),High School Musical-filmene (2006–2008),Across the Universe (2007),Burlesque (2010),Pitch Perfect-filmene (2012–2017),La La Land (2016) ogA Star Is Born (2018). På slutten av 2010-tallet kom det også en kort men intens bølge avbiografiske musikalfilmer, medThe Greatest Showman (2017),Bohemian Rhapsody (2018) ogRocketman (2019) som de mest omtalte.

Jukeboxmusikaler, musikaler basert på sanger fra et band eller en artist, ble populære utover 2000-tallet. Etter oppskrift fra suksessenBuddy – The Buddy Holly Story, 1989-musikalen med musikk avBuddy Holly, ble en rekke nye verker produsert; disse inkludererMamma Mia! (1999, basert på sanger avABBA),We Will Rock You (2002, basert på sanger avQueen),Our House (2002, basert på sanger avMadness),Movin' Out (2002, basert på sanger avBilly Joel),Jersey Boys (2006, basert på sanger avThe Four Seasons) ogRock of Ages (2009, med klassiske rockesanger fra 80-tallet).

I 2010 kom den amerikanske serienSmash som følger det kreative teamet bakBombshell, en ny musikal omMarilyn Monroe, på deres vei mot Broadway. Serien har et lydspor bestående av både kjente popsanger og originale musikalsanger skrevet avMarc Shaiman og Scott Wittman, skaperne av blant annetHairspray (2002) ogCatch Me If You Can (2011). De originale sangene er skrevet som en del avBombshell, samtidig som de fungerer som et bakteppe for handlingen i selve serien. Tre år senere, i 2013, begynte den amerikanske kanalenNBC å produsere direktesendte TV-produksjoner av kjente musikaler, medThe Sound of Music Live! (2013),Peter Pan Live! (2014) ogThe Wiz Live! (2015). Andre TV-kanaler kastet seg også på trenden:ITV medThe Sound of Music Live (2015),Fox medGrease: Live (2016),A Christmas Story Live! (2017) ogRent: Live (2019) ogABC medThe Little Mermaid Live! (2019). Det siste tiåret har det ikke vært uvanlig at også TV-serier har blitt inspirert av denne sjangeren, med såkalte musikalepisoder. Vanligvis er det kun snakk om én episode eller én episode per sesong som blir lagd som musikalepisode. Serier med slike episoder inkludererBuffy, vampyrenes skrekk,Scrubs,Riverdale,Et syttitallsshow,Grey's Anatomy ogHotel Cæsar.[8]

Musikaler i Norge

[rediger |rediger kilde]

Blant Norges aller første musikaler regnes gjerneFifty-Fifty med musikk avEgil Monn-Iversen og tekst avJørn Ording ogØyvind Vennerød. Premieren fant sted påCentralteatret iOslo 17. januar 1957. I rollene var blant annetIngrid Vardund,Frank Robert ogThe Monn Keys. To nyere norske musikaler erAntons Villfaring fra 2002, med tekst avErlend Loe og musikk avJan Eggum, og filmmusikalenAlt for Egil (2004).Det Store Julespillet er en familiemusikal skrevet avPer-Kai Prytz og Harald Troøyen i 2007. Den ble første gang satt opp i Harstad kulturhus samme år, og har siden blitt satt opp hvert år før jul.Jokkes verdiløse menn var en musikal satt opp påTorshovteateret ogNationaltheatret i 2008.

I Norge satsetDet Norske Teatret, medEgil Monn-Iversen i spissen, relativt tidlig på musikaler. Teatret har blant annet satt oppLes Misérables,West Side Story,The King and I ogSpellemann på taket. Teatret satte også opp nyskrevne, norske musikaler somBør Børson Jr. ogUngen, begge skrevet avHarald Tusberg (tekst) ogEgil Monn-Iversen (musikk). Teaterets tradisjon med å sette opp musikaler har fortsatt frem til den dag i dag, de seneste årene med musikaler somJesus Christ Superstar,Cats,Next to Normal,The Book of Mormon ogCharlie og Sjokoladefabrikken. Det er i dag vanlig for mange teatre å sette opp musikaler med jevne mellomrom.Oslo Nye Teater har også etablert seg som en viktig musikalscene med forestillinger somChicago,My Fair Lady,Olsenbanden jr. på Cirkus,West Side Story,Spellemann på taket ogSingin' in the Rain. MusikalenMamma Mia! ble for første gang satt opp i Norge våren 2009 på det den gang nyeFolketeatret i Oslo. Siden har det blitt spilt en rekke store musikaler på Folketeatret, blant annetWe Will Rock You,My Fair Lady,Singin' in the Rain,Les Misérables ogThePhantom of the Opera (som også hadde norgespremiere).Egil Monn-Iversen satte også opp en rekke musikaler gjennom sitt eget selskap påChateau Neuf gjennom 80- og 90-tallet, parallelt med fortsatt satsing påDet Norske Teatret.Chateau Neuf satte eksempelvis oppThe Sound of Music,West Side Story,A Chorus Line,Sweeney Todd ogOliver. Produksjonsselskapet Kulturpotetene satte som de første[trenger referanse] i Skandinavia opp musikalen25th Annual Putnam County Spelling Bee i Oslo i september 2012.

I 2014 satteChristiania Teater opp musikalversjonen avSkjønnheten og Udyret, men teateret ble nødt til å slå seg selv konkurs, blant annet på bakgrunn av at publikumstallet på forestillingen ikke skal ha stått til forventningene. Produksjonen klarte derfor ikke å tjene inn igjen pengene de håpet på.[9] Det samme året ble ogsåDizzie Showteater lagt ned, samt atEdderkoppen Scene ble stengt for oppussing.[10]

Oslo Nye Teater satte opp musikalenPostkort fra Lillebjørn i 2012, med mange kjente låter avLillebjørn Nilsen. Teaterlaget iVerdal satte i 2015 opp en musikal,Vinsjan på kaia, basert på låter avDDE. På Forums scene iBergen ble musikalenEn natt forbi medJan Eggum låter satt opp i 2022.[11][12][13]

Norske musikaler på film

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^«Opening Nights».archive.nytimes.com. Besøkt 28. januar 2020. 
  2. ^Horn, Barbara Lee. (1991).The age of Hair : evolution and impact of Broadway's first rock musical. New York: Greenwood Press. s. 134.ISBN 0-313-27564-5.OCLC 23731518. 
  3. ^Wollman, Elizabeth L., 1969- (2006).The theater will rock : a history of the rock musical, from Hair to Hedwig. Ann Arbor: University of Michigan Press. s. 12.ISBN 978-0-472-02700-2.OCLC 655236119. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  4. ^Allain, Paul,.The Routledge companion to theatre and performance (Second edition utg.). London.ISBN 978-0-415-63630-8.OCLC 866766520. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)CS1-vedlikehold: Ekstra tekst (link)
  5. ^«Review of Bat Boy: The Musical at the Edinburgh Fringe on Broadway Baby».web.archive.org. 28. september 2007. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 28. januar 2020. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
  6. ^Eliza Berman (15. mai 2017). «On Broadway, It's Déjà Vu All Over – and Not Just for Groundhog Day».Time magazine: 51–52. 
  7. ^«1980s Film: Crazy World».www.musicals101.com. Besøkt 28. januar 2020. 
  8. ^«Musical Episodes Ranked From Showstopping to Show-Stopped (Photos)».TheWrap (på engelsk). 20. mars 2019. Besøkt 28. januar 2020. 
  9. ^Tobiassen, Markus (19. november 2014).«Christiania Teater er konkurs».www.dn.no. Besøkt 28. januar 2020. 
  10. ^«Teater i Stordalens hender».www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 28. januar 2020. 
  11. ^««Postkort fra Lillebjørn» er en kjærlighetserklæring til Oslo – og til Lillebjørn Nilsen. – LILLEBJØRN NILSEN – singer songwriter – Norway». Besøkt 12. oktober 2022. 
  12. ^«D.D.E-hits blir musikal».www.vg.no. Besøkt 12. oktober 2022. 
  13. ^Halmøy, Aksel Hallan (8. oktober 2022).«Hyller Jan Eggum-musikalen: – Kommer ut med et bredt glis rundt kjeften».Bergensavisen (på norsk). Besøkt 12. oktober 2022. 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]

Portal:Kunst

Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Musikal&oldid=23022580»
Kategori:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp