Muggsopp,mygl ellerskimmel ersopper som vokser sommycel og vanligvis produserer store mengdersporer, vanligvisukjønnede. Mugg er fremveksten av slike sopper påorganisk materiale. Det ser vanligvis ut som et loddent eller dunete lag og kan ha farger som sort, hvitt, grønt, gult og rødt, avhengig av arten.
Mugg kan vokse på matvarer i og utenfor lukkede beholdere, også ikjøleskap. De er ikkefotosyntetiske og trenger ikke sollys; faktisk kan sollys ofte drepe dem. Mugg trenger organisk næring og fuktighet.Xerofile muggarter trenger lite fuktighet.
Selv om mugg gjerne er et tegn på begynnende nedbrytning, blir enkelte muggarter kultivert, bl.a. iosteproduksjon og fremstilling avantibiotika.Penicillin er et velkjent antibiotikum som anvendes medisinsk motbakterier, og som produseres av muggsopp.
Utviklingen av muggsopp på en fersken over en periode på seks dager. Bildene er tatt med omtrent tolv timers mellomrom. Ferskenen tørker ut mens muggsoppen dekker overflaten.
Muggsoppene erflercellede organismer. De kan ha forskjellig form og har ofte navn etter utseendet. Dersom man ser på muggsopper i etmikroskop, kan man se mange lange tråder (hyfer). Hyfene lager et nettverk,mycel. Muggsoppen tar opp næringen igjennom hyfene. Muggsoppen formerer seg ved å danne sporer som blir spredd ut i omgivelsene.
Muggsopp kan forårsake allergiske reaksjoner, slik somhodepine, tretthet og flere såkalte «inneklimasykdommer».
Enkelte muggsopptyper kan gi alvorlig lungesykdom.
Muggsoppen vokser best i 20–30 °C, men de kan også vokse og formere seg i kjøleskaptemperatur. Noen arter kan vokse helt ned til –10 °C. De kan ikke vokse/leve i temperaturer over 60 °C, men sporene dør ikke før 70 °C, noen kan tilmed overleve enda høyere temperaturer. Helsefarligemykotoksiner fra muggsopp brytes ikke alltid ned ved koking på 100 °C.
Muggsoppene eraerobe, og vokser for det meste på overflaten av matvarene, menenzymer fra overflateveksten trenger inn i matvaren.
Muggsopp trives best når det er fuktighet til stede, men kan også vokse i tørre miljøer. De trives best i et svakt surt miljø, men formerer seg også ved pH-verdier helt ned mot 2. Derfor er ofte muggsopp grunnen til at syrnede produkter blir uspiselige.
Matvarer som er spesielt utsatt for muggsopp erfrukt,nøtter,korn,syltetøy,grønnsaker,surmelksprodukter,brød og noenkjøttprodukter.Korn,nøtter, kornprodukter ogbelgfrukter er også utsatte for muggarter som danner myktoksiner. Det er spesielt et problem ved utilstrekkelig tørking eller lagring under fuktige forhold. Den gifttypen kan også finnes i kjøtt og innmat fra dyr som har fått det i seg gjennom foret.
Oppbevarer man maten kjølig og i tett embalasje, er det lettere å unngå mugg. Tørre matvarer oppbevares tørt.Konserveringsmidler brukes i stor grad for å unngå mugg i industrielt bearbeidede matvarer.
Muggsopp kan gjøre mat uspiselig og helsefarlig. De farlige muggsoppene produserer giftstoffer (myktoksiner) som kan spre seg til hele matvaren, avhengig av konsistensen. Slike giftstoffer kan fremkalle alvorlig sykdom både akutt og på lang sikt. Det kan være vanskelig å identifisere myktoksiner i enkelte typer mat, f.eks. mel fra fuktig korn.
Fuktskader i bygninger vil vanligvis gi muggsoppvekst. Dette kan gi betydelige helseproblemer.Allergikere ogastmatikere er mest utsatt på grunn av det høye nivået muggsoppsporer isvevestøvet. I tillegg til sporer, produserer enkelte muggsopparter mykotoksiner.Luftveisirritasjoner,øyeirritasjoner og unormal tretthet er de vanligste plagene i innemiljøer med fuktskade. Enkelte personer opplever at plagene øker i fuktig vær. Kjelleraktig lukt og synlig fukt er gode indikasjoner på muggsopp, men ikke alle sopparter avgir lukt. Dyrkingstester av svevestøvet er trolig den sikreste måten å påvise om det er muggsopp i inneluften.
For å fjerne muggsopp i innemiljøet, må det underliggende fuktproblemet løses. Fuktproblemer kan ha mange årsaker som f.eks., vanninntrenging gjennom kjellermuren, lekkasje fra tak, lekkasjer fra vannrør og kondens mot kalde flater i konstruksjoner med lav isolasjonsevne. Den svenskeSlöjd- och byggnadsvårdsföreningen har beskrevet hva slags materialer og konstruksjon som trengs for å sørge for god utluftning ved bygging og etterisolasjon av bygninger, for å motvirke fuktprpblemer.[1]
Etter at fuktproblemet er løst, må alt mugg- og råteskadet materiale inkludert isolasjon skiftes. Overflatesopp kan forsøkes fjernet medhydrogenperoksid eller mindre miljøvennligklor. Ved fortsatte allergiplager etter muggsanering, kan det være nødvendig å ozonbehandle bygningen for å bryte ned luktstoffer og mykotoksiner som har festet seg til porøse overflater, møbler, tekstiler, o.l. Det er ikke dokumentert at slik kjemisk behandling har noen positiv helseeffekt.
Muggsopp i arkivet er et alvorlig problem både for selve arkivmateriale og for personer som håndterer det. Muggsopp på papirarkiv gir kosmetiske endringer (misfarging mm), bryter ned papirets struktur og forkorter papirets levetid.
Gjennom forebyggende konservering er det mye man kan gjøre for å forebygge at et muggproblem oppstår i arkivet. Målet med forebyggende konservering er å forhindre eller redusere nedbrytingen av materialet. Fra en arkivinstitusjons ståsted vil kontroll med materialet i alle ledd, fra eiers arkivlokaler, ved deponering/mottak (slik at vi ikke tar mugginfisert materiale inn i magasinet) og under oppbevaring i arkivdepot, være det optimale. For å oppnå dette trengs det kunnskaper, opplæring og klare rutiner.
Den norskeArkivforskriften stiller krav om at arkivlokalet skal gi arkivmaterialet vern mot vann, fuktighet og påvirkning av klima og miljø, at det skal være stabilt klima i arkivlokalet og at arkivlokalet skal ha fast tilsyn og renhold.
Imatproduksjonen blir mugg brukt til å få en spesiell smak eller konsistens på enkelte matvarer. Muggsopp blir blant annet brukt i produksjonen avost. For eksempel blir muggsoppen smurt på overflaten avhvitmuggost. Enzymene som muggsoppen skiller ut, er nødvendige for modningen av osten.
Noen typer muggsopp produserer antibiotika. Mest kjent erpenicillin, som produseres av muggsoppenPenicillium chrysogenum (tidligere kjent somPenicillium notatum).
