| Mott | |||
|---|---|---|---|
 Humlebolvoksmott hann (Aphomia sociella) med den karakteristiske «M» på ryggen Foto: Magne Flåten | |||
| Nomenklatur | |||
| Pyralidae Latreille,1802 | |||
| Populærnavn | |||
| Mott, halvmøll, pyralider | |||
| Hører til | |||
| Pyraloidea,Obtectomera,Apoditrysia,Ditrysia,Heteroneura, sommerfugler, insekter | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 6000, 60 i Norge | ||
| Habitat: | terrestrisk, larvene vanligvis i gress-stengler | ||
| Utbredelse: | alle verdensdeler utenom Antarktis | ||
| Inndelt i | |||
Mott (Pyralidae) er en artsrik familie avsommerfugler. De har også vært kjent somhalvmøll ogpyralider på norsk. Navnetmott blir på noen dialekter brukt om møll generelt. Inntil nylig var det vanlig også å regne familien gressmøll (Crambidae) til denne familien, men den blir nå vanligvis skilt ut som en egen familie, hovedsakelig på grunnlag av hørselsorganenes bygning. De fleste av mottene er små til middelsstore, grå eller brunlige sommerfugler, men det finnes også ganske store og fargerike arter.
Små til store møll (vingespenn 10 – 150 mm, de fleste under 60 mm), ofte bleke eller grålige på farge, men noen mer fargerike. Kroppen er slank til ganske kraftig, hodet forholdsvis lite med runde, utstående fasettøyne. Labialpalpene er vanligvis forholdsvis lange, antennene middels lange og trådformede. Sugesnabelen er vanligvis velutviklet, kledt med skjell ved roten. Forvingene er avrundet trekantede, ofte nokså smale, bakvingene brede og avrundede, og bæres ofte sammenfoldet når sommerfuglen hviler. Beina er forholdsvis lange og slanke.Larvene er vanligvis tykke og sylindriske, med korte bein og sparsomme, korte hår, som oftest hvite.
Mottenes larver kan finnes i mange ulike miljøer.Voksmøll (Galleriinae) lever i bikuber og vepsebol der larvene spiser av bolene eller vokskakene. Mange arter spiser tørre plantedeler, for eksempel frø, og kan gjøre stor skade i korn, nøtter, mel eller lignende. Disse har gjerne blitt transportert over hele Jorden med handel, men kan gjerne bare greie seg innendørs i Nord-Europa.Melmøll (Ephestia kuehniella),kakaomøll (Ephestia elutella),Pyralis farinella ogPlodia interpunctella er særlig brysomme. Noen arter i slektenLaetilia (Phycitinae) er rovdyr som lever avskjoldlus (Coccoidea), og noen medlemmer avChrysauginae lever imaurtuer. Tre søramerikanske slekter iChrysauginae er knyttet tildovendyr. De voksne møllene lever i dovendyrenes lurvete pels, og larvene utvikler seg i gjødselen de legger fra seg på bakken. Noen arter iPhycitinae har blitt brukt i biologisk kontroll avkaktus, særlig kjent erCactoblastis cactorum som ble innført fra Amerika til Australia og der effektivt kontrollertefikenkaktus (Opuntia sp.) som hadde tatt over store områder.De fleste mott-artene har larver som lever på eller i levende planter.
Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.
NettsidenNorges sommerfugler:[1]
